Hjerteknuser av Geir Tangen

I fjor sommer leste jeg Maestro, som var Geir Tangens debut som forfatter. Den gang ønsket jeg meg en pulsmåler da jeg leste, for å få bekreftet at pulsen ikke var under hundre en eneste gang, gjennom hele boken. Spenningen var derfor stor til om han greide det kunststykket igjen.

Forlagets omtale av boken:
Journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll har akkurat begynt å komme seg etter saken med seriemorderen som kalte seg selv Maestro, idet en ny kriminalsak skal ryster dem begge.
I et av Haugesunds finere villastrøk blir en ung jente funnet drept etter en fest. Nærmere undersøkelser avdekker et mye tyngre ungdomsmiljø enn noen hadde forestilt seg: en dødelig cocktail av høyreekstremisme, eksperimentell sex og narkotika. Og midt i dette: Viljars egen sønn. 

Han var til stede på festen, og er den som nå blir siktet for drapet. For en usikker ungdom er avstanden mellom himmel og helvete farlig kort, og hvert nye skritt et potensielt feilsteg.



For å si det sånn, Geir Tangen har knust alle myter om den vanskelige andreboken. Om han har syntes den var vanskeligere å skrive, vet jeg ingenting om, men resultatet var i alle fall glimrende, med spenning som holdt denne leseren klistret til sidene.

Henvisninger til Maestro blir brukt til å skildre Lotte og Viljars beveggrunner og reaksjonsmønstre på et par steder, men du trenger ikke å ha lest den første boken for å ha glede av denne.

Stikkord for denne krimmen, må være dramatikk, action og tempo, her kommer vendepunktene tett, og leseren blir stadig vekk overrasket over hva historien avdekker. Primærhandlingen avdekker et røft ungdomsmiljø, med ungdommer som fester som om deres siste dag var kommet. I etterordet antyder Tangen, at leseren kanskje vil peke på overdrivelser når han skildrer det høyreekstreme miljøet, men skulle jeg satt fingeren på en overdrivelse måtte det ha vært dette ungdomsmiljøet, men det er nok min naivitet som snakker her.

Måten han har flettet sammen politiets etterforskning med Viljar og Jossen sin opprulling av saken, var glimrende. Ting ble belyst fra forskjellige vinkler, og vi slapp å få detaljene repetert.

Hjerteknuser er stram i regien, den er konsekvent gjennomført og alle løse tråder blir nennsomt samlet sammen til slutt. Skriveteknikk og språkføring er perfekt for denne typen historie, det er bare til å ta av seg hatten.

Noen av karakterene kjenner vi jo fra før, men de utvikler seg også gjennom denne boken. Uten å bruke lange innledninger på hver karakter, greier forfatteren å skape minneverdige karakterer. Det er noe hudløst over flere av dem, uten at de blir gjort stakkarslige av den grunn. Dette er mennesker jeg gleder meg til å treffe igjen, i den tredje og siste boken i serien.

Vil du lese en krim som holder deg fengslet fra første til siste side, som du til stadighet blir overrasket over og har vanskelig for å legge fra deg? Da er Hjerteknuser boken for deg!

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2017

Sider: 414

Kilde: Lytteeksemplar