Juni-utfordringen i Elidas 1001-lesesirkel er å lese en forfatter fra Europa. Franske Micel Houellebecq har utfordret, gledet og forarget meg flere ganger, men Plattform har jeg styrt unna så langt. Nytelsesreise til Thailand var ikke akkurat noe jeg ønsket å lese om, men jeg interesserer meg for hvordan mennesket av i dag blir mer og mer ensomt, (som boken også handler om) så jeg hoppet i det.
Michel er en desillusjonert byråkrat i kulturdepartementet. Ingenting ser ut til å kunne rokke ved hans resignerte livsholdning, inntil han treffer Valérie, som jobber for en av landets største reiseoperatører. Sammen finner de løsningen på det moderne menneskets grunnleggende ensomhet : sexturisme. Det vestlige mennesket har blitt kaldt, rasjonelt og ekstremt individorientert, seksualiteten klinisk og steril.
For å kunne bryte dette mønsteret, gjenoppdage kroppens gleder og lære å hengi seg til noe større enn seg selv, er nytelsesreiser til Thailand svaret.
Reiser vi ikke alle på ferie for å få et lite eventyr?, spør Michel.
Historien starter med at Michels far dør, han blir drept av hushjelpen Aichas oppfarende bror. Michel arv gjør at han ser muligheten for å komme seg litt bort fra sin byråkratiske og litt meningsløse jobb, og utforske hvorfor han aldri klarer å oppvise en lidenskap for noe som helst. Han kjøper seg en plass på en gruppereise til Thailand, her samles en broket gjeng med unge og eldre, av begge kjønn, for å bli vist alle landets flotte severdigheter.
Michel er en reflektert mann, og temaene vi snirkler oss innom i denne romanen er flere. Tankegodset hans svarte ikke alltid til mine forventninger, og det var jo bra. Skal du lese boken må du tåle språk som i smakebiten under, men handlingen er ikke utpreget vulgær.
På vei hjem fra kontoret pleide jeg vanligvis å besøke et peep-show. Det kostet meg femti franc, noen ganger sytti, hvis ejakulasjonen lot vente på deg. Det å betrakte fitter i bevegelse var noe som klaret hjernen min. Alt sånt som de motstridende retningene innen moderne videokunst, eller balansen mellom ivaretagelsen av kulturarven på den ene siden og oppmuntringen av levende kunst på den andre... alt dette ble blåst vekk av magien ved fitter i bevegelse. Så tømte jeg pent og pyntelig testiklene mine.
Samtidig stoppet Cecilia seg på sin side full av sjokoladekake på et konditori i nærheten av kulturdepartementet. Våre motiver var stort sett de samme.
Romanen er delt i to store deler, og en siste betydelig kortere del. I andre del er pakketuren over, og Michel er tilbake i Paris, med telefonnummeret til Valèrie i lommen. Han ringer henne og det viser seg at hun er interessert i en utslitt og lite omgjengelig fyr som ham.
Hvorfor gifter vestlige menn seg med asiatiske kvinner? Dette og andre litt filosofiske spørsmål drøftes i denne romanen. Handlingen utspiller seg i et feriemiljø, hvor vi får komme bak kulissene til turoperatøren hvor Valèrie jobber.
Flere dramatiske vendinger i handlingen gjør at leseren gjerne vil lese mer, men siden jeg følte litt avsmak for all den kroppslige utbroderingen, så kjedet jeg meg litt under veis. Michel Houellebecq er vel kjent for å bevege seg akkurat på tålegrensen, og i denne boken er det sexindustrien som danner bakteppet. Mulige svar på spørsmålene som diskuteres, kommer litt i bakgrunnen for de mange, til tider saftige sexscenene. Ser du etter samfunnskritikeren eller filosofen Houellebecq, bør du kanskje velge nærlesing som metode for å komme trygt i havn.
Helt enig, den innehold for mye sex og merkelige opplevelser, men jeg orket å hørte den ferdig husker jeg. Jeg har lest flere andre bøker av han, men denne ligger nederst på lista over hans bøker.
SvarSlettTenker som deg, ikke den Hoellebecq-boken jeg ville anbefalt videre nei.
SlettHøres ut som heftige Houllebesq dette ja, en yngre en som elsker å provosere.. Det gjør han vel fortsatt.. Jeg liker best samfunnsrefsen hans..
SvarSlettDessverre var samfunnsrefsen godt pakket inn, kanskje han er mer modig nå enn han var da han skrev denne boken :)
Slett