Den dagen Nils Vik døde av Frode Grytten

Frode Grytten er et kjent navn, også for dem som ikke leser bøker. Han er bergenseren som bodde akkurat lenge nok i Odda til å skaffe seg den fine dialekten. Han har jobbet som journalist i BT, men det er forfatter han er. "Start" er navnet på utgivelsen som i 1983, gjorde at han kunne bruke "forfatter" som yrkestittel. En ganske selvsikker tittel spør du meg ☺ Siden da har han skrevet dikt, noveller, skuespill, foredrag og romaner. Han mottok Brageprisen for Bikubesong og Rivertonprisen for Flytanede bjørn. Frode Grytten har de senere år blitt litt av en entertainer, og det blir ikke jul hos oss uten at vennegjengen er på juleambivalens, med ham og hans beatband. Men, det var årets utgivelse det skulle handler om....

Forlaget om handlingen:
I hjartet av Norge legg ein båt frå land. Vi følger Nils Vik på hans siste reise. Han er ein enkel mann med ein enkel jobb. Han skal få folk over fjorden med båten sin, han skal få dei heim igjen. Men det som ser enkelt ut, viser seg gjerne å vere meir komplisert.

"Den dagen Nils Vik døde" er som ein dødsmeditasjon over eit liv og eit landskap. Det er ein roman om ein mann som berre har elska ei kvinne, og som elsker henne framleis, og som nå legg ut på si siste reise.

Forlag: Oktober
Utgitt: 2023
Sider: 170
Kilde: Lånt på Bookbites

Jeg måtte bare varme opp litt før jeg satte i gang å skrive, for denne romanen er virkelig noe for seg selv, og hvordan formilde det på en overbevisende måte? Her får vi et portrett av en aldrende mann som har levd godt, men nå som han er enkemann, er han fornøyd. Han har fått nok, og vil gå etter kona si. Traurig, tenker du kanskje, nei absolutt ikke!

Han har selv bestemt at denne dagen skal være hans siste. Han følger sine morgenrutiner, før han utfører de planlagte forberedelsene i huset. Når han har brent den gamle madrassen etter seg og kona går han ned i båten, og legger fra kai. 

Nils Vik har en rolig og ettertenksom framferd, han har hele livet ført loggbok i båten, og notert seg stikkord om alle passasjerene han har fraktet over fjorden. Flere av disse menneskene er døde, og i romanen besøker noen av dem ham i båten, og slår av en prat. Det gjør også hunden Luna som han er glad i, hvordan han fikk tak i den, er en av de sterkeste historiene som denne romanen er bygget opp av.

I en kråkesamtale skimter jeg Frode Gryttens litt tørre humor, og like etter skildres det et dramatisk ras, med en punchline på slutten, som fikk meg til å humre av det triste synet. For det meste er det alvor det Nils tenker på denne dagen, som når han skildrer hvilke følger en ny bro fikk for ham som levde av å frakte folk til den andre siden. Vi får lese om hvordan han møtte sin livsledsager Marta, om levd liv, fødsler og død, både i familien og blant alle dem han har møtt i jobben sin som skyssbåtfører.

Jeg ble egentlig litt målløs da jeg leste denne boken, for historien er så nydelig fortalt, og så treffsikker, at jeg ble litt satt ut. Om romanen høres oppstykket ut, så vil jeg avkrefte dette, for her navigeres det lett, og selve båtturen holder stø kurs, selv om tankene til Nils vandrer.

Er du på jakt etter gull, så håper jeg du ser at

det glitrer godt av Frode Gryttens nye roman ⚅

Ta gjerne en titt på den flotte omtalen
hos Beathes bibliotek!