Tiden er ilden vi brenner i, ble jeg nysgjerrig på hva mer han har skrevet. Blatt debuterte i 2006 med diktsamlingen Slik vil jeg måle opp verden, og etter to diktsamlinger til kom han i 2017 ut med den mørke oppvekstromanen Varsjøen, som vi nå i desember fikk mulighet til å høre som lydbok.
Sommeren 1991. Morten Bodrum og hans tre år eldre bror, Markus, er en del av en vennegjeng som drar til Varsjøen for å bade. Ved en fjellskrent faller Markus, slår hodet og drukner. Over 20 år senere får Morten en telefon fra barndomsvennen Tommy Lystad, som hevder han vet hva som egentlig skjedde den sommerdagen ved Varsjøen. Morten Bodrum rykkes ut av en allerede vanskelig livssituasjon, og han begir seg ut på en reise som skal vise seg å bli skjellsettende.
Det er den voksne Morten Bodrum som skildrer omstendighetene rundt storebrorens dødsfall tjue år tidligere. Hadde det ikke vært for denne oppringningen fra Tommy Lystad, så hadde han begravd minnet om disse hendelsene dypt i sitt indre. Selv barna hans har ikke fått vite at han i barndommen hadde en storebror, så at det ligger et traume her, kommer tidlig frem.
Hovedpersonen i denne romanen er en merkelig skrue, en mannsperson jeg ikke ble klok på, og egentlig ikke likte noe særlig. Hans merkelige veivalg i livet og det rare han innimellom sier og gjør, kan ikke forklares av dette barndomstraumet, og jeg følte også at jeg ikke ble godt nok kjent med ham, til å forstå hvorfor han er som han er.
Varsjøen er en velskrevet liten roman, som rommer mye. Den innehar fine skildringer av relasjoner mellom mennesker, og hvordan årene kan kaste et slør over minner og følelser.
Thomas Marco Blatts språkføring er ikke spesielt poetisk, men betraktningene han gjør seg er allikevel til å bli tankefull av. Handlingen er spekket med spenning, og slutten gir en "løsning" som kommer som en velkommen overraskelse.
Med Axel Aubert som innleser kan det aldri gå feil, så jeg anbefaler gjerne boken videre!
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2016/på lyd 2018
Spilletid: nesten 4 timer
Kilde: Lytteeksemplar
På en måte virker denne litt fristende å lese men på en annen side så har mine to forsøk på å lese noe av forfatteren vært litt stang ut så kanskje jeg bare skal la det være med det. Ser du leser "Aftenland" og da kom jeg på at den ligger i skrivebunken som ikke ser ut til å minke noe særlig, i 2019 kanskje?
SvarSlettDen skrivebunken er alltid et herk å komme seg gjennom, jeg gleder meg til omtalen din, kanskje det er et passe spark bak? Skal bli fint å fortsette med Aftenland, er ferdig med en krim, så nå er det roman frem til treet skal pyntes i 19-tiden :)
SlettJeg husker jeg likte denne ganske godt da jeg leste den, og den fikk også en del gode kritikker det året, men jeg blogget ikke om den, så jeg husker ikke så mye. Han skriver jo fortettet og litt vart, fint..
SvarSlettAftenland har jeg også enda i -lese-bunken. Sier som Beathe-den , bunken, minker da så sakte.
Nei, nå tuller jeg, det er ikke Bomanns Aftenland jeg har på vent , men Ole Asbjørn Ness sin Aftenlandet.
SlettFortsatt god jul Tine.:)
Tror jeg lager et lite blogginnlegg til fra GC før jeg begynner å pynte litt.. rolig her, skal jo reise hjem til mor i morgen.
Selv husker jeg ikke hvorfor jeg ville lese Aftenland, håper ikke jeg også har blandet de to forfatteren. Får lese videre, kanskje jeg blir strålende fornøyd med det aftelandet jeg har.
SlettGod julekos hos mamma, jeg får min på besøk i morgen. Skal inn til deg og kose meg med sydenturer nå :)
Kan være sånn innimellom. like bøker, like titler.. Men Bomann har vel fått en del skryt? Tror Ingalill har snakket om henne også.. Takk takk, det samme til deg. (ps- har laget enda ett Kanariinnlegg nå, koser meg med det. Nå må jeg få se og pynta litt før jeg henter den enen sønnen min søm kommer med båten i kveld)
Slett