Venstrebølgen fra 1968 blir nærmest som en idyll å regne i sammenligning med den krigen som vokser frem mellom Europas sikkerhetstjenester og en stadig mer splittet venstrebevegelse. Det blir bokstavelig talt et spørsmål om liv eller død. Eric Letang arbeider om dagene som advokatfullmektig ved Henning Sjöstrands famøse advokatbyrå. Men om nettene og på fritiden inngår han i en hemmelig sikkerhetstjeneste innenfor den delen av venstrebevegelsen som forsøker å organisere forsvaret mot en stadig mer aggressiv statlig fiende.
Den store kjærligheten hans, Gertrude, jobber som advokat i Hamburg, hvor klimaet dag for dag blir mer brutalt. Hun opplever at vennene fengsles eller blir drept, én etter én.
Lauritzenfamilien blir større og større for hver bok, og det skal litt til å plassere de forskjellige medlemmene av familien i forhold til hverandre. Selv har jeg sluppet taket i begynnelsen, og leser bøkene som det de er, tidsskildringer ispedd litt familiehistorie.
Det ferskeste skuddet på stammen er Eric Maria, den tre år gamle sønnen til Eric og Gertrude. Deres forhold er ikke konvensjonelt siden hun er proformagift med en homofil mann i Tyskland. Erich Maria er oppfostret i et venstreradikalt kollektiv blant den tyske statens indre fiender.
Med noen få unntak hvor lesingen fløt og interessen min var fanget handlet mye av denne syvende boken om palestinaspørsmålet, internasjonal og nasjonal politikk, Watergate og Vietnamkrigen. Lange skildringer av rettssaker kjedet meg, så jeg må nok innrømme at De som dreper drømmer sover aldri, for meg ble den kjedeligste boken i serien.
Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2018
Sider: 494
Kilde: Leseeksemplar
Tidligere utkommet i serien:
Brobyggerne
Dandy
Mellom rødt og svart
Ikke ville se
Blå stjerne
Ekte amerikanske jeans
1968
Ser man det, dette er supert eksempel på blogging! Enda en flott måte å ikke bruke energien sin på en feil måte/bok på. Denne har jeg bestilt på biblioteket, for lenge siden og nå ligger den klar der. Men, den skal få ligge der også vil jeg evt. vente til den kommer ut som lydbok. 1968 synes jeg på grensen til kjedelig politikk og om denne er enda mer, da blir det lyd.
SvarSlettJeg må begrense lesetid, for den har jeg lite av, men lyttetid på verkstedet har jeg mye av.
Utrolig spennende å lese alle kommentarene i dit siste innlegg.
Hvorfor skal man være både på instagram (det nekter jeg) på facebook og blogge. Det blir alt for mye for meg, jeg synes det da er viktigere å skrive kommentarer f.eksempel på lydbokforlaget og på biblioteket osv.
Ha en fin kveld!
For oss som leser mye, er bloggomtaler en glimrende måte å få silt ut litt, selv om vi er ganske forskjellige som lesere, så blir vi liksom kjent med smaken til hverandre. Tror vi har vært ganske så samstemt når det gjelder de andre bøkene i serien.
SlettNår det gjelder alle våre skjønne bokbloggvenner, så tenker jeg at ungdommen får gjøre som de vil, men vi "gamlisser" må få lov til å holde oss på bloggen. Det er uansett ikke mange som kommenterer, så om de forsvinner til andre platformer vil vi vel ikke merke det så veldig. Håper bare vi greier å holde litt på miljøet, og på bokbloggpris og -treff.