onsdag 30. mars 2022

Yrke forfatter av Haruki Murakami

Haruki Murakami er en av mine favoritter, og den forfatteren som fikk meg til å forstå og sette pris på, litt "rare" ting i romaner. Jeg har lært mannen å kjenne gjennom noe av det jeg har lest av ham, og denne boken gir meg enda litt kjøtt på Murakami-beinet, selv om han ikke røper noe av privat karakter.

Forlaget om handlingen:
Hvordan skaper Haruki Murakami magi? I Yrke forfatter trer den personlige Murakami frem og forteller om sin vei inn i diktningen og hvordan han klarte å utvikle et skjønnlitterært forfatterskap som har blitt et av verdens mest anerkjente. 

Når jeg får spørsmål fra unge mennesker, lurer de ofte på hva som kreves for å bli forfatter, hva slags utdannelse man bør velge og hvilke erfaringer man bør ha. De samme spørsmålene gjentar seg uansett hvor i verden jeg måtte befinne meg.

Når jeg møter disse unge menneskene som ønsker råd for å lære seg å bli forfatter, så kan jeg bare gi dem det samme svaret: Jeg har ingen anelse. Og nettopp derfor har jeg forsøkt å nærme meg spørsmålet på en slik måte at jeg kan komme med et svar.

Yrke forfatter fremstår som en essaysamling, en oppfatning jeg hadde gjort meg underveis, og som etterordet bekreftet. De seks første kapitlene gikk som føljetong i et litterært tidsskrift, mens de siste fem utgis for første gang i denne boken.

Haruki Murakami debuterte som forfatter 30 år gammel, og som de fleste vet har han med sine mange utgivelser, gjort suksess i hele verden. I denne boken kan vi lese om hans vei, fra han begynte å skrive på debutromanen Hør vinden synge, som kom ut i 1973 og som han mottok en debutantpris for. 

Boken fremstår ikke som et utdrag fra Wikipedia, vi inviteres inn i hodet til forfatteren og hører hans tanker rundt yrkesvalget han gjorde seg. Vil du bli forfatter må du ha to egenskaper, talent og tæl, du må tåle å ha det vondt for det er en trettende jobb. Du må finne ditt eget uttrykk, og bruke fantasien, ikke glem fantasien, det er det aller viktigste, å spinne videre på idèen og tematikken du har valgt deg.

Han snakker om sitt forhold til litterære priser og forklarer betydningen av å være original. Mange av disse tekstene handler om kunsten å skrive en roman, men måten Murakami legger dette frem på, gir leseren innblikk i mye som ikke har med litteratur å gjøre også. 

Til og med min daglige fjelltur greide han å revolusjonere, der han (s. 131) skriver om hvordan daglig aerob trening påvirker antallet hjerneceller som dannes, og hvordan vi kan best mulig nyttiggjøre oss disse. Hvem vil vel ikke styrke læringsevnen og hukommelsen? Denne informasjonen kommer nok til å korte ned på "dørstokkmila" neste gang jeg vurderer å late meg ☺

I kapitlet Om skoler, bruker han sin egen oppvekst som eksempel, men det han kommer frem til er langt fra personlig. Fri vilje og selvstendighet er viktig for oss, i vårt samfunn forventer vi nesten å få gjøre akkurat som vi vil. Men mange av oss følger strømmen, særlig i Norge er vi "flinke" til å gjøre som myndighetene, lærerne, og andre øvrighetspersoner sier. Absolutt et tankevekkende tema, som føyer seg inn blant andre utgivelser jeg har lest i det siste, som setter ord på det samme.

                Skolens sykdomssymptomer (som det vel kan kalles) er åpenbart ikke annet enn en refleksjon av samfunnssystemets sykdomssymptomer. Skolens symptomer kunne ha blitt overvunnet om bare samfunnet for øvrig hadde framdrift og styrte mot klare mål. Men når samfunnet har mistet drivkraften og preges av en slags lammelse eller følelse av å være fanget, kommer det sterkest og tydeligst frem i undervisningsfeltet. På skolen, i klasserommet. Unger er som gruvearbeidernes kanarifugler, de er de mest følsomme og de første som merker at lufta er forpestet.

Boken avsluttes med tanker rundt hans egen skriving og karriere, og hvordan han ble tatt i mot i USA, som var det første stedet han ble publisert, utenfor Japan. Siden har mange land kommet etter, og han avrunder med å fortelle om de fire ukene han bodde i hybelen til Litteraturhuset i Oslo. 

Det er ikke tvil om at jeg har kost meg med denne boken, som byr på mange fine tanker om forfatteryrket, litt om Murakamis måte, og ikke minst mange flotte refleksjoner over det å være menneske. 

Forlag: Pax
Utgitt: 2015/på norsk 2022
Sider: 239
Kilde: Leseeksemplar

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med "reklame". At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.

9 kommentarer:

  1. Dette er jo en må-ha-bok, den venter jeg på. Leser derfor innlegget ditt senere, men fikk med meg at du likte den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kan du glede deg til, vi har lest og diskutert her hjemme den siste uken, det er gøy :)

      Slett
    2. Fikk den i dag og den fyker foran alle andre i lesekøen. Blir med til Spania lørdag:)

      Slett
    3. Flaks at den nådde flyet, kos deg i Spania :)

      Slett
  2. Jeg liker bøkene hans, men har falt litt av med de siste. Skummet over og ser at denne må jeg få med meg. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kloke tanker fra en mann som lever livet helt etter sin egen oppskrift, denne må du lese!

      Slett
  3. Denne må jeg lese. Jeg har nok lest 90% av alt Murakami har utgitt på engelsk/norsk. Så jeg var en superfan. Det har mildnet noe det siste året, men gleder meg veldig til å lese denne.
    Fint at du også liker Murakami
    God helg, Tine

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg har likt alt jeg har lest av ham, tror jeg må lese resten også :) Jeg tenkte på deg og skrivingen din da jeg leste denne boken, den er midt i blinken for deg :) God helg Augusta!

      Slett