Forlaget om boken:
William og Samuel gav seg fader ikkje heller. Dei snøfta og slo og dundra laus. Nevane hamra og hamra. Dei var langt inne i ein sinnssvak rus av sprit og raseri. Det verste var at eg godt visste kva for tilstand dei var i. I eit mørke bortanfor alt. Der ein har gløymt alle reglar og all folkeskikk.
16 år gamle Simon har blitt flytta til ein ny fosterheim i ein liten dal på Vestlandet. Han trur han skal få ein lett match med å hevde seg her, men ting utviklar seg annleis enn han trur.
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2018
Sider: 229
Kilde: Leseeks
Ungdomsromaner tar ofte opp tematikk som angår ungdom, noe Andromeda også gjør. Den handler om å være annerledes på flere forskjellige måter, om å forstå den sosiale kodexen og om hvordan vi lett kan svikte våre venner. Noen ganger treffer ungdomsromaner meg midt i hjertet, til tross for at jeg er langt utenfor målgruppen, men denne gangen er språket og tematikken så spisset mot ungdom at det ikke treffer meg.
Hovedpersonen Simon flytter inn hos en ny fosterfamilie, og når han begynner på ny skole blir vi kjent med en mengde mennesker som er "rare" på forskjellige måter. I den alderen tror en gjerne at det bare er en selv som sliter med de tankene og følelsene en selv gjør, men som voksen vet en at dette hører med til puberteten.
Romanen er handlingsdrevet til tusen, den skildrer klassedynamikken gjennom diverse hendelser, som leirskole og avslutningsfest. Persongalleriet føles en smule karikert, spesielt den naive læreren Thomas er helt på viddene. Enkelte av beslutningene som tas i løpet av historien rynket jeg også på nesen av, men det begynner å bli en stund siden jeg var ute av hormonhelvetet i 16-års alderen, så kanskje det er troverdig å ikke stille opp for vennene sine, slik som her.
De beste skildringene i romanen er hvordan Simon takler sinnet sitt, som til stadighet blusser opp. Det er tydelig at han har vært en sint ung mann, men at han har fått hjelp til å hanskes med det. Andre tema som dukker opp er alkoholmisbruk, homofili, forelskelse, voldtekt og ikke minst forvirring rundt sin egen person.
Det hadde vært spennende å hørt noe om hva ungdommen
selv synes om denne boken ☺
Den høres fin ut, jeg har også akkurat lest en ungdomsroman. Det er bra og lese litt av hvert.
SvarSlettDet er sant, variasjon er bra. Hva synes du om oss "gamlisser" som leser ungdomslitteratur? Mange romaner beregnet for ungdom har truffet meg, men av og til blir det for enkelt, barnslig, forutsigbart etc. noe som er helt ok for ungdom, men ikke for oss som har lest en stund.Har vi egentlig "lov" til å si noe om det?
SlettJeg har jobbet i videregående skole en mannsalder og vet at det er viktig for oss alle at vi holder oss oppdatert i ungdomslitteraturen.
SlettDet er en egen sjanger, men grensene for ungdomsgruppen kunne vært klarer. Eks; boka jeg omtaler i dag Du och jag, Marie Curie er en bok som passer utmerket for 13-16 åringer, dvs tilog med 1.kl på vg, men ikke for 2 og 3 vg. åringer.
Jeg synes det pedagogiske aspektet er noe av det viktigste og måten det blir formidlet på. Det synes jeg absolutt vi har "lov" til å si noe om og ha meninger om.
Ha en fin uke!
Ble litt nysgjerrig på denne boken. Litt morsomt at du syntes den var litt vel spisset inn mot ungdom,det er vel en "risiko"man tar om man leser en ungdomsbok 😉 Syntes det er interessant å lese både barne-og ungdomslitteratur innimellom,fint å se hva som tilbys dem og jeg forstår ikke helt hvorfor man ikke skulle få "lov" til å mene noe om disse bøkene selv om vi ikke er helt i målgruppen. Ikke at det spiller noen rolle men jeg tenker at det er sikkert mange forfatter av barne og ungdomsbøker der ute som setter stor pris på at noen skriver om bøkene deres. Nå vet jeg ikke om det er så mange ungdommer som skriver om bøkene de leser men om kun målgruppen skal få "lov" å skrive så er det dårlig nytt for de som skriver barnebøker! Det er flere som funderer på dette om dagene, blir litt artig å se hva dere kommer frem til😊
SvarSlettDet er jo akkurat det jeg vet, at denne boken ikke er skrevet for meg, men for en ungdom. Men, jeg prøver å finne ut hva det er som gjør at noen (ganske mange) ungdomsbøker er skrevet på en sånn måte at voksne (kresne) lesere ikke rynker på nesen av typisk fjortis-skildringer. Ikke lett å sette ord på, sånne diffuse tanker :)
SlettNja,jeg tenker at man må være åpen for at både språket og handling (valg karakterene gjør)vil være preget av at de er skrevet for aldersgruppen.Nå vet jeg ikke om denne boken er forutsigbar eller om andre ungdomsbøker ofte er det, det kan jeg være enig i- men det kan jaggu andre bøker også være.
SlettBøker skrevet for ungdom er sikkert like godt(eller dårlig) skrevet som alle andre bøker. Og kanskje noen ganger er det slik at forfattere undervurderer leserne eller målgruppen. Det kan være gode lesere blant ungdommen også tenker jeg.