Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie

I februar skal vi i Elidas 1001-lesesirkel lese en bok av en afrikansk forfatter. I denne kategorien i fjor valgte jeg meg romanen En halv gul sol av Chimamanda Ngozi Adichie. Siden hun har greid å få to av sine titler inn i 1001 bøker du må lese før du dør, så  valgte jeg selvfølgelig Americanah i år. Jeg leste også hennes lille bok om feminisme, Vi burde alle være feminister, som mer av alt viser, at vi har kommet mye lengre her enn i Nigeria (og USA?)

Fra bakpå boken:
Ifemelu og Obinze forelsket seg da de var tenåringer i Lagos. Men deres Nigeria er under militært diktatur, og de som kan forlate landet, gjør det. Vakre og selvsikre Ifemelu reiser til Amerika for å studere. Hun opplever nederlag og seire, finner og mister kjærlighet og venner, og må forholde seg til spørsmål om rase. 

Den stille og ettertenksomme professorsønnen Obinze hadde håpet å reise etter henne, men etter terrorangrepet mot World Trade Center slipper han ikke inn i USA. I stedet etablerer han et nytt liv London.

Mange år senere er Obinze en velstående mann i det nye, demokratiske Nigeria, mens Ifemelu har oppnådd suksess i Amerika som forfatter av en anerkjent blogg. 

Handlingen fortelles fra nåtidsperspektiv, når Ifemelu beveger seg ut av universitetsbyen Princeton for å få flettet håret sitt av kyndige hender. Hun skal nemlig hjem til Nigeria etter 13 år i Amerika. 

I neste kapittel blir vi kjent med Obinze, og får et herlig bilde av hvordan kjærligheten mellom ham og Ifemelu oppsto. Skildringene av leveforholdene i Lagos gjøres på mikronivå, så det er ikke mye oppmerksomhet som vies verken til opprørene i Nigeria eller 9/11. For at vi skal forstå kvinnehierarkiet tas vi med til en scene i en frisørsalong. 

De fleste vi møter her er oppegående mennesker, med god utdannelse. Det betyr ikke at leger og lærere får utbetalt lønn, for det er stadige streiker. Tante Uju er lege, men for å bli tatt vare på, innynder hun seg hos en velstående general. Både menn og kvinner er avhengig av døråpnere, om de skal komme noen vei, og alle drømmer om å reise, enten til England eller til Amerika.

Mesteparten av romanen finner sted i de årene Ifemelu befinner seg i Amerika. Hun opplever de forskjellige byene hun bor i som veldig forskjellig fra det Amerika hun lærte å kjenne på Cosby Show, og andre serier på tv. Men, hun er observant, og legger merke til ting, og etter hvert begynner hun å dele sine små historier om rase, klasse og etnisitet på en blogg, som blir veldig populær. 

Ifemelu er flink med ord, og det er sannelig Chimamanda Ngozi Adichie også. Jeg ble dradd inn i historien, og det var ikke få ganger jeg ristet himmelfallen på hodet. Adichie har skrevet en bladvender av de store, en vi kan dra lærdom av, som utvider horisonten litt mer. 

Romanen avsluttes etter hun har kommet hjem til Nigeria. Hovedpersonen vår er rystet over at hun blir behandlet annerledes, noe også barndomskjæresten opplever, etter å ha kommet tilbake og helt tydelig har lykkes i livet. Hun blåser liv i bloggen som har lagt nede en stund, og fokuserer nå på små og store observasjoner, gjort med en returnerts øyne.

Ikke la deg skremme av de mange sidene, de går fort unna ☺

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2013

Sider: 549 

Kilde: Biblioteket