Herlig spekulativ kaller forlaget Lockwoodgrensen, og det kan jeg være enig i, men først og fremst er dette et engasjerende eventyr som åpner opp for fantasi og filosofiske tanker om liv og død. Jeg nøt lesestundene med denne boken, og anbefaler den gjerne videre ☺
Utenfor Melkeveien finnes flere galakser enn det er sandkorn på jorden. Er det virkelig sannsynlig at det første - eller siste - livet i universet er akkurat her hos oss?
I Lockwoodgrensen møter vi Leonid, en godt over to meter høy femtiåring som har levd isolert i et kråkeslott på Tøyen helt siden faren hans, astrobiolog av internasjonalt format, forsvant i en flystyrt over det sørlige Indiahavet på begynnelsen av åttitallet. En dag dukker en munnrapp rømling opp på Leonids loft. Dima er tretten og Leonids rake motsetning, og hun stiller alle de spørsmålene Leonid bestandig har unngått. Hvorfor dro faren den gangen, og hva er egentlig den svarte steinen han sendte med i brevet fra den andre siden av kloden?
Leonid er en halvgammel eksentriker, som hele sitt voksne liv har hengt igjen i sin egen ubesluttsomhet. Når han en dag finner en jente gjemt bort på loftet, som er mer rappkjeftet enn de fleste, endrer livet hans seg.
Dima har rømt fra barnehuset hun er plassert på, et sted hun er fast bestemt på å aldri vende tilbake til. Huset hun har gjemt seg i, og ikke minst husets eier fascinerer henne stort, så hun bestemmer seg for å bli der, mens hun gjør forberedelser til å rømme.
Dette menneskemøtet er nydelig lesning, de to er så ulik hverandre som det går an å bli, men på samme tid like ensom og forlatt i verden. Måten Dima snakker på og det hun så enkelt får i stand, får Leonid til å reflektere over sin egen oppførstel.
På et tidspunkt slår det Leonid: Tenk at hun snakker til ham som om han var en helt normal person. Leonid som alltid vurderer retrettmuligheter og vil unngår ubehagelige situasjoner, lar seg rive med av Dima som ikke tenker før hun snakker.
Lidenskapen til den forsvunne faren til Leonid var kosmos, astronomi, asteroider, kometer og meteoritter. Leonid er geolog og deler farens interesse, så når han får den nysgjerrige og alltid like løsningsorienterte Dima i hus, dukker det opp ledetråder til hans store mysterium, hva skjedde egentlig med pappa?
Handlingsforløpet lar oss bli kjent med Evy som driver biovitenskap på UIO, og flere andre karakterer. Det er fagprat i denne romanen som gjør historien troverdig, og noen "hva-hvis?" som jeg virkelig håper at ikke har rot i virkeligheten.
Lockwoodgrensen er en nydelig roman så full av spennende begivenheter. Jeg nøler med å kalle boken en krim eller thriller, men det er ikke langt i fra. En dypt filosofisk bakgrunn gir historien tyngde, samtidig som de gode karakterskildringene åpnet hjertet mitt for menneskene som befolker romanen.
Berit Nordgarden skriver drivende godt, elementer av eventyr blandet med litt fag og mye filosofi, gjør Lockwoodgrensen til en roman det er vel verdt å få med seg.
Terningkast ⚅
Forlag: Oktober
