fredag 14. september 2018

Jordens arvinger av Ildefonso Falcones

Havets katedral tok meg med storm da den kom ut, og jeg var ikke sen den gang, med å besøke Barcelona og kirken Santa Maria de la Mar. Nå er endelig oppfølgeren kommet, og tilfeldighetene ville ha det til at jeg startet på denne boken samtidig som gubben spurte om jeg ville se en serie som heter Havets katedral ☺☺☺For en fin måte å friske opp handlingen på!

Forlaget om Jordens arvinger:
Barcelona 1387: Klokkene ringer i alle byens kirketårn, og folk stimler sammen for å se hva som skjer. I folkemengden befinner Arnau Estanyol seg, sammen med 12-årige Hugo Llor, som Arnau har tatt under sine vinger. Arnau har jobbet seg opp til å bli en av byens mest ansette menn, og han har hjulpet Hugo til å få arbeid ved et byens store skipsverft.

Klokkene, som varslet kongens død, varslet også starten på en ny og vanskelig tid for byens borgere, og det går ikke mange dager før det nye regimet får skjebnesvangre konsekvenser for Arnau og Hugo.

Forlag: Bazar
Utgitt: 2018
Sider: 936
Kilde: Leseeks

Arnau var selv en liten gutt i Havets katedral. Han vokste opp delvis sammen med sin far, men uten sin mor, i et miljø hvor farer lurte i de fleste sammenhenger. I denne romanen er Arnau selv blitt en voksen mann, han er gift med Mar, datter av en bastaix, og de har en sønn på seksten år, som er oppkalt etter Arnaus far Bernat. Han har tatt til seg tolvåringen Hugo, som er i en lignende situasjon som han selv var i barndommen.

Den myke starten på romanen gjør at jeg sank hodestups inn i historien, men det varer ikke lenge før tilbakeblikk minner leseren på familien Puig og den grusomme kusinen hans Margarida, og dækelskapen hun stelte i stand som Arnau fikk skylden for.
Alle kirkeklokkene i Barcelona ringer fordi kongen er død, og med Arnaus bekymrede nyve i pannen bygges intrigene tett.

I fortsettelsen er det Hugo og Bernat som er hovedpersonene. De forfølges av fortiden, og på grunn av falske beskyldninger og stadige uheldige situasjoner ledes deres livsveier, snart den ene veien, snart den andre.

Denne historien tar flere uventede vendinger, så jeg vil ikke røpe mer av handlingen og ødelegge overraskelsene for deg. Befolkningens tilknytning og kjærlighet til basilikaen Santa Maria de la Mar er et omdreiningspunkt i romanen, men kirken spiller ingen hovedrolle, slik som byggingen av den gjorde i Havets Katedral. Tematikken bygges rundt slavenes trelldom og frihet, om overtro og nonner og deres klosterliv. Det var spennende å lære om vinproduksjon, så den delen av handlingen ble som et plaster på såret etter alt det traurige livet og all mishandlingen som utgjorde mesteparten av fortellingen.

Dette er en historie, fortalt så sanselig og godt at jeg som leser føler sulten, skitten og angsten på kroppen. Skildringene av datidens Barcelona med skipsverft, tønnemakere, vinproduksjon og handel gir et interessant historisk bakteppe, mens måten menneskene behandler hverandre til stadighet setter et støkk i meg. Den eneste innvendingen jeg har til romanen er at den er to hundre sider for lang, for enkelte sekvenser og hendelser er utbrodert med en sånn detaljrikdom at jeg som leser begynte å tromme litt med fingrene.

Det er ikke tvil om at det frister å reise tilbake til Barcelona 
etter å ha lest denne romanen!

2 kommentarer:

  1. Skjønner at du vil til Barcelona igjen.
    Skummet bare fort, siden je verken har lest den første eller denne .. men tenker å gjøre det. Mulig jeg jukser og ser serien først og denne boka derefter..

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var kjekt å lese denne og samtidig følge med på ditt deilige liv i Barcelona :) Glimrende valg å se serien først for så å lese Jordens arvinger etterpå.

      Slett