Andre guder av Jørgen Brekke

Bergensere og trøndere har hver vår kriminelle Jørgen, og jeg digger begge to. Brekke har jeg lest flere bøker av, og han får alltid mange prikker på terningen. Andre guder er første bok i en ny serie hvor en forfatter skal skrive med utgangspunkt i De ti bud. Boken som kom ut i år er på bare 146 sider, sikkert en medvirkende årsak til at det så raskt ble min tur å låne den på biblioteket.

Fra bakpå boken:
Jonny aner ikke hva som traff ham. Linda må ha trollbundet ham fullstendig. Hvorfor skulle han ellers ha blitt med henne på møtene i en vekkelsesmenighet styrt av den karismatiske predikanten Peter Isaksen? Jonny sluker Isaksens budskap, og Linda flytter snart inn hos ham. Sakte begynner tvilen å gnage i ham. Har Linda noe gående med Isaksen? Sjalusien vokser i Jonny, mens Linda stadig er ute i hemmelige ærender. Relasjonen går inn i en ond sirkel, og utgangen kan aldri bli god.

Andre guder er en veldreid spenningsroman som på overraskende vis forteller om grådighet, sjalusi og hevnlyst. 


Det er en skremmende verden Brekke tar oss med til i denne boken. Karismatiske forkynnere har jeg liten sans for, men når de skrives frem på en sånn måte at en i en periode skjønner magien, da blir jeg kald på beina.

  Likte du prekenen? spurte Isaksen.
  Den var tankevekkende, sa jeg. Kanskje burde jeg ikke sagt det på den måten. Noe sa meg at Isaksen ikke ønsket at vi skulle reflektere for dypt over det han sa. Det han ville, var at vi skulle rives med, vi skulle elske og hate, tro, men ikke tenke. 

Skrivestilen i denne korte spenningsromanen er spesiell. Vi begynner med slutten og hører to fortellerstemmer, som til tider skildrer den samme situasjonen. Jeg måtte konsentrere meg litt i begynnelsen, men så gikk det av seg selv. Historien har en tydelig nerve hele tiden, uten at leseren helt skjønner hvor den kommer fra. Etterhvert øker dramatikken, og ugjerningsmannen viser seg tydelig, med motiv og det hele.

Plottet er nennsomt snekret sammen, alle baller som kastes opp, tas elegant ned igjen, og historien oppfattes som velskrevet. Engasjerte gjorde den også, for de 146 sidene ble lest i en jafs, kun med en liten pause til å lage te (grønn te...)

Nå er jeg spent på hvordan de neste forfatterne løser utfordringen med budet de har fått tildelt. Andre guder ga i alle fall mersmak ☺☺☺

Artemisias verden, Bjørnebok, Medbokogpalett og Marianne Augusta 

har også skrevet om boken, les gjerne!