Det andre namnet - Septologien I - II av Jon Fosse

Det andre namnet er første del av Jon Fosses storverk med navn Septologien. Jeg er ingen Fosse-kjenner, tror ikke jeg har lest noe av ham før, men i 2014 så jeg DnS oppsetningen Vakkert. Navnet hans dukker opp i så mange sammenhenger at jeg allikevel hadde en anelse av hva jeg kunne forvente, før jeg begynte å lese denne boken.

Forlaget om handlingen:
Kunstmålaren Asle bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han har stort sett berre kontakt med grannen Åsleik, ungkar og fiskarbonde. I Bjørgvin bur ein annan Asle, også han er kunstmålar. Dei to Aslane er venner og på eit vis dobbeltgjengarar, to versjonar av det same livet.
Medan eg-forteljaren førebur juleutstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, finn han vennen Asle liggjande i snøen. Han har kollapsa av alkoholmisbruk og blir lagd inn på sjukehus. Asle uroar seg for vennen som er innlagd, han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til Bjørgvin på snølagde vegar.
Det er adventstid. Kvart år reiser Åsleik med sjarken for å feire jul med søstera si. Asle blir alltid invitert med, men takkar alltid nei. Denne jula vil Asle for første gong bli med på julefeiring hos søstera.

Er det et kvalifisert blikk på boken du er ute etter, så bør du klikke deg videre. Jeg har lest, prøvd å henge med og forstå, men hadde problemer med å slite meg løs fra rammene for boken.

Jon Fosse bruker ikke punktum og sier den samme tingen igjen og igjen. Dette er liksom hans greie har jeg forstått, men i mine ører blir det masete. Fremdrift er det smått med, og handlingsmettet kan en ikke påstå at denne romanen er.

Nå er jeg en gang skrudd sammen sånn at jeg fortsetter å lese, og vil veldig gjerne skjønne hva det er med skrivemåten, handlingen, og blikket Fosse har på mennesker, som gjør at "forståsegpåerne" bøyer seg i støvet. Handlingen inkluderer tanker om hva kunst er, om Gud, alkoholisme, om vennskap og om tiden som går. For min del ble det for teknisk krevende, til at jeg greide å engasjere meg i handlingen, og oppmerksomheten min dvelte heller ved spørsmålet hva er det Fosse vil si?

Kort fortalt om handlingen:
Asle kjører tilbake til hjembygden Dylga etter handletur i Bjørgvin. Han passerer vennen Asles hus i Skutevika, men stopper ikke opp. Når han kommer hjem står naboen Asleik på tunet, men etter en liten prat bestemmer Asle seg for å kjøre tilbake til Asle i Skutevika for å se til ham. Her finner han ham på magen ute i snøen, så han kjører ham til sykehuset, og returnerer hjem til Dylga.

Vi hører også om Asle (i Skutevika) han er alkoholiker, og sliter med nervene. I løpet av historien blir vi kjent med fortiden til begge Aslene, og til tider virker det som at de er en og samme person. I syner eller drømmer ser Asle for seg sin avdøde kone og tiden de fikk sammen, og etter mye om og men skrives det frem en historie med kjøtt på beina.

Etter denne leseopplevelsen blir det spennende å lese omtaler av boken, for det er ikke tvil om at jeg har en bratt læringskurve her. Da boken var lest avsluttet jeg helgen med Brenners presentasjon av Jon Fosse, så nå gleder jeg meg faktisk til å dykke ned i Fosses univers igjen ☺

Jeg hadde stor glede av å se Brenners portrett av 60 års jubilanten på NRK

Fakta om Jon Fosse

Forlag: Samlaget

Utgitt: 2019

Sider: 514

Kilde: Leseeks