Løven og hvalen - poesi av Kamilla Davis

Noen kjenner kanskje Kamilla Davis som flyvertinnen som bor i Lillestrøm og er låtskriver og rapartist. Løven og hvalen er hennes debut som forfatter, og jeg føler på meg at dette er ikke siste gangen vi hører fra henne i bokform.

Forlaget om boken:
Ved bruk av elementene fra dyreverdenen forteller Løven og Hvalen en dramatisk historie om to kongelige skapninger i hvert sitt rike. Gjennom jord og himmel, storm og farger, kjemper ordene om å finne ut hva meningen med livet er.

Forlag: Prego Mobile

Utgitt: 2018

Sider: 109

Kilde: Leseeksemplar

Selv om det er hetebølge og tidevannsbølge samtidig, skremmer ikke vinden meg.


Ved lesingen av Løven og hvalen fikk jeg atter en gang bevist hvor viktig det er med den rette sinnsstemningen når en leser poesi. Tilfeldighetene ville ha det til at jeg måtte starte flere ganger på denne boken, men når jeg en lørdag hadde noen timer helt for meg selv, gikk det som en lek.

Dette er en nydelig samling dikt, som henger sammen med en rød tråd, som dog glapp av syne av og til. Noen av diktene treffer meg rett i hjertet, sånn som det over her, mens med noen trengte jeg litt tid på å fundere over hva som blir sagt. Som den gjennomvåte bergenser jeg til stadighet er, fenget tittelen på dette diktet meg:


EVIG REGN

En midnatt. Tre milliarder raketter og to hender som holdt meg fast så jeg ikke skulle fly vekk. Men jeg fløy likevel. Og ingen har klart å fange meg siden.


Flere av diktene gjorde dypt inntrykk på meg, som Et siste farvel og Cavalier, som begge er mørke og triste.

I noen av diktene er det løven eller hvalen som er fortellerstemmen, men de fleste virker som de springer ut fra en menneskelig sjel. For meg handler ikke dikt om å tolke og forstå, men om å lese med noe annet enn hjernen.

Siden Kamilla Davis er rapartist, antar jeg at noen av strofene hennes er brukt i tekster som er fremført på en helt annen måte enn mellom to permer, kanskje, kanskje ikke. Jeg likte i alle fall det jeg leste, og håper å høre mer fra henne.