Svenske Johanna Swanberg har lenge arbeidet innen avis, tv, radio og reklame, i tillegg til å være podcaster. Hun debuterte som romanforfatter i fjor med Cassi, en historie jeg lot meg underholde av.
Cassi har ikke alltid drukket pulverkaffe fra plastflaske til frokost eller bedøvet kveldene med kartongvin. Tidligere var hun den vakre perfeksjonisten som skinte som sjef, på treningsstudioet, blant vennene og i kjærligheten.
Nå blir hun til og med sagt opp fra kjellerleiligheten hun leide, og kjøper i stedet et avsidesliggende torp. Men når hun flytter inn, har ryktet spredd seg i bygda om at hun er en erfaren selvhjelpsguru.
Uten helt å vite hvorfor, begynner Cassi å takke ja til oppdrag, hun finner nye venner og blir en del av bygdesamfunnet. Men å prøve å rømme fra fortiden og den man har vært, er aldri en særlig god idé.
Når vi møter hovedpersonen, er hun som et møkkete vrak, med ustelt hår og flekkete genserermer. Vi hører om en fortid da hun var vellykket og hadde alt på stell, mens vi aner konturene av et punkt hvor alt har skjært seg for henne.
Cassi er 37 år gammel, for en tid tilbake adopterte hun hunden Maine på impuls, og det er denne hangen til å kjøre på uten å tenke så nøye gjennom ting, som også fikk henne til å kjøpe det forfalte torpet på landet.
Hun har for lengst meldt seg ut av samfunnet, hun skygger unna folk og vil være i fred. Hva er det som har skjedd med henne? Vi hører om en kjæreste og en vellykket karriere, men også om en oppvekst med en mor som var og fremdeles er, alkoholmisbruker. Hangen til å drikke har hun arvet av moren, og dette er en av flere detaljer som bygger oppunder humoren som romanen er preget av.
Historien har flere vendepunkter og drives frem av tydelige markører. Det ble litt mye selvhjelp for min smak, for selv om det var til å flire av, så føltes det på en måte gjentagende. Dette er dog det eneste pirket, for historien har en tydelig retning, og holdt på engasjementet mitt.
Det er godt gjort av Swanberg å skrive så mye humor inn i en roman om ensomhet, og samtidig lykkes med forsettet. Romanen har flere nydelige skildringer av møter mellom mennesker, som gjøres sterke ved at vi også får refleksjonene til hovedpersonen.
Jeg anbefaler gjerne Cassi videre ⚃
Hei!
SvarSlettNå har jeg kommet meg hjem etter at hele april forsvant i utlandet. Så jeg henger etter på absolutt alle fronter.
Denne boka høres tematisk litt ut som Karin Härjegårdens bøker "å isbade blant fjellene", hvor jeg nå har lest oppfølgeren med Helena. Litt koselig serie, men det må bli en bok til i serien, håper jeg. Ha en fin helg!.
Har fått med meg at du har hatt en fantastisk reise, heldige deg! Kjenner følelsen av "å henge etter" men jeg pleier å sette strek og starte der jeg er klar for det. Kjekt at du kommenterer, og kjente igjen noe av tematikken i denne boken, i forhold til den du nevner.
SlettFortsatt god helg til deg også! Her er det nydelig vær, og jeg har vært ute på tur eller terrassen i hele dag, gu kor godt det er :)