Er du klar for en storslått roman om kjærlighet, sorg og mot, og om et Norge tiden fra 1903 og frem til 1919. Den som leste/hørte Søsterklokkene vil helt sikkert høre hvordan det går videre i historien fra denne lille fiktive bygda Butangen, i Gudbrandsdalen. Disse to bøkene er deler av en trilogi, så jeg gleder meg til den siste og avsluttende boken kommer.
Forlaget om handlingen:
Året er 1903, og tjueto år har passert siden Astrid Hekne døde i barsel. Hennes sønn Jehans lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han holder seg helst i fjelltraktene i Gudbrandsdalen på fiske og reinsjakt. Utenfor nykirken på Butangen steller fortsatt Kai Schweigaard på Astrids grav. Bygdas overarbeidede sogneprest nages av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre.
Klokkene var støpt til minne om to søstre i Astrids slekt, og Kai blir besatt av å finne en eldgammel billedvev som de to lagde, Hekneveven, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger. En augustmorgen møter Jehans en gåtefull jeger og livet hans settes på ny kurs. Snart aner også Kai Schweigaard hvordan kirkeklokkene kan føres sammen igjen, men blir rystet når han oppdager hva som egentlig var Astrid Heknes siste ønske.
Det er et helt spesielt kulturhistorisk landskap Lars Mytting tar oss med inn i med Hekneveven. Som tittelen insinuerer, så handler deler av romanen om vevnad, de små detaljene innen kunsten, som vi uinnvidde ikke vet noe om. Det var interessant å høre om, men de historiske bildene som blir skapt, rundt hverdagsslit og bygdedyr på bondelandet, sto skarpest frem.
Til tross for at det tok litt tid å venne seg til det, så likte jeg godt at det var Lars Mytting selv som leste inn boken, for dialekten passer perfekt til romanen.
Jeg lyttet i små bolker på 30 minutter hver dag, så jeg slet litt med engasjementet i begynnelsen. Noen hendelser sto frem som spennende men, mest av alt var dette en lærerik historie. Gleder meg til fortsettelsen av trilogien!
Les gjerne Kleppanrova sin fyldige omtale av boken!
Forlag: Lydbokforlaget
Jeg gleder meg virkelig til å lese denne! Men det blir etter jul, da jeg har fylt lesehylla nå. Godt å ha noe å glede seg til!
SvarSlettDet er ikke lett å prioriterer når vi er så flinke til å skaffe oss lesestoff :) Gled deg!
SlettTakk for link, jeg synes at hans fantasier og det kunstneriske ved dem var veldig bra, og at han leste selv.
SvarSlettTenk å få lære om vev, farger og renning på en så underholdende måte, bildene sitter på netthinnen fremdeles :)
SlettLars Mytting har jeg ikke lest noe av. Som vanlig skriver du fristende omtaler - så kanskje det er på tide, kanskje neste år ...
SvarSlettTakk for det, skal bare se at du blir voksen etter hvert du også (ref. din navnesøster under her)
SlettHmm.. Du også en Mytting-fan ja. Jeg har satt ham i samme kategori som Roy Jacobsen foreløpig. Har prøvd, får det ikke til, må bli voksen først ;) Interessant at han har lest inn selv OG at forfatteren selv fungerer som innleser. Det gjør boka mer interessant, ihvertfall for meg. Dobbelt-hmm..
SvarSlettJeg HAR derimot vært på biblioteket idag og lånt meg masse norsk! Bibliotekjulen er reddet, samtidig som jeg ENDELIG fikk bekreftet at Septologien er på vei i posten til meg fra Bokkilden. Denne gang tok det tid gitt...
Heia biblioteket! Jeg har satt meg ned med Hamsun igjen, har mye igjen av hans samlede, så kanskje jeg får lest litt av det i julen. Voksen blir vi vel aldri, men Roy Jacobsen sin serie traff meg hjemme, hva er det å ikke like liksom?
SlettJeg likte Søsterklokkene bedre enn Hekneveven, men jeg tror det har med mine korte lytteøkter å gjøre. Det funket med døladialekt i mine ører, den fungerte nesten som et fargerikt bakteppe til handlingen, og passet perfekt.
Når det gjelder Fosse, så har jeg bare lest Det andre namnet, og hadde tenkt å stoppe der, men jeg kan lett la meg overbevise til å fortsette med bok nummer to, avventer dom fra deg :)