I den idylliske skotske småbyen Wigtown driver Shaun Bythell bokhandelen The Bookshop. Hyllene er fulle av glemte mesterverk fra litteraturhistorien. Spørsmålet er om noen vil betale for dem?
En bokhandlers dagbok er en skarp og morsom skildring av en bokhandlers prøvelser i vår tid. Samtidig er det en hyllest til den viktige samfunnsrollen som bokhandelen har – og et lidenskapelig forsvar for verdien av å lese bøker.
Forlag: Gursliberg
Utgitt: 2017/på norsk 2018
Sider: 367
Kilde: Leseeks
Når det er sagt, dette er en dagbok, skrevet av en mann som ikke lever noe spennende liv. Her skjer det egentlig ingenting, det er hverdag, hverdag, hverdag hele veien.
Leseren er sammen med bokhandleren i ett år, hvor hver ny måned innledes med et sitat fra George Orwells essay Bookshop Memories fra 1936. Han skriver i dagboken sin hver dag bortsett fra søndag, og hver dag innledes med antall nettbestillinger og bøker funnet, og avsluttes med antall kunder som besøkte bokhandelen og hvor mye penger som lå igjen i kassen. Dette fikk meg til å føle at jeg var en del av dette livet, noe som nok er styrken til romanen.
Det føles veldig ryddig og ordentlig når hele boken er satt opp på samme måte, men det får ikke akkurat blodet til å bruse. Selv er jeg bokelsker og anglofil til tusen, og liker godt små uavhengige bokhandlere. Jeg har undret meg over hvordan disse mørke, støvete antikvariatene får det til å gå rundt, og i denne romanen fikk jeg svaret på det lille mysteriet.
I løpet av handlingen skjønner en hvorfor en bør støtte sin lokale bokhandel og ikke falle for fristelsen å handle på nett, hos eBay, Amazon eller, hos Waterstones for den saks skyld. Disse aktørene er jo en alvorlig trussel for salgsstatistikken til den lokale bokhandelen, men for oss forbrukere handler vel bokkjøp mest om tilgjengelighet, og da er jo nettet tross alt kommet for å bli.
Dagboknotatene viser et hverdagsliv med rutiner som gjentar seg, som pakkene som skal sendes fra postkontoret, butikken som skal ryddes etter rotete kunder, bokfestivaler og auksjoner som skal deltas på, etc. Han bruker mye tid på å kjøre ut til dødsbo, bondegårder og slott (man er da i Scotland..) for å taksere bøker, og sende bøker til medlemmene av The Random Book Club.
Vi får også høre om kundene som kommer til butikken, de faste og de som bare er innom en gang. Bythell har flere gode karakterskildringer, så bildet av dette antikvariatet i den lille byen med sine koselige mennesker tar fort form.
Dette er nødvendigvis ikke en bok for litteraturelskeren, til det handler den for mye om drift av butikken, men En bokhandlers dagbok er en koselig historie som sier noe om å drive et antikvariat.
Det er som regel oppvakte folk som driver med antikvariat og de må kunne utrolig mye.
SvarSlettDerfor et lite opprop!
La oss beholde alle små butikker og verksteder, det er kunnskap som snart går i glemmeboka om vi ikke bruker dem. Det er vi som må bli flinke, kutte ut kjøpesentere og å handle på nettet.
Her på Hamar er hele gågata full av tomme butikklokaler, fordi det bygges kjøpesenter over en lav sko. Det er forferdelig trist!
Helt enig med deg, vi må slutte å gå etter pris og "lettvinte løsninger".
SlettDet ser meir ut som ei koseleg bok enn Den Store Lesaropplevinga, men ein skal ikkje undervurdera verknaden av det første.
SvarSlett