Leserne i Broken Wheel anbefaler av Katarina Bivald

Bøker i sjangeren "feel good" pleier ikke være de jeg velger meg, men denne her handlet jo om bøker og lesing og heldigvis overvant jeg fordommene og leste denne skjønne boken.

Fra bakpå boken:
Alt begynner med en brevveksling mellom to vidt forskjellige kvinner, 28 år gamle Sara Lindqvist fra Haninge utenfor Stockholm og 65 år gamle Amy Harris fra Broken Wheel i Iowa. Etter to års utveksling av bøker, brev og tanker om litteraturen og livet bestemmer Sara seg for å besøke Amy. Men da hun kommer til Broken Wheel, er Amy død.
Sara står på gaten i liten by in the middle of nowhere. Men der finnes selvsagt også menneskene som Amy har skrevet om. Og de eksentriske innbyggerne i Broken Wheel har ikke noe annet valg enn å ta hånd om den forvirrede svenske turisten. Sara bestemmer seg for å bli, og for første gang i sitt liv får hun virkelige venner - til forskjell fra Mr. Darcy og Bridget Jones - som hjelper henne med å starte en bokhandel med Amys etterlatte bøker. Både Sara og byen livner til, nye og uventede kjærlighetspar dannes, og verken Sara eller innbyggerne tør tenke tanken på at hun snart skal hjem. Da hennes tomånedersvisum nesten har rent ut, får innbyggerne i Broken Wheel en ravgal, fantastisk idé...

På den amerikanske ambassaden hadde de understreket at hun ikke under noen omstendigheter fikk lov til å jobbe, og at hun ville lide en skjebne verre enn døden om hun prøvde seg på det. 
Å ville besøke en amerikansk småby og å ville bli der lenger - begge deler dypt mistenkelige - lignet altfor mye på ganske enkelt å ville bli. 

Leseglede har nesten blitt et belastet ord i bokbloggverden, men når jeg leste denne boken er det, det mest dekkende ordet for hva jeg følte. Stor glede over det jeg leste, spontan gjenkjennelse til uttalelser og følelser og hoderistende humring til mye som blir sagt.

Over ti år i en bokhandel hadde lært henne at dette med å flytte bøker var et maratonløp mer enn en sprint, og at det alltid var mannfolkene som slet seg ut først. Men ingen av mennene som hadde jobbet i bokhandelen i årenes løp, hadde hørt på henne. 
Kanskje det var genetisk.

Hovedpersonen er riktignok død, men hun er med oss hele tiden, i og med at Sara bor i hennes hus, leser hennes bøker og omgås hennes venner. Amy er selv med i form av brev hun tidligere har skrevet til Sara, og sånn blir vi sakte men sikkert kjent med henne også.
Den lille byen Broken Wheel blir beskrevet på en måte som fikk meg til å le. Jeg kunne levende se det for meg, kjolebutikk som ikke har tatt inn kjoler siden 60-tallet, jernvarehandel som aldri selger noe, reklameplakater fra 1987, og dineren selvfølgelig, den som er likedan i alle bøker og filmer. Det er ikke vanskelig å skjønne at dette er en by hvor hjulene går saktere og saktere rundt.
Menneskene i byen får fort personlighet. Sara kjenner dem jo på et vis fra før, fra brevene til Amy, men hun prøver å skjule at Amy har skrevet om dem. De er flink å ta seg av den forvirrede turisten, så hun får fort sin egen personlige kjennskap til dem.

I løpet av handlingen får vi forklart navnet Broken Wheel, vi ser hvor tittelen på boken kommer fra og vi lærer hvorfor Allen Lane startet opp Penguin forlag. En av de episodene som sjarmerte meg mest er når beboerne i byen driver den type "langsomunderholdning" som har blitt så populær i Norge, nemlig å stå å se på Sara gjennom butikkvinduet når hun leser. Jeg skal ikke røpe hvor lenge hun satt med nesen i boken før hun oppdaget folkemassen utenfor, men det var utrolig skjønt å lese om.

Feelgoodbøker er ikke bøker som får deg til å sitte ytterst på stolkanten, en husker dem vel kanskje ikke som noe lærerikt eller hjertevrengende, men gjett om jeg har kost meg med denne boken. En smule forutsigbar slutt som godt kunne blitt komprimert litt, men uten tvil årets beste kosebok!

Flere som har skrevet om boken: Bøker & bokhyller, Med bok og palett og Bentebing

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2013/på norsk 2014

Sider: 394

Sjanger: Feelgood

Kilde: Leseeksemplar