Kristihimmelfartsdag betyr alltid langhelg for oss, og denne gangen pakket vi i minicamperen og satte nesen mot vakre Lærdal for å gå på turer. Her tilbrakte vi to netter, før vi gjorde en liten forflytning til Stedje, hvor tur igjen var på programmet.
Onsdag etter jobb kjørte vi av sted, vi satt opp camp, handlet litt mat, og tok en sving innom den fine bebyggelsen i Lærdalsøyri, før vi spiste middag og sov som noen steiner i vognen.
Torsdag gikk vi opp til Mjølkeflathytta som ligger 95 høydemeter over munningen til Fodnestunnelen, nede i Lærdalsøyri. Det er bare en kilometer å gå, turen var gjort på 18 minutter, så vi fortsatte likegodt videre oppover.
Det var vi glad vi gjorde, for dette ble en spennende tur, både med tanke på utfordrende passasjer, nydelig utsikt og den varierte biotopen, som holdt praten vår i gang. 780 meter over havet nådde vi Åsen, etter å ha gått samme vei et stykke ned, fikk vi oss en rundtur ned til campingen igjen.
 |
| Mjølkeflathytta 95 moh |
 |
| Seteren på Åsen 780 moh |
Returen fra svimlende høyder er alltid en utfordring, men ved å bruke en stav for å ta av for de verste støtene, så greier venstrefoten min seg bedre og bedre. Derfor ble det tur også etter middag, vi kjørte til Øvre Årdal for å besøke dagsturhytten Moakamben. Hytten ligger 245 moh med utsikt ned mot smelteverk og alt det andre som foregår i dette området.
Turen opp tok 20 minutter, den gikk gjennom den tørre skogen og var lettgått og fin. Vi liker å plusse på korte turer med en liten omvei, og det greide vi også her.
 |
| Dagsturhytten Moakamben i Øvre Årdal |
Frode la til noen timer på sykkelen etter denne turen, mens jeg satt meg ned i solen og prøvde å samle tankene om boken jeg holder på med. Før vi køyet pakket vi ned teltet med tanke på en tidlig forflytning til Stedje dagen etter. Vi ville kjøre når det var gråvær denne dagen, for å være klar for langtur lørdag da det var meldt mye bedre vær.
 |
| Takk for nå vakre Lærdal, vi kommer tilbake! |
Etter en fergetur og litt kjøring, var vi i Sogndal. Vi fant oss en fin plass på Stedje camping, før vi kjørte til Leikanger for å gå opp til Orrehytta. Denne ligger på toppen av alpinbakken på Kleppa, så selv om vi kom oss opp på 525 høydemeter, så var det bare 112 av disse høydemetrene vi gikk til fots.
 |
| Orrehytta med fin utsikt ned til Hermansverk |
 |
| Vi fant parkeringsplass! |
Dagen er ennå ung, og etter litt lunch i vognen snørte vi turskoene igjen, og denne gangen gikk turen fra Stedje camping og rett opp i skogen. Vi tok sikte på å finne Stedjestova som ligger på 413 moh, det gjorde vi etter 30 minutters gange i fint terreng med en rik flora. Selv om hytten har fin utsikt ned til bebyggelsen, så blir utsynet "forstyrret" av alle trærne, blant andre av type svartor, et treslag som ble fredet i 1980.
Solen var tittet frem og fra hytten så vi en fristende sti som fortsatte oppover. Vi lot oss lokke, og endte turen på toppen av Stedjeåsen 612 moh. Vi gikk til sammen 7,2 kilometer i dette nydelige terrenget - anbefales!
 |
| En lang tur opp gjennom skogen krever en pust i bakken |
 |
| Og for en utsikt vi ble belønnet med |
Lørdag hadde vi dagsturhytten Eikjabu på planen, men aller først sto et gjensyn med Molden på ønskelisten. Vi har vært her før, Frode var med på Molden Opp mens jeg trakket meg opp på 1116 høydemeter for å heie ham og de andre i mål.
Denne gangen vandret vi uten andre turgåere, nesten helt til toppen før vi møtte de som hadde kjørt opp de første 500 høydemetrene og parkert på Mollandsmarki. Vi fikk følelsen av å ha gått opp et "Donald-fjell", da vi kom opp og det var masse mennesker på toppen.
Siden det egentlig er lite utsikt på veien opp, er opplevelsen en får etter å ha krysset det flate platået på toppen, nær sagt eksplosiv.
Vi brukte 4 timer t/r på turen, over tusen høydemeter kjennes i beina, men stien er lettgått uten store kneløft og svimlende høyder, så turen er for alle.
Så var det helgens hodepine til slutt da. I boken hvor dagsturhyttene i Sogn og Fjordane presenteres, står det at langt de fleste padler kajakk for å besøke denne hytten. Det hadde ikke vi mulighet til, så det ble å ta beina fatt. Det står i boken at det er mulig å ta seg ned til Eikjabu fra Mollandsmorki, så vi kjørte opp og parkerte like etter parkeringsplassen, hvor det er skiltet ned mot Stuaflåten.
 |
| Sånn ser det ut der turen starter noen hundre meter videre fra parkeringen |
 |
| Huset er åpent og vi kunne gå inn å se oss omkring |
 |
| Husmannsplass fra 1700-tallet i bratt bratt terreng |
Så langt så bra! Den smale og overgrodde stien slynger seg nedover fjellsiden som er skikkelig bratt. Det er kronglete og utfordrende å gå, mest på grunn av all vegetasjonen som i perioder nådde oss til hoftene. Vel nede ved den gamle husmannsplassen fra 1700-tallet, kom den virkelige utfordringen, hvordan komme seg helt ned til sjøen?
For å gjøre en lang historie litt kortere, det gikk ikke. Her er det stupbratt over alt, det skal finnes noen stier bortover og nedover, men nå har naturen har tatt over styringen. Etter å ha bakset i mengder av brennesle, stikkebusker (og masse fine blomster) som nådde oss til livet, hadde vi ikke sjanse å finne en trygg vei ned.
Det står i boken at det foreligger planer for sikring av denne stien, og den planen bør settes i verk fortere enn fortest, før noen går utfor her.
Dagsturhytten Eikjabu ligger helt nede ved sjøen, bortenfor neset på bildet. Det ser kanskje ikke så bratt ut, men det er helt ufremkommelig. Den totale lengden på stien er 4 km, så det tar en drøy time å gå opp igjen.
Vi klatret opp igjen til bilen, og nå var vi så slitne at vi droppet å besøke hytten i Vik, som vi hadde på planen. Den står godt der til neste gang vi skal kjøre over Vikafjellet.
Hvis ikke pinsen glimter til med nydelig vær, ble dette siste tur med campingvognen på en stund. Midt i juni skal Frode sykle Norge på langs, og når han kommer hjem er det tid for årets sommerferie ☺
