torsdag 3. desember 2020

Bookervinneren 2020 ble Shuggie Bain av skotske Douglas Stuart

Douglas Stuart (f:1976) kommer fra Glasgow hvor han utdannet seg til tekstilkunstner. Med en master i lommen flyttet han til New York som 24 åring, og har gjort stor suksess som motedesigner for kjente merker. Shuggie Bain er hans litterære debut, og med den drar han tilbake til Glasgow, og skildrer for oss fattigdom, kjærlighet og stolthet på en glimrende måte. 

Dette står bakpå boken: 
Glasgow is dying and good families must grift to survive. Agnes Bain has always expected more from life. She dreams of greater things: a house with its own front door and a life bought and paid for outright (like her perfect, but false, teeth). But Agnes is abandoned by her philandering husband, and soon she and her three children find themselves trapped in a decimated mining town. As she descends deeper into drink, the children try their best to save her, yet one by one they must abandon her to save themselves. It is her son Shuggie who holds out hope the longest.Shuggie is different. Fastidious and fussy, he shares his mother's sense of snobbish propriety. The miners' children pick on him and adults condemn him as no' right. But Shuggie believes that if he tries his hardest, he can be normal like the other boys and help his mother escape this hopeless place.

Lykkelig over at en skotsk debutant har vunnet denne gjeve prisen, lastet jeg boken ned på Kindelen, og satte i gang. Jeg ble sugd inn i historien med en gang, og selv om boken var lang, så frydet jeg meg raskt over, å skulle være i dette universet lenge.

Det er Shuggie som får åpne denne historien. Vi er i Glasgow i 1992, og Shuggie jobber på et supermarked, mens han drømmer om å bli frisør. Han bor på Mrs. Bakhsh`s hybelhus, og her får vi møte noen av de andre leietakerne, inkludert Mr. Darling. 

I åpningsscene aner vi tematikk som homofili og religion, og allerede før vi går tilbake i tid og det er hans mor Agnes Bain som har fortellerstemmen, har historien begynt å bli spennende.

Vi befinner oss så i Sighthill tilbake til 1981. Agnes er 39 år og bor hjemme hos moren Lizzie, med mann og deres tre barn Catherine, Alexander og lille Shuggie på seks år. Stemningen er satt med en gang, for vi får være med på et homeparty, hvor venninnene til Agnes prøver undertøy og drikker øl. 

Forfatteren vokste opp i drabantbyen Sighthill, slik som Shuggie gjorde, og det var ikke tvil hos meg at Douglas Stuart har inngående kjennskap til miljøet han beskriver. Spenningen mellom katolikker og protestanter siver ut mellom linjene i hele romanen, og det er helt tydelig at samfunnet er sterkt preget av at religionen skiller menneskene fra hverandre. 

Gamle Lizzie sitter og slapper av i solen etter noen voldsomme dager med datteren Agnes:

Can`t we be pals again?
  No. It`s not as simple as that any more. 
The corners of Lizzie`s mouth turned down in a mocking way. Let`s just kiss and make up? No, I think not. She uncurled another clump of hair. How many women will i take, Agnes?
  Agnes bristled. I need a cigarette
  You need a lot of things. Then she added, You should have stayed married to that Catholic. 

Historien har flere uventede vendinger, noen som ryster meg langt inn i sjelen. Shuggie som sakte men sikkert blir eldre, utfordres av sitt feminine ytre, og "myke" interesser. Han må ta mye bank fra skolekameratene, og fra familien er det ikke mye støtte å få. En liten smakebit fra deres samtale, viser dialekten som preger all direkte tale:

When the mine closed ah had to stay here tae look after ma da, said Annie. Ma old maw didnae gie two hoots. She flicked through the pages. Do ye want to do some colouring?

Det som stresser Shuggie mest er å måtte forholde seg til morens livsførsel. Siste del av siste skoletime måtte han alltid på do, for han var så nervøs for å skulle gå hjem. Er der en ny "onkel" som holder moren med selskap? har de allerede gått til soverommet, eller får han penger for å stikke ut en stund? Han kjenner sin mor på hver minste lyd, til og med i stillheten leser han hvor mye hun har drukket og hvordan hun kan komme til å oppføre seg.

For en periode løftes stemningen noen hakk, Agnes greier å få orden på seg selv, og treffer en ny mann, men med det gremmes Shuggie over at en fremmed mann fra "feil familie", greier å omskape Agnes til den perfekte moren, noe hans innsats ikke har ført til. Dessverre varer ikke dette lenge, og lille Shuggie står igjen i stormen. 

Det er ikke ofte jeg leser på engelsk, men jeg kan ikke si annet enn at jeg elsker språket i denne romanen. Forfatteren kunne gjerne krympet noen av de lengre scenene i romanen, men handlingen er uansett så mettet av innhold som river i en, at det er godt med pustepauser innimellom. 

Shuggie Bain er bygget på forfatterens egen historie, noe som gjør den til brutal lesning, som garantert vil gjøre inntrykk på de som leser den. Jeg skjønner godt at Booker valgte Douglas Stuart som vinner i 2020.

11 kommentarer:

  1. Denne gleder jeg meg til å lese, Bare 15 før meg i køen på biblioteket nå. Jeg har lest noen intervjuer med forfatteren og er spent på boka. Omtalen din gjør at jeg gleder meg ennå mer :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjekt å høre, er den kommet på norsk?

      Slett
    2. Den utgaven jeg skal låne er på engelsk.
      Tror ikke den har kommet på norsk

      Slett
  2. Jeg leste en så flott omtale av denne boka og står som nr 6 på ventelista for å få den. Godt å høre at du likte den!

    SvarSlett
  3. Denne har jeg ikke hørt om en gang. Takk for tips og god helg Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Og jeg som tror at det bare er meg som ikke følger med på Booker :) Helgen ble god, vi føk ut av sivilisasjonen, og har slappet av på en leid hytte i fjellet. Håper din helg også ble bra :)

      Slett
    2. Nei da..
      Er på « hytta» jeg og, sammen med søster mi på Finnskogtoppen . Kom i kveld , fem døgn, ferie.

      Slett