Alvoret av Truls Hagbart Grimstad

Arkitekten Truls H. Grimstad debuterte som forfatter i 2017 med romanen En forutsigbar historie, om øyeblikkets transcendentale smutthull og lovmessighetens bøyningspotensial (?) I fjor kom Alvoret, som er hans andre roman, og denne fikk jeg lyst å lese.

Forlaget om handlingen: 
Teknologigründeren Per Olav Larsen Ludviksen Lie faller død om på bussholdeplassen, brått og helt overraskende. Tilbake står kona, Anja, og kollega og mangeårig venn Herman Haptenhorp. 

Den forestående bisettelsen virvler opp angst og grums og etter hvert også en uggen mistanke. For hva var det Per Olav egentlig dreiv med? Og hvorfor er digitaliseringsministeren såpass på hugget?

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2024
Sider: 288
Kilde: Biblioteket

Denne litt lystige romanen har et lite knippe karakterer, som alle oppfører seg litt underlig. Herman, den avdødes barndomsvenn og kollega er en nevrotisk elektrojunkie. Her er en lite smakebit fra frykten han utviklet etter han som femteklassing leste en artikkel om alskens bakterier, og hva de kan gjøre med organismen vår: 

                            Hendelsen markerte et skags personlig medisinsk- eller angsthistorisk skille. Fram til dette hadde bekymringsmodusen og den generelle dødsangsten fortona seg som frykten for en enkeltstående (dog evigvarende) ulykke. Men nå grodde dødsangsten ut i et mangslungent nettverk (eller slo røtter). For som følge av Hermans nyervervede frykt for parasitter og påfølgende forestillinger om inn- og utgangsmulighetene disse skapningene hadde, utviklet han utover uka også trypofobi - frykten for små hull i organisk materie.

Alvoret fokuserer mest på hvordan kona til avdøde, Anja og Herman reagerer på dødsfallet av sin nære venn. Anja har en storebror Idar, han er skilt, men samarbeidet med ekskona går ikke akkurat på skinner. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om betraktningene som gjøres her er morsomme, eller bare triste, det avhenger vel av hvor leseren selv er i livet sitt.

Digitaliseringsministeren som er sjefen til Herman og Per Olav er av en helt annen støpning, enn resten av persongalleriet. Han tar ansvar for det praktiske, og gjør det som de to andre burde gjort. Presten som skal ta seg av bisettelsen er en forfyllet personlighet som sliter litt med gudstroen, og når Anja unnlater å dukke opp på det avtalte møtet med ham, skjærer det seg totalt.

Gjennom hele romanen antydes det om fortiden til Per Olav og Herman. Dette bidrar til en viss spenning i leseprosessen. Det var med forventning og nysgjerrighet jeg humret meg gjennom denne historien, og jeg undret meg spesielt over det med Hermans elektromagnetiske hjernestimulering, og hva denne mye omtalte duppen, egentlig er.

Alvoret er en velskrevet roman hvor alt henger sammen til slutt. Nerven er der hele tiden, og bygger opp mot en dramatisk slutt, hvor leseren skjønner hvordan alt henger sammen. Liker du karakterdrevne historier, med litt snåle innslag, så er dette boken for deg!

Jeg anbefaler gjerne Alvoret videre ⚃