Denne historien er ikke spesielt japansk, bortsett fra enkelte steds- og egennavn får en ikke noe inntrykk av Japan som land. Watanabe er i 20 års alderen i det meste av boken, og det er han og vennene hans vi blir kjent med. De er for gamle til at dette blir en oppvekstroman, og disse vennene har sine egne historier, som fortelles hver for seg. Handlingen er preget av tamt sexprat, som i mine øyne fungerer som et enkelt triks for å holde på leseren.
Nicolai Cleve Broch som leser, gjør dette på en glimrende måte. Han leser jevnt og raskt og uten for mye tonefall.
Det er en langsom roman dette her. Etter en liten introduksjon hvor vi får inntrykk av hvordan hovedpersonen har det i studietiden, flater det ut og historien følger i samme spor fremover time etter time. Vi møter Midori, Kamikaze, Nagasava og Naako, og får historiene til alle sammen. Hver historie kunne godt blitt en roman hvis den hadde fått litt mer kjøtt på beina, men i Norwegian wood virker det som forfatteren har samlet sammen en del idèer og brukt dem alle her.
Jeg sier det akkurat som det er, jeg syntes boken var kjedelig. Etter å ha lest både Kafka på stranden, 1Q84 og den siste Fargeløse Tsukuru... vet jeg hva forfatteren er god for, og ble litt skuffet over denne her.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2000/på norsk 2008
Lyttetid: 13 timer
Lest av: Nicolai Cleve Broch
Jeg har sett på denne og den har av en eller annen grunn aldri fristet meg noe særlig, og kanskje jeg ikke går glipp av noe om jeg velger vekk denne. Det har blitt noen "stang-ut" så jeg håper du har gode leseopplevelser med de bøkene du leser i nå.
SvarSlettJeg skal lese min første Murakami-bok nå, da vi har valgt den i boksirkelen vår..det den førate han skrev, tror jeg: Sauejaktem. Er spent på om jeg liker han, da han har sø mange entusiastiske lesere. (Kanskje derfor jeg har skygget unna...)
SvarSlettJeg har nettopp bestilt Sauejakten og Dans, dans, dans fra biblioteket. Den siste boken hans kan jeg anbefale, den var veldig fin. Jeg slet med 1Q84 første gang jeg leste den, men da jeg repeterte før jeg leste andre boken i serien, gikk det mye bedre.
SlettJeg synes det er godt gjort å lytte 13 timer lydbok hvis du synes den var kjedelig. Jeg hadde ikke orket det. Jeg begynte å se filmen av denne boka, og synes den var så depressiv at jeg ikke orket å se den ferdig.. Mulig papirboka kan oppleves annerledes, men dette er ikke den boka jeg prioriterer å lese av Murakami. Har lest Kafka på stranden og IQ84- som jeg synes var fantastiske bøker, Jeg har hans siste på vent her som snart skal leses.. Ha en fin kveld..)
SvarSlettSå vidt jeg husker, har jeg bare lest/ hørt den nyeste boka hans, og som deg likte jeg den godt, om enn ikke så godt at jeg ville begitt meg ut på å lese hele forfatterskapet...
SvarSlettJeg sier som Anita: godt gjort å høre 13 timer kjedelig lydbok- håper du gjorde noe hyggelig mens du hørte ;o)
Jeg er glad jeg ikke hørte/leste denne først, da spørs det om det hadde blitt noe mer. Når jeg hører på lydbok lager jeg mat, tar huset eller strikker. Går fort noen timer da, og familien er lykkelig over at jeg faktisk har gjort noe på fridagen min :)
SlettJeg synes IKKE Norwegian Wood er kjedelig. Tre ganger har jeg lest boka nå - og finner nye ting å kose meg med hver gang. Det er Murakamis mest "normale" bok, men den inneholder mange av de samme temaene som senere i forfatterskapet. Kjærlighet og minner er emner som jeg liker hvordan han skriver om.
SvarSlettTøft at du vil fortsette med å lese flere Murakamibøker da !! :)
Hørte den for to uker siden, og har nå tenkt meg om, men nei..... kjedelig er det rette ordet :) Jeg syntes karakterene var endimensjonale, og handlingen platt. Klart jeg er med videre, har bestilt de to "februarbøkene" og er klar som et egg :) Herlig at vi kan være uenig! (Jeg digget SILO!!!)
SvarSlettOg vi vil alltid ha Strangers mnem som en bok vi begge liker :)
SlettDet er så kult at du hele tiden dytter på komfortsonegrensene dine i forhold til hva du leser. Nynorsk .. lyrikk ... dystopi .. og Murakami