De dødes natt av Monika Steinholm og Tonje-Mari Clausen

Monika Steinholm har jeg lest flere ganger før, og blitt imponert hver gang, selv om debutromanen Fuck verden og Ikke la de døde komme hit,  "bare" er ungdomsbøker. For det er ingenting bare med det, når historien og språket er helt på høyde med romaner skrevet for voksne, som Mange løgner små, som kom ut i år.
De dødes natt er første bok i serien som kalles Familiaris, hvor vi får en tekstbasert roman med et hint av tegneserie, nydelig utført av Tonje-Mari Clausen.

Forlaget om handlingen:
Når Taika fyller tretten år, oppdager hun at hun er heks og dras inn i en verden hun ikke ante fantes. Plutselig får hun kvister og planter til å vokse og blomstre, men det er også mørke krefter i sving. 

Hva skjedde egentlig på kirkegården på Halloween? Hva er det som er galt med mamma? Og hva er det Tyr i klassen skjuler?

Forlag: Vigmostad Bjørke
Utgitt: 2023
Sider: 160
Alder: 9-12
Kilde: Leseeksemplar

Denne var skikkelig spennende! Jeg leste boken fra perm til perm uten å rikke meg fra sofaen. Som første bok i en serie får vi her en fin karakteroppbygging. Dette gjøres uten å fylle på med ytre detaljer, for det er mest personlighet, tanker og følelser som viser oss hvem den enkelte er.

Her hører vi mest om Taika, som bor alene med sin mor i et lite hus. Hun er litt ensom i mengden i klasserommet, og spesielt er det Lexie og Cassandra som gjør skolehverdagen litt vanskelig for henne. 

Dette er en tematikk som ligger litt i bakgrunnen, for her er det magi og gjenferd som driver historien fremover. Verden er ikke som Taika tror, og til tross for at hun er usikker på egne evner, må hun kaste seg ut i det, for å ordne opp.
                                

Monika Steinholm bruker et voksent språk, det var så jeg nesten glemte at jeg ikke er 13 lengre. Mot slutten ble det veldig skummelt, og barn som har opplevd død i familien, bør kanskje ikke lese boken alene på sengen om kvelden. 

Boken har islett av tegneserie, noen illustrasjoner som gir flere detaljer jo lengre øyet får hvile på tegningen, så det er bare til å bruke tid. 

Disse kan også gi unge lesere som er vant med tegneserier, en tiltrengt pustepause. Noen bilder på netthinnen kan også være greit, for de som synes det er litt vanskelig å holde fokus over tid.

Etter å ha fått litt erfaring med magiske bøker, har jeg lært meg å se etter det egentlige budskapet innimellom spøkelser, gjenferd, drager eller monstre, og får mer og mer glede av å lese denne typen litteratur. Nå gleder jeg meg til neste bok i serien som kommer i 2024!

Denne må du lese ⚄