søndag 16. mai 2021

Trekkoppfuglen av Haruki Murakami

Trekkoppfuglen er boken jeg leste i Elidas 1001-lesesirkel for august. Jeg har nettopp lest Murakamis siste utgivelse, novellesamlingen Første person entall. Jeg likte denne godt, og følte sterkt for å gå rett over på denne mursteinen, når jeg først var i Murakamis verden. Boken er også en av Janne Stigen Drangsholts klassikere, og en del av mitt klassikerprosjekt.

Forlaget om handlingen: 
Når telefonen ringer hjemme hos Toru Okada, en ung, nokså alminnelig fyr som for tiden er arbeidsløs, hører han stemmen til en kvinne han ikke kjenner, men som ikke desto mindre later til å vite alt om ham. Okada rykkes løs fra hverdagens sløve rutine. Han har lett etter katten sin i flere dager, og nå forsvinner også hans kone uten spor. I jakten på henne kommer han i berøring med sterke krefter i det japanske samfunnet, mennesker helt uten skrupler og moral. Han konfronteres også med krigens bestialitet, slik den utspilte seg i en ørken i Mandsjuria i 1938.

Forlag: Pax
Utgitt: 1994/denne utgaven 2005
Sider: 636
Kilde: Kjøpt selv

Haruki Murakami skriver frem et univers som er helt spesielt. Dem som liker måten han skriver på, i skjæringspunktet mellom virkelighet og det litt mer underlige, kommer til å elske Trekkoppfuglen. 

Hovedpersonen Toru Okada har sagt opp en kjedelig juridisk stilling, for å, tja.... hva er det egentlig han vil? Han og konen greier seg på hennes lønning, og mens hun stadig jobber mer, lager han seg sin egen rutine som hjemmeværende, med husvask, matlaging og turer til butikken og renseriet.

I nabolaget er det et forlatt hus i en hage, han blir kjent med en ungjente som hjelper ham med å leite etter katten, og så treffer han søskenparet Kreta og Malta Kano, som også vil hjelpe ham, først med å finne katten, og så hans kone, som plutselig er tørket vekk.

          Livet mitt var i ferd med å ta nye retninger, så mye var sikkert. Katten hadde rømt. Jeg hadde fått underlige oppringninger fra en underlig kvinne. Jeg hadde møtt en snodig pike og begynt å gå på besøk til et tomt hus. Noboru Wataya hadde voldtatt Kreta Kano. Malta Kano hadde spådd at jeg skulle finne igjen slipset mitt. Kumiko hadde sagt at jeg ikke behøvde å arbeide. 
          Jeg slo av radioen, la Hjemmejournalen tilbake i bokhyllen og drakk en kopp kaffe til.

Handlingen tar oss med til flere historier, enten som han forteller eller det er noen som forteller dem til ham. I den glemte nabohagen befinner det seg en uttørket brønn, og en dag finner han seg en taustige, og klatrer ned i bunnen av brønnen. Denne hendelsen fikk pulsen min til å øke litt, etter å ha lest halve boken, og mye av mystikken hadde lullet meg inn i en rolig flyt, uten så veldig mye å lette på øyelokket av.

Okada er rastløs når han koker spagetti og tenker på en annen som spiser og spiser mens han venter på at noe skal skje. Det han minnes er en scene fra Hemingways roman Farvel til våpnene, en bok jeg nettopp har lest, og jeg frydet meg over gjensynet.

Nesten halvveis i romanen så går handlingen over fra å være litt rar, til å bli grenseoverskridende. Årsakssammenhengene blir mer vanskelig å få øye på, og flere, mer eller mindre selvstendige historier dukker opp. 

         Jeg kunne bare komme på èn ting som kunne ha forårsaket det, nemlig at jeg var gått gjennom veggen i den drømmeaktige demringstilstanden i brønnen, da telefondamen hadde tatt meg i hånden og leid meg med. Hun hadde dradd meg gjennom veggen slik at vi unnslapp den farlige noen som hadde åpnet døren og var på vei inn i rommet. 

Katten er borte og kona er borte, Okada tilbringer mye tid med sine nye bekjentskaper, og ikke minst sittende nedi den tørre brønnen. Han ønsker å kjøpe nabotomten, og etter noen mislykkede forsøk på å skaffe penger, begynner han å jobbe for Muskat og Kanel Akasaka.

En av historiene som strekker seg sporadisk, over siste halvdel av romanen, er den om hendelser i grenseområdet Mandsjuria i Sovjet på 1940-tallet. En annen handlingstråd vi stadig kommer tilbake til er Mai Kasaharas brev til Okada, eller Trekkoppfugl, som hun kaller ham. Mysteriet med Hengehuset er en føljetong i avisen, som omtaler hagen som hovedpersonen ønsker å eie, og en historie om Gutten som ser noe underlig utenfor soveromsvinduet sitt, går også igjen.

I disse bi-historiene har Okada ingen egentlig rolle, og jeg må innrømme at det var mer enn nok å fordøye i denne historien, til også å forstå hva som skjer i disse. Ikke følte jeg at historiene bidro så veldig til primærhandlingen heller. Nå skal det sies, at på et senere tidspunkt, åpenbares kjeden av årsak og virkning, noe som kaster lys over hvordan historiene og karakterene knyttes sammen. 

Jeg digger måten Haruki Murakami skriver på, i grenseland mellom drøm og virkelighet, men her måtte jeg frem med stålviljen, for å komme meg gjennom denne mursteinen. Etter litt tid til å fordøye og forstå er jeg klar for mer Murakami, så jeg må finne ut hvilke av hans bøker jeg ikke har lest ☺

Hvis du vil forstå litt mer av handlingen,


25 kommentarer:

  1. Denna var det allra första jag läste av Murakami och jag tyckte väldigt mycket om den. Vill väldigt gärna läsa mer av honom, men än så länge har det bara blivit en novellsamling.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er tøff som begynte med en murstein som denne :)

      Slett
  2. gillar Murakami, denna väntar oläst i bokhyllan.

    SvarSlett
  3. Tack för smakebiten det är en författare jag vill läsa något av och har en bok i bokhyllan.

    SvarSlett
  4. har läst denna, men ännu mer tyckte jag om Kafka på stranden.tack för smakebiten!

    SvarSlett
  5. Har ännu inte läst något av den här författaren trots att jag har några av hans böcker olästa i bokhylla. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  6. Denne har jeg ikke lest, har faktisk akkurat nå også blogget om en bok fra 2005. Jeg liker Murakami godt, men her en del ulest av han. God søndag Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gøye tilfeldigheter :) Murakami er vel en sånn som en leser i små doser, eller blir helt hekta og fosser gjennom alt :)

      Slett
  7. Funderat länge på att läsa något av författaren men det har inte blivit av än. Tack för smakbiten.

    SvarSlett
  8. Jag har bara läst Män utan kvinnor av Murakami. Den här har jag hört talas om men inte läst. Takk for smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Menn uten kvinner er også bra :)

      Slett
  9. Den här väntar i bokhyllan. Det är det där med att ge sig på tegelstenar... Jag har läst Kafka på stranden och Sputnik älskling tidigare och tyckte mycket om dem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kafka har jeg lest men ikke Sputnik, kommer nok til den etter hvert. Skjønner hva du mener angående mursteiner :)

      Slett
  10. Jag behöver läsa Murakami, men ännu har jag inte kommit till skott. Tack för smakbit

    SvarSlett
  11. Det här är min favorit av Murakami, jag har läst ganska många men inte alla.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre at dette er din favoritt, tror jeg må holde en knapp på 1Q84 :)

      Slett
  12. Skummet fort her Tine. Har ikke kommet igang med den enda. Tykkelsen og skriftstørrelsen er en bøyg. Men jeg er fristet til å lese den etter et par biblotekbøker og et par leseks er fortært. Kanskje pinsehelga passer til å lese denne, da får jeg mer ro til å komme inn i lesingen:) Nå er det Annie Ernaux som skal leses her.
    Ha en fin søndag:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den er dryg å komme gjennom, men artig også. Jeg "hoppet i det" da jeg hadde lest Murakamis noveller, trengte det lille sparket bak :)
      Søndagen er fin, lager til til i morgen, etter å ha gått på stolpejakt i høyfjellet, nyt resten av dagen!

      Slett
    2. Ja, husker det, tenkte det samme selv, men så kom andre bøker i veien (igjen). Har da lest andre mursteiner av Murakami som jeg har likt, blant annet IQ82 -fantastiske bøker- selv om de har vært oppdelt i flere bind, så greier vel denne også, må bare komme i gang.

      Skal vaske og bake litt nå, tenkte jeg. Leste på meg tørre øyne i går, og har lasta ned en lydbok. Takker:)

      Slett
  13. Varje gång som jag läser någon som gillar Murakamis böcker så funderar jag på att ge honom en ny chans.

    SvarSlett
  14. Jeg ELSKER bøkene til Murakami, men det er ikke alltid jeg liker alt han skriver. Jeg er fascinert av mixen mellom det hyperrealistiske og det surrealistiske. Men noen ganger skriver han forvirrende dårlig i en ellers god bok.
    Håper du leser flere bøker av Murakami

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra, han fortjener å bli elsket. Jeg har vel bare gode erfaringer med Murakami, må lage meg en liste over hva jeg har lest, er spent på hvor mange bøker jeg har igjen :)

      Slett
  15. Jeg er nysgjerrig på Murakami. Det høres ut som et forfatterskap jeg enten vil elske eller hate. Hele beskrivelsen av boken får meg til å tenke på en omtale jeg en gang skrev av boken Weetzy Bat. Føltes som om jeg hadde leste en blanding av en ungdomsbok og en reisehåndbok skrevet av en person under påvirkning av et eller annet sterkt. Den var jeg ikke så begeistret for, og beskrivelsen av Murakamis bøker minner meg om den, men igjen noen ganger er det fint å ikke forvente så mye bedre å bli positivt overrasket enn at fallhøyden er stor.

    Tusen takk for smakebiten, Tine! Ønsker deg og dine en riktig god 17.mai :)

    SvarSlett
  16. Jag tycker om Murakami. Tack för smakbiten!

    SvarSlett