Byen bak muren av Haruki Murakami

Det er ikke første gang Murakami skriver om isolerte byer, og i etterordet til denne romanen, forteller han hvordan akkurat denne boken ble til fra en langnovelle, som kom ut i 1980. Bokens forhistorie er spennende, og det var romanen jeg har kost meg med den siste uken også. 

Forlaget om handlingen: 
En mann møter igjen ungdomskjæresten han aldri har glemt, og befinner seg snart i en by omsluttet av en høy mur. Da han drar tilbake til hverdagen og bibliotekarjobben, er det som om livsgnisten er borte. Han vil tilbake til byen bak muren, til kvinnen han endelig er blitt gjenforent med. 

Men er byen virkelig, eller bare en fantasi de to diktet opp da de var unge og nyforelsket? Byen bak muren er en historie om kjærlighet, ensomhet, drømmer og illusjoner, fortalt slik bare Haruki Murakami kan.

Forlag: Pax
Utgitt: 2024
Sider: 512
Oversatt av: Ika Kaminka
Kilde: Leseeksemplar

Haruki Murakami er noe helt for seg selv, jeg antar at han er en forfatter som en enten elsker eller ikke helt får grep om. Selv er jeg begeistret, og lot meg atter en gang fascinere av universet jeg ble invitert inn i, da jeg leste Byen bak muren. 

De møtte hverandre da hun var 16 og han 17. Hun forteller at hennes egentlige jeg holder til i byen bak den høye muren, og at den han nå snakker med er en stedfortreder, en slags skygge. Han har forelsket seg i henne, og vil med hele seg finne den ekte utgaven av henne, som befinner seg i en by hvor klokken i tårnet på markedsplassen, er uten visere. På sin søken må han legge fra seg sin egen skygge, noe som blir litt av en utfordring etter hvert.

Murakami bruker språket på en glimrende måte, for å gi leseren tydelige bilder av miljøene karakterene ferdes i. Historien har god utvikling og blir aldri kjedelig. Handlingen endrer seg underveis, og på en litt magisk måte innlemmes nye mennesker i historien. 

At jeg hele tiden var nysgjerrig på hvordan alt hang sammen, gjorde at jeg gledet meg til hver leseøkt jeg skulle i gang med. Romanen er mer magisk enn realistisk, men skildrer bygninger og samfunnsstruktur som en kan kjenne igjen fra hundre år tilbake. 

                                    I det jeg kommer ut fra dette mørke området hvor ikke en sjel er å se, ligger arbeiderboligene på rad og rekke, toetasjes trebygninger som ser ut som de når som helst kan ramle sammen. Selv om folkene som bor der omtales som fabrikkarbeidere, jobber de ikke egentlig på fabrikk, eller jobber i det hele tatt. Så i dag refererer ikke navnet til noe virkelig, men brukes av gammel vane. Det er evigheter siden fabrikkene var i drift og røyken fortsatt steg opp fra de høye skorsteinene. 

Liker du å lese bøker hvor hodet får litt å jobbe med underveis, romaner hvor språket er bunnsolid, og hvert ord og setning som er satt på trykk, er gjennomtenkt? Da er Byen bak murene den perfekte romanen å putte i håndbagasjen til sommerferien!

Jeg anbefaler gjerne Haruki Murakamis nyeste roman på norsk videre ⚄