tirsdag 17. november 2020

Tre menn til Vilma - en julefortelling av Gudrun Skretting

Noen av dere kjenner kanskje Gudrun Skretting fra de tre bøkene i barnebokserien om Anton. I tillegg til forfatterutdanning, er hun utdannet klassisk pianist, og nå i vinter kom hun med en koselig julebok. Tre menn til Vilma er mitt første møte med Skretting, et behagelig møte ble det, så jeg håper hun har lyst å skrive mer for voksne. 

Fra bakpå boken:
En eldre herre med løsbart og bratsj blir like før jul funnet død på flyet fra London til Oslo. Hans navn var Fredrik Mozart Sandvik, og i bratsjkassen ligger en bunke brev adressert til hans datter, Vilma Veierød. Den 35 år gamle Vilma lever alene, og har ingen kjennskap til faren. Forøvrig har hun mer enn nok med å unngå døden - lagre hermetikk i kjelleren, for eksempel, og holde seg unna radioaktive bananer. Når hun da ikke er på jobb med de brysomme pianoelevene i kulturskolen. Men da en kjekk prest og en patolog med verbal tourettes plutselig står på døren hennes med brev fra den døde faren, blir alt forandret. Det har nemlig ikke vrimlet av menn i Vilmas Veierøds liv. Så langt i fra. Men plutselig må hun forholde seg til to stykker. Tre - hvis man regner med den døde faren.

For en herlig historie! Jeg er normalt ikke fan av ultrakoselige juleromaner, men siden denne her dumpet ned i postkassen min, akkurat idet jeg hang opp julebelysningen på terrassen, så ble det til at jeg tok den frem.

Det er et fint lite knippe med underlige personer Skretting skriver frem i denne historien. En kan ikke annet enn å bli glad i Vilma og hennes særegenheter. Når hun i tillegg møter patologen som bokstavelig talt holder på å dø av dårlig samvittighet og ikke klarer å si nei, så la det an til latterbrøl på den nevnte terrasse ☺

Det er ikke tvil om at Vilma har levd et ensomt liv siden grandtanten døde. Når den ni år gamle pianoeleven Amdi, som ikke har piano hjemme begynner å ta seg til rette i livet hennes, får hun utfordret seg litt. 

Vilma får i hende et knippe brev som den ukjente, nå døde faren, har skrevet til henne. Han ber henne lese hvert brev med noen dagers mellomrom, så Vilma bestemmer seg for å lese brevene som en adventskalender. Disse brevene tar oss med tilbake til da Vilmas mor og far traff hverandre, og kaster lys over hvorfor Vilma aldri har kjent sin far. 

Denne delen er vemodig lesning, men etter hvert som flere eksistensielle misforståelser får sin forklaring, blir tårene færre. Jeg vekslet mellom å le og gråte da jeg leste denne romanen, som er morsom, men også tankevekkende på mange måter. Gudrun Skretting gir oss med denne historien betraktninger på det mellommenneskelige samspillet, og gir grunnlag for leseren til å reflektere over hvor vidt forskjellige vi mennesker er.


Boken anbefales på det varmeste!

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2020
Sider: 444
Kilde: Leseeksemplar


12 kommentarer:

  1. Har den liggende og tenkt at denne gidder jeg ikke å lese, men må nok ombestemme meg etter et kjapt blikk på din omtale.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tenkte å avfeie denne jeg også, men er veldig glad for at jeg ikke gjorde det, kjør på Ingun!

      Slett
  2. SÅ dette er måten å tjuvstarte på advendtskalenderen :-) Høres ut som en fin bok. Veldig forskjellig fra min lettere paranoide robot Marvin som jeg lytter til i boka The Restaurant at the End of the Universe, hehe. FOrtsatt fiiin kveld i regnet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi leseglade lever absolutt i en helt annen verden enn andre dødelige :)

      Slett
  3. Er det ikke flott at vi lesere lever i en helt annen verden ...? :)

    Om jeg bare så omslaget ville jeg nektet å lese boken. Men noe med omatalen din gir meg gode vibber

    SvarSlett
    Svar
    1. Jo, vi er heldige som kan rømme og drømme :) Kjekt å høre at boken fristet, til tross for det "skremmende" coveret.

      Slett
  4. Denne har jeg lest og er enig med deg. Det er en fin historie og jeg lo ganske mye innimellom. Hun skaper noen fine personligheter her. Fin omtale!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fine ord Bente! Kjekt at du har lest, og ikke minst likt, det går vel ikke an å lese denne boken uten å le godt :)

      Slett
  5. Har den på vent til desember.

    Litt off topic: Glemte å avbestille hovedboka i bokklubben for litt siden og fikk Lars Myttings nyeste i posten. Tror du det er noe for meg? Ser du leser den nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da kan du glede deg til desember :)
      Når det gjelder Mytting, så tror jeg at jeg trygt kan si nei... Det går sakte frem, og detaljene er mange. Det blir en vanskelig bok å skrive om, tenker jeg :)

      Slett
    2. Takk for ærligheten. =) Får prøve meg senere. Har lest en del bøker med mange detaljer før, så får lese den en gang ved siden av andre bøker. =) Liker utfordringer.

      Slett
    3. Gøy hvis du leser den uansett, så får jeg se om jeg kjenner lesesmaken din så godt som jeg tror :)

      Slett