tirsdag 11. desember 2018

Hva visste hjemmefronten? - ny sterk dokumentar fra Marte Michelet

Etter å ha lest Marte Michelet sin bok Brageprisvinnende bok Den største forbrytelsen, var det ikke tvil om at jeg ville lese det siste hun har skrevet. En skulle tro at jødespørsmålet og andre verdenskrig for lengst er utdebatert, men tro meg, det som kommer frem her vil du vite!

Forlaget om boken:
Berlin, 1941. Høyt oppe i naziregimet er juristen Helmuth James von Moltke del av en tysk gruppe som aktivt motarbeider Hitler. Når han får informasjon om hvilken skjebne som venter jødene, setter han i gang et livsfarlig dobbeltspill.

Samtidig, i Norge, har den norske motstandsbevegelsen klart å bygge opp en slagkraftig organisasjon. Men hva får hjemmefronten egentlig vite om de kommende jødedeportasjonene fra Norge?

773 norske jøder ble sendt til de tyske dødsleirene. Den etablerte fortellingen har i alle år vært at aksjonen kom som lyn fra klar himmel og at hjemmefronten gjorde alt som sto i dens makt for å redde jødene. I «Hva visste hjemmefronten?» blir denne fortellingen for første gang kritisk undersøkt.

Utgangspunktet for denne boken synes å være en uttalelse som Gunnar Sønsteby kom med til Ragnar Ulstein i 1970. Da Ulstein spurte om hvordan Sønsteby kom borti jødeaksjonen i 1942, svarte han: Ja, vi kom borti dette tre måneder før dette ble iverksatt, og da var det vår hundre prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge.

Hva visste hjemmefronten? er en detaljrik og veldokumentert bok, som setter søkelyset på forhold i Norge som vi helst ikke vil være bekjent av. Michelet rokker ved nordmenns selvbilde, hun provoserer med sine analyser, men sammenfatningene er nyanserte og velbegrunnede.

Fortellerstilen er saklig og ryddig, og selv om hennes engasjement innimellom skinner gjennom, så oppfattes det hun sier som objektivt fra mitt ståsted. Hun rokker ved det etablerte historikere har kommet med før, og bryter ned grunnrammen for hvordan jødeforfølgelsen foregikk i Norge.

Marte Michelets bok burde være hjemmelekse for hele befolkningen. Empatien vi mennesker har i oss, speiles mot fordommer og griskhet, på en måte vi ikke vil være bekjent av. Les den, du vil ikke angre! 
Jeg lot Fanny Vaager lese for meg, noe jeg var veldig fornøyd med, for hun leser tydelig og raskt uten for mye innlevelse og tonefall, se gjerne etter hennes navn når du skal velge deg lydbok.

Bjørnebok har skrevet en flott omtale av boken


Utgitt: 2018
Spilletid: 12:48
Kilde: Lytteeksemplar

9 kommentarer:

  1. Flott omtale, Tine!
    Og takk for link :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha, kjekt at vi liker de samme bøkene :)

      Slett
  2. Denne skal jeg også ta som lydbok. Har akkurat lest ferdig Krigsdagbøkene til Astrid Lindgren og hun leste mye i jobben sin "snuskjobbet" sensuren. Det kom frem mye i breven som ikke nådde ut til almenheten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gled deg, og takk for spennende lesetips!

      Slett
  3. Har hørt mye om denne boka, men fortsatt usikker på om jeg skal lese den med det første..

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjenner jeg deg rett må du prioritere med hard hånd, men jeg tror ikke du vil angre for her var det mye "nytt".

      Slett
  4. Hmm.. det var den andre verdenskrigen ja. Jeg må bare innrømme, dessverre, jeg har lest meg helt tom på emnet. Orker rett og slett ikke mer. Likevel leste jeg idag ferdig Soldathjerte av Ørjan N. Karlsson, lagt til de første dagene da krigen brøt ut i Norge, nærmere bestemt Narvik. Svært god bok - velskrevet, gjennomarbeidet og historisk korrekt. Karlsson er en forfatterfavoritt, men emnet...det klarte han ikke løfte meg over, han heller. Men, alle kan ikke like alt, så sammen med Anita står jeg også over denne. Likevel kjekt å lese omtalen! Da er jeg likevel "med", til tross for ulest bok ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det går litt i bølgedaler, leser 4-5 bøker fra 2. verdenskrig hvert år, og hver gang jeg har hatt en "økt" tenker jeg at NÅ må tematikken være ferdigskildret. Er inne i en ny runde, og denne er første av tre bøker på rappen, den andre blogget jeg om i dag, og er veldig forskjellig men også veldig interessant.

      Slett
  5. Ikke så lenge siden jeg leste denne - du peker på det vesentligste i omtalen din. Boken er ganske strukturert og detalj-rik. Jeg oppfattet det som om det var viktig for M.M. å dokumentere nøye det hun skriver - og det er jo bra - men det ble kanskje litt mye gjentagelser. (Har ikke lagt ut min omtale enda)

    SvarSlett