Eleanor Oliphant lever et enkelt liv. Hun har på seg de samme klærne på jobb hver dag, spiser den samme lunsjen hver dag, og drikker to flasker vodka hver helg.
Eleanor Oliphant er lykkelig. Hun savner ingenting i sin nøye tilpassede tilværelse. Bortsett fra, kanskje, alt.
Forlag: Lydbokforlaget/Aschehoug
Utgitt: 2018
Spilletid: 10:35 Sider: 417
Kilde: Anmeldereksemplarer
Når vi blir kjent med Eleanor får vi ikke vite noe som helst om henne. Personligheten hennes kommer derimot tydelig frem, og måten hun tenker på minner om en som har en liten forstyrrelse. Selv startet jeg lesingen med lydbok, men måtte legge inn årene pga. innlesers vanvittige måte å lese på. Jeg var halvveis da jeg åpnet papirboken, og nå begynte jeg faktisk å småfnise, med jevne mellomrom.
Eleanor Oliphant har ikke dreisen på ironi, metaforer eller måter å snakke på som ikke er konkret. Hun tar alt som blir sagt henne bokstavelig, og dette medfører selvfølgelig en del morsomme kommentarer eller situasjoner. Hun er også preget av oppveksten sin, og har utarbeidet sine egne strategier for å komme seg gjennom de mange rutinene som hverdagen består av.
Hva som har skjedd henne tidligere i livet fortelles ikke direkte. Hvor har hun arret i ansiktet fra? hva er det moren har gjort? og hvordan har hun havnet der hun er i livet, med så pass mye bagasje? Disse spørsmålene følger leseren fra begynnelsen av romanen, men noen svar får vi ikke før vi nærmer oss slutten.
Dette er en handlingsmettet roman, Eleanor tenker og agerer hele tiden. Hverdagen hennes fylles av små og store gjøremål, som spabesøk, frisørtime, sykehusbesøk etc. det går slag i slag, og denne damen som til stadighet gjør ting for første gang i sitt liv, får virkelig kjørt seg. Spørsmålet som driver handlingen fremover, er om hun greier å få kontakt med musikeren hun har forelsket seg i. Hun skjønner at hun må forbedre utseende sitt, og øve seg på sosiale settinger, så det er den ferden vi følger henne på.
Jeg må innrømme at jeg ikke skjønte hva all viraken rundt denne boken var, før jeg var kommet langt ut i romanen. Boken sies å være en skikkelig "snakkis" over hele verden, og kan smykke seg med superlativer som uforglemmelig, strålende, morsom, livsbejaende, unik og overraskende fornøyelig. Det er ikke min favorittsjanger dette her, men jeg hadde faktisk glede av å være sammen med Eleanor Oliphant, og de siste hundre sidene var fenomenale.
Eleanor har kanskje følt seg som "elefanten i rommet", men etterhvert som hun får dreis på de sosiale spillereglene så tones den spesielle delen av personligheten hennes kraftig ned. Det er en sår tematikk i denne romanen, men det ender heldigvis godt, med håp for fremtiden.
Les den, du vil ikke angre!
Fin omtale - er på slutten av denne nå, tror jeg liker den enda bedre enn deg. Lydboken er også veldig bra innlest - var litt skeptisk til stemmen til å begynne med, men jeg fant fort ut at den passet utmerket.
SvarSlettGodt å høre at vi ikke henger oss opp i de samme tingene :) Er normalt ikke fan av denne type romaner, men den krøp inn under huden på meg.
SlettJeg likte boka litt bedre enn deg tror jeg. Det er ikke en bok jeg egentlig hadde tenkt å lese, men når den kom i postkassa, ble det slik.
SvarSlettJeg kjenner alt for godt til hjelpeapparatet i Norge ang, barn som sliter, så jeg vet hvor dårlig oppfølging mange kan oppleve å få. Så tematikken er ikke tatt ut fra lufta, men voldsom aktuell. Det er litt overdrivelser på hvor naiv man kan bli, men når man fikk historien hennes skjønner man at her må det gode personer inn og Raymond er en slik.
Takk for link!
Ha en fin dag!
Heldigvis har vi voksne i omsorgsyrker som ser barna, og også medmennesker som gir det lille ekstra til de rundt seg. Sånn sett var dette en fin skildring av medmenneskelighet, men hun føltes karikert i begynnelsen. Jeg hadde heller ikke tenkt å lese boken, men så lå det med ett en "snakkis" på bordet, og da var det ingen vei utenom :)
SlettHar tenkt litt på dette i etterkant for egentlig syntes jeg at hun endret seg litt vel kjapt,fra å være nesten litt tvangsmessig opphengt i å utføre ting i et gitt mønster og ikke takle endringer så bra til nærmest over natten å bli mer sosial og ikke ta alle ting like høytidelig lenger. Det er jo selvfølgelig satt på spissen for at vi lettere skulle se endringene hennes og at rutinene hennes var en trygghet for henne når hun ikke hadde noe annet men når hun ser at noen "så" henne for den hun var så kunne hun slippe seg ned litt og tørre mer. Litt lettvinte løsninger her og der, en fin og sår fortelling men ikke en som setter varige spor. Tusen takk for link :-)
SvarSlettHelt enig med deg, utviklingen hennes gikk veldig fort, nesten som hun ble en annen over natten. Uansett likte jeg de siste hundre sidene best, sikkert fordi da var det ingenting som skurret, og "løsningene" kom som perler på en snor.
SlettHørte om den veldig tidlig på Goodreads. Tror ikke det er min sjanger, men vil forsøke å lese den i løpet av måneden. =)
SvarSlettVeldig fin omtale, Tine - ser du koste deg med denne du også. Jeg leste den vel på samme tid som deg, eller lyttet da - men den kom ikke i bloggen før nå. (Sånn er det bare......)
SvarSlett