Maria Grund er en av mange dyktige krimforfattere i Sverige, et nytt navn for meg, men etter å ha lest Nattflygeren er hun på radaren min. Dette er den første boken i serien om Sanna Berling, en ung politibetjent som klarte å gjøre seg bemerket, sin aller første uke på jobb i politiet.
Forlaget om handlingen:
I mars 1986 blir en 16-årig jente vitne til et mord på et motell i sørlige Sverige. Hun har dratt hjemmefra etter en grusom hendelse som ødela hennes familie: Søsteren som forsvant og til slutt ble funnet myrdet.
Sanna Berling, nyutdannet politi, får sakene de andre kollegaene ikke vil ha. Og ettersom alle andre er opptatt av mordet på Olof Palme, blir det hun som må kjøre 16-åringen hjem til småbyen Augu i Småland.
En ny tenåringsjente blir meldt savnet. Politiets generelle holdning er at det er frivillig, men Sanna er uenig. Hun fortsetter etterforskningen på egenhånd, og gjør urovekkende funn ved et gammelt nedlagt sykehus og ved de bunnløse sjøene i Augu.
Aller først møter vi Camilla som er fanget i et forhold med "kjæresten" sin, som selger henne til andre menn, og Jorun på 16, som Camilla verner fra ham, så godt hun kan.
Vi befinner oss i dagene like etter Palmedrapet, så alt personell går med til dette. Når Camilla blir drept, blir den blodferske politiaspiranten Sanna Berling sendt åstedet, og hun er akkurat rett person på rett sted.
Så hører vi om portugisiske Henriqueta, eller Harriet som hun kalles i Sverige. Hun har en mor som sliter med psyken, og selv kommer hun til å ta seg av en diger pytonslange. Når Sanna skal kjøre Jorun hjem til foreldrene i Augu, haiker Harriet og slangen med dem.
Dette er bare begynnelsen, for Maria Grund sin nye krim er en innholdsrik historie, med et stort persongalleri. Teksten inneholder mange hint til leseren om mulige gjerningsmenn, i forhold til gamle saker lokalt i Augu.
Det lille stedet med butikk, videosjappe, bensinstasjon og solarium, er bebodd av en del underlige mennesker. Her er mange spenningsmarkører som avlåste kjellere og et for lengst nedlagt sykehus, men også språket Maria Grund bruker bidrar til å gjøre det spennende.
Nattflygeren er en klassisk krim, etterforskingen utføres av en person, litt i skjul og litt på trass og litt i hevn for den dårlige behandlingen hun har fått av sjefer og kolleger. Spenningskurven er jevnt høy, noe jeg kan like, og et godt tegn er at etter en kjapp fjelltur leste hele boken på en lang lat søndag i solen på terrassen.
Forlag: Aschehoug
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar