fredag 14. mai 2021

Av mitt blod - en psykologisk thriller av Ruth Lillegraven

Leste du Alt er mitt fra 2018, er jeg sikker på et du jubler når du hører at Lillegraven er ute med oppfølgeren, altså bok to i denne thriller-trilogien. Ruth Lillegraven er en allsidig forfatter, som jeg har lest mye av, dikt både for voksne og barn, barnebøker og romaner. I denne boken er vi igjen i det urbane Oslo, samtidig som vi blir tatt med tilbake til den ville vestlandsnaturen, hvor Clara Lofthus har vokst opp.

Forlaget om handlingen:
Clara Lofthus utnevnes til Norges nye justisminister, kort tid etter at mannen Haavard er død. Trusselnivået mot henne er skyhøyt, men hun nekter ekstra vakthold.

En måned etter utnevnelsen kommer Clara hjem til tomt hus. Tvillingsønnene er sporløst forsvunnet, men hun finner et brev. Beskjeden er klar: Dersom hun forteller noen at guttene er savnet, vil de bli drept. Den vanligvis så uovervinnelige Clara står overfor sin største utfordring noensinne. Vil hun finne sønnene før tiden renner ut?

Forlag: Kagge
Utgitt: 2021
Sider: 340
Kilde: Leseeksemplar


Som tittelen antyder så spinnes handlingen ut i fra nære relasjoner og blodsbånd. Vi møter mennesker som er preget av livet, på godt og vont, og blir delaktig i to små gutters kamp med sine demoner, etter farens plutselige bortgang.

Persongalleriet er stort, men ikke vanskelig å fange opp, for alle vi møter har en viktig rolle i historien som utspiller seg. I tillegg til godt oppbyggede karakterer får vi også miljøskildringer fra landsbygda, som gjør inntrykk på meg. Leseren hører også om den nyutnevnte justisministerens første dager på jobb, posisjoneringen, hvordan hun må skaffe seg respekt blant kollegene, og alt det nye hun må forholde seg til. 

Krimhistorien som ligger i bunn av handlingen er virkelig spennende. Jeg er ofte skeptisk til termen psykologisk thriller, men også denne gangen klarer Lillegraven å bygge opp en nerve som får meg til å lukke ørene for alt annet enn boken jeg har i fanget. Historien er glimrende bygget opp, jeg lot meg skremme av den rå personligheten til hovedpersonen Clara Lofthus, jeg følte medlidenhet med tvillingene som savnet sin far, og også sin mor, som er opptatt med helt andre ting enn sine barn. 

Plottet er intrikat nok til å holde på "løsningen" helt til det siste, og jeg må ta hatten av for den vrien som kom mot slutten, den så jeg ikke komme. En liten smakebit av Andreas sine kvaler: 

           Jeg tenkte at jeg måtte klare å si noe til mamma, i hvert all. At jeg måtte si at jeg hadde sett henne, at jeg hadde skjønt, at jeg visste, men jeg klarte ikke det heller. 
           Det var som om alt kapslet seg inne i en svart, slimete, seig klump i brystet på meg. Dessuten var jeg redd. Hva ville hun gjøre med oss om vi sa noe? 


Av mitt blod er oversiktlig med sine korte kapitler som fremhever hvem som er fortellerstemmen. Disse varierer stort sett mellom, Andreas, den ene tvillingen, Clara, Leif, som er faren hennes, også Sabiya, som vi kjenner fra forrige bok. Noen snakker bokmål og noen snakker nynorsk, dette fungerer også bra synes jeg (som foretrekker bokmål, men liker Lillegravens måte å skrive nynorsk på)

Det er ikke annet å gjøre enn å glede seg til den trede boken i trilogien om Clara Lofthus, håper inderlig at Ruth Lillegraven får skikkelig skrivekløe i sommer, så vi slipper å vente så lenge ☺

Andre bloggere om boken: Beathes bibliotek, Henningbokhylle og Artemisias verden 

26 kommentarer:

  1. Leste også denne ferdig i går. Venter som deg på den tredje boka i serien.

    SvarSlett
  2. Forsøkte meg på Alt er mitt i forrige uke, men fant ikke kjemien med boka.
    Kanskje vente til nummer tre har kommer og lese alle rett etter hverandre :)
    Ønsker deg en fin maikveld, Tine

    SvarSlett
    Svar
    1. Å nei!? noen ganger blir det feil bok til feil tid, eller kanskje du forventet noe annet enn det du fikk :)
      Har nettopp kommet fra biblioteket med Det materielle livet, men jeg må lese ferdig Trekkoppfuglen, sånn går no dagene, og mai :)
      Ha en fin kveld du også!

      Slett
  3. Hører boka fikk griseslakt i papir utgaven av VG i dag

    SvarSlett
    Svar
    1. Leste det samme i DN, om ikke griseslakt, så veldig lunkent med en treer. Slakt synes jeg ikke den fortjener, selv om det er ting jeg også reagerte noe på, dermed ikke sagt at jeg ikke likte den, for det gjorde jeg absolutt:) OKan være vanskelig å opprettholde den hyllesten man får i bok 1, så det kan nok ha skjedd her. Har ikke sett anmeldelsen på VG Nett, mulig den kommer dagen etter papirutgaven. Er det Hovdenakk som har vært ute med sleivsparkene sine igjen?

      Slett
    2. Leste din omtal også nå, men får jo ikke kommentert på bloggen din. Takk for link både til deg og Tine. Godt du likte boka Henning:)

      Slett
    3. Henning: Leste VG nå. Synd for Ruth. Men bra at bokbloggere liker boka da:)

      Slett
    4. Griseslakt? hvordan er det mulig? Man må jo lese med et åpent sinn, og ikke forvente noe. Leste omtalen din Henning, kjempeflott, ser at vi er temmelig enige om denne, terningkastet også :)

      Slett
    5. Det er vel betale kritikere sin jobb å lese kritisk. Selv om de også er subjektive.

      Slett
  4. Visste jo at du likte denne godt Tine. Artig å lese omtalen din. Du fikk godt frem hvorfor du likte den så godt:) Vi gleder oss til bok tre:)
    Som psykologisk thriller synes jeg den fungerer utmerket, alle trenger ikke ha så høyt tempo. God helg Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette er en psykologisk thriller helt etter min smak, ikke så nervepirrende, men noe ligger jo og ulmer hele tiden. Godt at jeg har klart å knote ned det viktigste, vi gleder oss sammen, (og undrer oss også sammen over de dårlige anmeldelsene, jeg må finne frem til dem)
      God helg Anita!

      Slett
    2. Ja, det er akkurat den ulmingen ganske lenge, som gjør den creepy. Takk og god helg:) ( anmeldelsene er under betalingsmur, men kan hende abbonnerer du)

      Slett
  5. Anita jeg vurderer sterkt en ny plattform å blogge på. Denne ble starta pga for å se om dette var noe for meg.Så plutselig kommer det en ny blogg. Enklte avisanmeldre orker beg ikke forholde meg til. Trenger en psykologisk thriller våre så realitisk til tider?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det må du gjøre. En del av det artige med å blogge er å være sosial i kommentarfeltet, kunne skravle og diskutere litt:)

      Jeg tenker ikke at en psykologisk thriller trenger å være så realistisk, så lenge den er logisk bygd opp, dvs at vi tror på logikken.
      Noen anmeldere er sleivsparkede. Selv om jobben deres er å være kritisk, er det noe unødvendig brutal slakting til tider, synes jeg.

      Slett
    2. Enig med Anita, har mange ganger savnet å kommentere på omtalene dine. Og ja, vi er ofte enig om krim, det er gøy, avisene får seile sin egen sjø :)

      Slett
    3. Plutselig kommer det en ny blogg hvor du kan kommentere. Men jeg får det mye mye bedre til på Instagram. Greit avisanmeldre skal være kritiske men får være måte på. Gøy å være ofte enig om krim. Hadde du kommet med en ukjent krim forfatter å sagt les, så hadde jeg gjort det 😀

      Slett
    4. Jeg synes Instagram er mye mer overfladisk . Jeg bruker Instagram selv, men tenker at det er mest et bildemedium og mindre egnet fir tekst.

      Slett
  6. Trine takk for lenke å gode ord om omtaen. Bra din og. Noen dårlige anmeldelser fra aviser blir jeg ikke klok på. Virker som de skal gjøre mest mulig for å rive ei bok i stykker. Vi er veldig ofte enig på krim bøker

    SvarSlett
  7. Interessant å høre debatten mellom dere angående boka og kritikere. Skal lese boka når den blir ledig, og ser fram til det med åpent sinn!

    SvarSlett
    Svar
    1. Åpent sinn er alltid viktig, spesielt kanskje når en ikke kan unngå diskusjonene :)

      Slett
  8. Likte boken jeg også og merket godt den ulmingen som lå på lur hele veien.Det var imidlertid flere ting som skurret litt underveis så den levde ikke helt opp til første boken,men den totale slakten den fikk i avisen i dag fortjente den ikke. Greit å være kritisk altså men..

    SvarSlett
    Svar
    1. Tenker det er unødvendig av avisanmeldere som lever av å skrive bokomtaler, å bruke store ord og punchlines. Vi får glede oss til neste bok, satser på at Lillegraven er godt i gang :)

      Slett
  9. Uavhengig av denne anmeldelsen, så frykter jeg at vi kommer til å se mer sånt framover. Avisene ønsker seg "klikk" og jeg tror det kommer til å føre til flere 1-2-5-6 terningkast, og færre treere og firere. (Synes jeg allerede ser tendensen, og i flere tilfeller er det muligens det som har ført til at erfarne anmeldelser lander helt på hver sin side av skalaen når de bedømmer samme bok. )

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenker også at det handler mye om klikk, måten de skriver på. Men man må jo ha betalt for å lese de få anmelderne dere da , i alle fall i starten før de gjør drm gratis.

      Slett
    2. Har tenkt tanken, håper de tar til vett, ellers så blir det jo bokbloggere som blir de nyttigste å lytte til, og ikke de som kan dette faget :)
      Jeg leser sjelden avisanmeldelser, kun de i Morgenbladet som havner på matten hver fredag, eller hvis jeg googler en bok etter jeg har lest den for å lenke til bloggomtaler.

      Slett