Oppsummering av lesemåneden juni

Da var vi halvveis ferdig med 2025, det er så vidt jeg greier å holde meg fast i svingene, så fort som tiden flyr av gårde. 

I juni har gubben syklet Norge på langs, foreldrene mine har cruicet til Svalbard og  to av tre barn har dradd på ferie. 

Jeg ser frem til det er min tur å dra på sommerferie, når bare denne uken tar slutt. Har egentlig ikke fått feriefølelsen enda, for i Bergen har det vært kald nordavind og mye regn.

Dette leste jeg i juni: 

1. Karen Forberg - Det første bryllupet - 5
2. Ruth Lillegraven - Mitt neste liv - 6
3. Emily Rudolf - Hotellet - 3
4. Ali Smith - Gliff - 6
5. Caterina Cattaneo - Finne veien hjem - ungdomsbok - 5
6. Ali Smith - Så inni granskauen - 5
7. Laila Sognnæs Østhagen - Elvina - 5
8. Haruki Murakami - After dark - 5
9. Lars Fr. H. Svendsen - Håpets filosofi - sak - 4
10. Nikolai Torgersen - Gater jeg har levd - 4
11. Haruki Murakami - Vest for solen, syd for grensen - 5
12. Bente Sandtorv - Venterommet - dikt - 4
13. Irene Solà - Jeg ga deg øyne og du så mot mørket - 4
14. Anita Ness - Reis alene - sak - 5
15. Haruki Murakami - Manga Stories vol. 1 - tegneserie - 6
16. Haruki Murakami - Sauejakten - 5
17. Mathew Blake - Anna O - 4

Romaner: 8

Ungdom: 1

Manga: 1

Essay: 1

Krim: 3

Dikt: 1

Sak: 2

Det ble et fint knippe bøker denne måneden også, og jeg er spesielt fornøyd med å ha spredd lesingen min på hele syv kategorier. Ekstra artig var det at den aktive bokbloggeren Anita Ness sin flotte bok om å reise alene er med denne gangen. 

Jeg ble inspirert av å høre om Haruki Murakami fra Litteraturfestivalen på Lillehammer, og bestemte meg for å lese de eldste bøkene hans, så det prosjektet er jeg i gang med. Ali Smith greide også å holde meg i hennes univers, siden jeg oppdaget en helt ny bok av henne som handler om Edvard Munch.

Kultur i juni: 

Cecilie Løveid sin ferskeste bok har vært på trappene lenge, og i begynnelsen av juni gikk jeg på en liten utstilling hvor jeg kunne lese tekster og se illustrasjonene som Lotte Konow Lund står for. 

Deretter gikk det slag i slag med Harmonien som spilte Beethoven og Tertneskoret som sang sommeren inn. 

Jeg tok meg en tur på Cinemateket og så den utrolig sterke dokumentaren Nothing compares fra 2022, om Sinead O`Connor. Det ble lokal Bowie-konsert med Bjørn Willberg Andersen, skuespilleren på DnS som hadde hovedrollen i musikalen om David Bowie. Helt til slutt så jeg teater på selveste Gamlehaugen, kongens slott du vet, som jeg har kjørt forbi hele livet når jeg kjører til eller fra Flesland. Vestnorske teater satt opp Mordet på Michelsen, så vi fikk oss en fin oppfriskning av dramatikken rundt valget i 1905.

Det er ikke mye krim jeg har lest denne måneden, men jeg begynner feriemåneden med krim både på Ipad og Kindle. Gubben har syklet siden 12 juni, og i morgen kommer han hjemom for å sove i sin egen seng en natt, før han sykler det siste stykket ned til Kristiansand. Jeg går på ferie på fredag, så han får bare henge i, så vi kan komme oss på tur med det lille grønne gullet vårt.

Lurer du på hva jeg skal lese i sommer kan du ta en titt her ☺

God sommer dere!

Reis alene - en reisehåndbok av Anita Ness

Kanskje du er en av oss som drømmer om å legge i vei på tur helt alene? Selv har jeg reist til London 3-4 ganger uten reisefølge, og ikke hatt problemer med det, men alderen eller litt kaotiske reiser under covid har tatt motet fra meg. Derfor har jeg ventet på at Anita skulle bli ferdig med boken sin, med det håp at hennes erfaringer kan blåse liv i reiselysten igjen.

Fra bakpå boken:
Drømmer du om å reise alene, men trenger en liten dytt?

Denne boka er for deg som lengter etter å reise på egne premisser. Enten du vil rusle alene gjennom en europeisk storby, finne ro i naturen, kjenne solen i Syden eller bare våge deg ut på din aller første soloreise. Reis alene er din praktiske og personlige veiviser.

Reis alene viser at det å reise alene ikke handler om å være modig, men om å gi deg selv frihet og å ta små steg i din egen retning. Reis alene gir deg mot og lyst til å dra ut på egne eventyr. 

Jeg kjenner Anita Ness fra bokbloggmiljøet, og har møtt henne på 2-3 arrangementer. Hun ga meg det ærefulle oppdrag å være testleser i begynnelsen av prosjektet, så ser du godt etter vil du finne navnet mitt i boken ☺

Det er en sakprosabok dette, men åpningen av boken er zanzelig til tusen, når Anita tar oss med til Zanzibar. En kan få lyst å hive seg på første fly med en gang.

Gjennom fine anekdoter fra sitt eget liv skisserer Anita opp bakgrunnen sin. Hun er ikke en globetrotter som er født med passet på baklommen, for reising begynte hun med for alvor etter at den vanlige livstralten med utdannelse, jobb, familie og huslån var gjennomlevd. 

I teksten har hun stor respekt for hvor forskjellige vi mennesker er, når det gjelder reisedrømmer, mot til å bestemme seg for å reise alene og ikke minst når det handler om helse og økonomisk situasjon. Her er det ingen belærende tone, men ved å by på seg selv viser hun at også de med halvdårlig økonomi og ditto helse, kan komme rundt disse utfordringene og få et mer spennende liv.

Her finner du masse konkrete tips til hvordan du kan gå frem for å danne et best mulig grunnlag for at turen blir akkurat sånn som du selv ønsker.

Fordelene med å reise alene er mange, men det er viktig å ha tenkt gjennom hvilken reisetype du er, og hva du ønsker av turen. Selv har jeg ofte tenkt, at de som foretrekker å reise alene er sånne einstøinger som meg selv, som helst ikke vil ha kontakt med andre, men det er ikke den globetrotteren Anita skisserer opp her. For hun er sosial til tusen, og tipser oss om hvordan en lett kan komme i kontakt med mennesker i forskjellige situasjoner, og på den måten skape variert innhold i ferien.

Anita er selv en leser, og med i boken har hun flere bolker med boktitler som er verdt å ta en titt på, når drømmen havner på tegnebordet. Forberedelser skjer i form av søk og bookinger av alt fra hoteller, fly, tog, transfer etc. men det aller viktigste hjelpemiddelet er lister! 

Reis alene avsluttes med noen spennende historier fra hennes egne turer, blant annet i Argentina. Utfordringer må en lære seg å takle underveis, Anita har opplevd litt av hvert men selv om det var litt pes da det sto på, så viser hun her hvordan hun taklet det som skjedde. 

Boken er skrevet på en ryddig og saklig måte, med en logisk fremdrift. Anita bruker et folkelig språk, og skisserer situasjoner som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Boken har små illustrasjoner i form av symboler som frisker opp de allerede luftige sidene. Helt bakerst er det en litteraturliste til inspirasjon og litt plass til egne notater underveis i lesingen. 

Denne reisehåndboken er for de av oss, som ikke har god erfaring med å se mulighetene som finnes på egen hånd. Den satt mot i meg, og jeg tenker boken kan gi en piff, til enhver som drømmer om å utfordre seg selv til å ta en tur.

Jeg anbefaler gjerne Reis alene videre ⚄

Bestill boken her: ARK

Utgitt: 2025

Sider: 140

Kilde: Leseeksemplar

Gater jeg har levd av Nikolai Torgersen

Nikolai Torgersen er i dag en anerkjent kunster, noe jeg fant ut etter å ha lest denne boken, som handler om hans oppvekst. Med Gater jeg har levd har han også debutert som, jeg har lyst å si romanforfatter, men det er en biografi dette.

Forlaget om handlingen:
En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt barndomshjemmet, trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove.

Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egenhånd, og om en skapertrang som gjør det mulig å bryte ut av et helvete.

Tittelen på boken Gater jeg har levd kan tas bokstavelig, for i 4-5 år hadde ikke Nikolai noe hjem å gå til. Han var ikke uteligger i denne perioden, men snakket seg inn i hjemmene til sin store venneflokk. At han har skaffet seg et så stort nettverk av veldig gode venner som alltid stiller opp, er fantastisk, når det de møtte var en stinkende fyr med dårlig hygiene som snyltet på dem. 

Her forteller han om sin oppvekst i et hjem med tre yngre søsken og to alkoholiserte og syke foreldre, hvor alle gjorde sitt ytterste for å lure barnevern og NAV til å tro at alt er ok i familien.

Det handler om fattigdom, rusproblematikk, skam og utenforskap. Foreldrenes omsorgssvikt i oppveksten preget livet hans også som ung voksen, i form av sviktende tannhelse, mangel på ferdigheter som for eksempel å spise med kniv og gaffel eller å kunne svømme.

Den manglende tilstedeværelsen til foreldrene gjorde at de aldri satt rundt bordet og spiste måltider sammen. To voksne og fire barn levde sine liv helt uten noen form for rammer, i et hus hvor alt fløt. 

Teksten i denne boken er inndelt i kapitler som alle har et gatenavn og et årstall som tittel. Det hoppes i tid og sted gjennom hele boken, flere enkelt episoder blir belyst på denne fragmenterte måten, og kun det som har skjedd helt nylig har et positivt fortegn.

Jeg syntes denne hoppingen var litt forvirrende, i forhold til å holde tritt med utfordringene han sto overfor til en hver tid. Det var mye og det var heftig, og nær sagt uforståelig at ikke myndighetene greide å gripe inn.

Gater jeg har levd er skrevet i et stødig språk, skildringene av livsdetaljene hans er medrivende og hjerteskjærende lesning og jeg åpnet meg opp for lidelsene han har måttet gjennomgå ved foreldrenes omsorgssvikt. 

Når jeg i ettertid har lest om Torgersen, at han debuterte på Høstutstillingen i 2012, at han hadde et opphold i Paris etc. og legger til at han i en alder av 12-13 hadde tilgang til videokamera, fotoapparat, pc og Photoshop, han gikk på malekurs, spilte instrumenter og skatet, hvor kom pengene fra til dette? Det var kanskje seinere det skar seg, når rusen tok helt overhånd.

Jeg er glad jeg har lest boken, og anbefaler den gjerne videre ⚃

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2025

Sider: 208

Kilde: PDF fra forlaget

Vest for solen, syd for grensen av Haruki Murakami

Dette er nummer to av de fem Murakami-bøkene jeg har på sommerens leseliste. Leseprosjektet handler om å lese de eldste utgivelsene til Haruki Murakami, en japansk forfatter jeg har stor beundring for. 

Forlaget om handlingen: 
Hajime er i førtiårene, en alminnelig mann som livet har fart pent med. Han er vellykket gift, har to barn og driver to nattklubber i Tokyo. 

En kveld dukker barndomsvenninnen Shimamoto opp. Han har alltid savnet den umiddelbare kontakten de hadde seg imellom, forståelsen uten ord. Nå ser han en slående vakker og hemmelighetsfull kvinne.

Forlag: Pax

Utgitt: 1992/på norsk 2000

Sider: 189

Oversatt av: Ika Kaminka

Kilde: Kjøpt selv

Denne romanen er ikke på langt nær så mystisk og grensesprengende som mange andre av Murakamis bøker. Historien var fengslende, så jeg endte med å sluke denne lille flisen i løpet av et par lange kvelder.

Hajime er et etterkrigsbarn født i 1951, som hadde en behagelig og trygg oppvekst i en av Tokyos forsteder. Han skilte seg ut på skolen, siden han er enebarn, noe veldig få var på denne tiden. På skolen møter han Shimamoto, hun er også enebarn, og de to får en helt egen kontakt, som de mistet da 12 år gamle Hajime flyttet til et annet sted.

Videre i romanen følger vi hovedpersonen når han møter Izumi. Hun vil ikke gå hele veien når de er sammen, så når han blir introdusert til den vakre kusinen hennes, blir det henne han knuller. 

Ja det høres rått ut, sagt på den måten, men det er akkurat så rått det fremstår i boken. Han føler ingen forelskelse til kusinen, bare en sterk dragning, helt uten tanke eller tvil. Jeg har lært meg å sette pris på den liketille måten forfatteren skildrer sex i bøkene sine, det er ingen utbrodering, bare jordnær fakta.

Allerede som attenåring spekulerer han på møter mellom mennesker, hvem er jeg? hvorfor gjør jeg de samme feilene igjen og igjen? Han prøver å finne seg selv på nytt, midt oppi det kaoset som er hans indre. 

Han har blitt litt eldre, gifter seg med Yukiko, som i likhet med de andre kvinnene han har kjent, er helt ordinær både av personlighet og utseende. Dette er et gjennomgangstema i boken, som Murakami diskuterer på en fin måte. Med finansiell hjelp fra svigerfaren åpner han en bar og en jazzbar, og det er på jazzbaren han etter mange år får øye på Shimamoto, venninnen fra barndommen.

Hun er en underlig skrue, hun deler lite fra sitt personlige liv, bare kommer og går i baren, helt etter eget forgodtbefinnende. Hajime forelsker seg i henne, og de lange periodene hun ikke dukker opp, går han rundt seg selv. De prater godt om mange tema, men livet sitt styrer hun unna. Hun sier innimellom at nå kan hun kanskje ikke komme på en stund. 

Denne delen av historien minnet litt om noe i Byen bak muren, hvor det også er en kvinne som utfordrer hovedpersonen med sitt nærvær og fravær.

            Alt er bare et spill, tenkte jeg av og til. Vi tar de rollene vi får tildelt, og scene for scene spiller vi oss gjennom livet. Om grunnlaget blir borte, gjør det ikke noe, vi er blitt så flinke i rollene våre at vi kan fortsette å spille oss gjennom hverdagen som om ingenting har hendt. Det var ekkelt å tenke på.

Tittelen på romanen forklares gjennom handlingen og noen fine refleksjoner mot slutten. Jeg satt pris på at romanen var nesten fri for underlige settinger, det gjorde den lettlest, samtidig som betraktninger rundt livet ble løftet frem.

Jeg anbefaler gjerne  Vest for solen, syd for grensen videre ⚄

After dark av Haruki Murakami

After Dark er min sekstende Murakami-bok, så jeg visste hva jeg gikk til, før jeg begynte å lese. Men med Murakami kan være grundig forberedt, og allikevel måtte jobbe litt for å forstå alt det merkelige som kan skje. Med denne korte romanen trengte jeg ikke bekymre meg, dette var lett og underholdende lesning.

Forlaget om handlingen: 
Handlingen i After Dark er konsentrert til en natt i Tokyo – fra kl. 23:56 til 6:52. 

I sentrum er to søstre: Eri, den vakre modellen som har ligget i en merkelig søvn i flere måneder, og Mari, en ung student som sitter og leser på en anonym restaurant. En ung jazztrombonist slår seg ned ved Maris bord, før han må videre for å øve med bandet sitt. 

Senere på natten blir hun trukket inn i et drama på et kjærlighetshotell, der en kinesisk prostituert er blitt banket opp. På et kontor i en stor bygning gjør overgriperen seg klar for å dra hjem til sin kone etter endt nattarbeid. 

I Eris soverom skrur tv-en seg på og sender ut mystiske signaler.

Romanen begynner på Denny`s en pregløs familierestaurant. Det nærmer seg midnatt og Mari sitter der alene på et firemannsbord og leser i en tykk bok. Jazzmusikeren Takahashi gjenkjenner henne fra et flyktig møte hvor hun var sammen med den vakre søsteren sin Eri, og hilser på henne.

I andre kapittel er det Maris søster Eri vi observerer gjennom et udefinerbart blikk, som liksom svever rundt i rommet hvor Eri har lagt å sovet i to måneder i strekk. 

Mari sitter fortsatt og leser etter Takahashi har gått, og nå kommer Kaoru, en en grovlemmet kvinne inn og deiser ned foran henne. Takahashi tipset henne om at Mari satt på kafeen, og siden Kaoru var desperat etter en som kunne snakke kinesisk, skyndte hun seg inn og hentet Mari.

Dette er starten på historien, gjengitt fordi jeg ville vise til eventuelle skeptikere at handlingsforløpet er lett å følge, og temmelig medrivende også. Etter hvert som begivenhetene utspiller seg, får vi en liten liste over steder hvor handlingen stadig vender tilbake til. 

Den dramatiske delen av handlingen utspiller seg på kjærlighetshotellet Alphaville, herfra får vi flere nye karakterer på scenen, en overgrepsmann og offerets "eier".
Haruki Murakami gjentar favorittdetaljene sine i mange bøker, vi hører om jordskjelvet i Kobe også her, om musikk og jazzklubber og ikke minst katter. Mange av scenene har klaustrofobiske innslag, det å være innestengt i små rom uten vindu, bli jaget i drømmer eller sitte fast i en heis. Her dukker til og med forholdet til en skygge opp, 20 år etter han skrev Byen bak muren, hvor skyggen har en stor rolle.
(Jeg har nettopp lest Ali Smiths bok Så inni granskauen hvor hun skriver litt om Edvard Munchs bilde Den sinnssyke fra 1908, hvor kvinnen konfronterer sitt skygge-jeg). 

Det er mange baller som skal landes mot slutten av romanen, og den viktigste finner helt tydelig sin naturlige plass i puslespillet. Noen ting står litt uforløst igjen, men det har ingenting å si for helhetsinntrykket jeg danner meg av boken. 

Jeg har lært meg å sette pris på det litt absurde i Murakamis bøker, og fant After Dark mer spennende og underholdende, enn merkelig.

After dark kan lett anbefales videre ⚄ 

Forlag: Pax

Utgitt: 2004/på norsk 2007

Sider: 181

Oversatt av: Ika Kaminka

Kilde: Kjøpt selv

Elvina av Laila Sognnæs Østhagen

For en fin roman, denne koste jeg meg virkelig med, til tross for settingen og hovedpersonens utfordringer. Laila Sognnæs Østhagen debuterte i 2012 med konglehjerte, to år etter kom det en roman til, og "endelig" etter alle disse årene fikk vi en liten godbit av en historie - anbefales!

Forlaget om handlingen:
Elvina er 48. Hele livet har hun bodd hjemme hos mor på Årvoll. Nå som tante Turid er død og leiligheten hennes på Ryen står tom, er det på tide at Elvina flytter dit. De er enige om det, alle sammen: omsorgstjenesten, sosialkonsulenten, behandleren. Til og med mor har sagt det. Elvina må greie seg selv. Lage sin egen kaffe. Ha sitt eget liv. Forholde seg til helt nye mennesker, være en god nabo.

Elvina er en roman om å stå på utsiden av det alminnelige sosiale fellesskapet, skrevet med en tvetydig blanding av stor uro og bitende humor.

Forlag: Oktober
Utgitt: 2025
Sider: 206
Kilde: PDF fra forlaget

Det er 8,2 km fra Årvoll til Ryen, hvor Elvina må flytte. Hun har vært i tantes 2-rommer i fjerde etasje før, så helt ukjent er det ikke. 

Allikevel er dette en stor utfordring for den godt voksne damen som hele livet har vært avhengig av små, kjærlige dytt fra sin mor. Mamma er nå gammel og syk, så Elvina blir flyttet, og må jobbe hardt med å gjenopprette forutsigbarheten i livet sitt.

En to tre en to tre en to tre - det må telles og knipses og kløes for at Elvina skal holde stø kurs i livet. Rekkefølge betyr noe, og på postitlappene hun henger på kjøkkenskapene står det ting som "Det er ingen grunn til å begynne å grine" og "Det kommer til å bli fint".

Elvina liker ikke dørklokken, det som de fleste vil oppfatte som hyggelige naboer betyr nye tilknytninger, nye tanker og nye følelser for Elvina, og dette er vanskelig.

Østhagen skriver frem en kvinne som slipper taket i livet slik hun kjenner det. Scenene er til dels morsomme, selv om dette er ramme alvor for hovedpersonen, og absolutt ikke noe å le av. Når hun møter igjen noen av elevene fra skolen, får vi se hvilken langtidseffekt det kan få å bli mobbet i tenårene.

Historien har god utvikling, det ble litt hysterisk på slutten da Elvina skulle passe naboens undulat. Hun må handler inn uvante varer på butikken, koke grønnsaker til fuglen og passe på den, det går litt over styr, for å si det sånn. 

Den gjennomgående tonen i romanen er respektfull, hun snakker om førgleden og selvegleden og at jobben hennes er å holde seg fast i verden. Romanen har mange fine refleksjoner over å være et menneske, noe som gjorde at jeg koste meg med denne historien.

Jeg anbefaler gjerne Elvina videre ⚄

Haruki Murakami fascinerer meg og blir med på sommerferie

Inspirert av å ha lyttet til NRKs innslag fra Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, hvor Haruki Murakamis forfatterskap ble ettertrykkelig presentert, blåste jeg liv i min egen lesning av denne spennende forfatteren. 

Oversikten under her er ikke sortert verken på sjanger, utgivelsesdato eller når jeg leste boken, nå er du advart ☺

Oversikt over bøkene jeg allerede har lest: 

• Første person entall - noveller
• Å forlate en katt - essay 
• Yrke forfatter - sakprosa
• Drapet på kommandanten bok 1 - roman
• Drapet på kommandanten bok 2 - roman
• Hør vinden synge og Flipperspill - to kortromaner = serien om rotta del 1 + 2
• Trekkoppfuglen - roman
• Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping - sakprosa
• Menn uten kvinner - noveller 
• Etter skjelvet - noveller
• Norwegian wood - roman
• Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår - roman
• 1Q84 bok 1+2 - roman
• 1Q84 bok 3 - roman
• The strange library - roman 
• Byen bak muren - roman

Haruki Murakami var en av mange interessante forfattere som besøkte Norsk Litteraturfestival, som gikk av stabelen under Sigrid Undset-dagene på Lillehammer i begynnelsen av juni. Jeg skulle gjerne vært der, men det får bli neste gang. Ta gjerne en titt på det velfylte programmet!

Murkami er en beskjeden mann som ikke liker å gi intervjuer, men under festivalen fikk Kronprinsesse Mette Marit æren av å prate med ham fra scenen. I følge Anne Cathrine Straume, Knut Hoem og Siss Vik i Åpen Bok, gjorde vår fremtidige dronning en god jobb. 

Bunken av bøker som blir med på sommerferie viser tydelig tegn av inspirasjonen jeg fikk, da jeg var innom festivalprogrammet og drømte meg til Lillehammer. 

Pakken jeg fikk i posten fra ARK inneholdt disse titlene, som jeg skal prøve å få lest før sommerferien er ferdig:

Sauejakten

Dans dans dans

Vest for solen

Elskede Sputnik

After dark

Tove Jansson sin Sommerboken og Anders Hansens Bli hjernesterk fant jeg på tilbud i samme butikk.

Torborg Iglands diktsamling Ingen av oss kommer tilbake er et leseeksemplar som blir med på ferie, og det gjør også Jordfest av Eivind Buene, Jeg ga deg øyne og du så mot mørket av Irene Solà og Skyggekvinner av Fumiko Enchi. 

Titlene som ligger klar på Kindelen er PDF`er jeg har fått fra forlag, de er selvfølgelig også med, så jeg skal være godt rustet for nesten 4 uker på campingtur.

Nikolai Torgersens Gater jeg har levd

David Nicols Du er her

Susanne Christensen Svalene sover på månen

Rune Christiansens Tragedie under drivende skyer

Har du lagt planer for ferielesingen din? Jeg er nysgjerrig på om du har noen prosjekter på gang, eller bare stikker en tilfeldig bok i kofferten ☺

God sommer!!