Denne historien handler om rumenske Elena, som blir til amerikanske Helen. Etter lang tids flukt fra Ceaușescus regime og sine egne fosterforeldres antisemittisme, ender Elena og hennes hjertes utkårede, jødiske Jacob, opp i drømmenes land, USA. Her klarer de ved hardt arbeid å skaffe seg et hus og en bil, og sønnen kommer inn på Harvard. Alle Helens drømmer går tilsynelatende i oppfyllelse, men da Alex en dag kommer hjem og forteller om sin kjærlighet til en fransk jente, har Helen, på samme måte som sine fordomsfulle adoptivforeldre, sine betenkeligheter. Vil hun klare å akseptere at hennes sønns livsvalg ligner hennes eget?
Forlag: Bokvennen
Utgitt: 2008/på norsk 2018
Sider: 379
Kilde: Leseeksemplar
Denne historien er satt sammen av mange små fragmenter, som etterhvert gir en nyansert skildring av livsveien til to rumenske utvandrere. Aller først befinner vi oss i 2003, og det som sies i de aller første setningene, tar egentlig brodden av all spenning som evt. ville oppstått i denne romanen. Nå er ikke dette en spenningsroman, men for meg ville litt av nerven vært bevart, hvis vi ikke visste...
Vi starter i 1941, Elena får beskjed om at moren er død, og hun blir adoptert av onkelen og tanten. Omstendighetene rundt dette er et av flere spørsmål som dukker opp i Helenes liv frem til hun blir gammel. Mot slutten av krigen tar familien med seg bestemoren og flykter fra Moldova til Bucuresti.
Historien tar oss så med til slutten av 1980-tallet. Vi møter kjernefysikeren Helen og mannen Jacob etter de har vært amerikanske statsborgere i 8 år, og vi hører om sønnen Alex sine kvinnehistorier. Samtidig hører vi om den blodige revolusjonen i Romania, hvor diktatoren Ceausescu blir styrtet. Selv om disse hendelsene er grusomme i seg selv, er det nok ikke det som skal gjøre inntrykk på leseren, for Helen og familien ser det på TV fra Amerika, så inntrykket blir ganske "mildt".
I fortsettelsen følger vi familien i to handlingsforløp, med ca 30 års mellomrom. Det kjente uttrykket "historien gjentar seg" gjelder så absolutt i denne romanen, for forhold i Helens liv som ung, ser ut til også å gjelde i sønnen Alex sitt liv.
I tillegg til rammefortellingen, den personlige historien som skildres, er det politiske og religiøse bakbildet med på å gjøre dette til ypperlig lesning. Spesielt mot slutten når vi hører om hvordan Helen, Jacob og Alex flyktet til Israel, men fikk problemer der siden Helen ikke er jøde, og om hvordan rumenske Helen tenker på seg selv i forhold til den flotte parisiske familien til franske Marie.
Romanen inneholder mange flotte refleksjoner rundt mellommenneskelige forhold. Helen er nærtagende og blir fort fornærmet, hun har forventninger om respekt, men kommuniserer dårlig med sin nye svigerdatter. Hun avslører seg selv på mange områder, og det er noe hudløst over denne karakteren, som det er sårt å lese om.
Hva kan være et hinder for en strålende fremtid? Hva gjør mennesket fri? Romanen stiller flere spørsmål, og vi får mange kloke refleksjoner rundt hvilke retter og plikter vi har som foreldre til voksne barn. Hva skjer når vi (i beste mening) bestemmer på vegne av andre....
En strålende fremtid er godt skrevet, den er troverdig, lærerik og har god fremdrift - absolutt en roman jeg vil anbefale videre!
Les gjerne Rose-Marie sin flotte omtale av romanen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar