Endelig er den her, den syvende boken om de syv søstrene. Serien De syv søstre handler om syv adoptivsøstre og deres jakt etter hvor de kommer fra. Hver søster får en roman. Serien er inspirert av legendene rundt stjernebildet De syv søstre. Jeg har slukt dem alle sammen, og så frem til å få vite hvordan alle hemmelighetene henger sammen.
Forlaget om handlingen:
Familien D’Apliése er omsider på sporet av søster nummer syv, den savnede søsteren. Maia og Ally oppdager at det bare finnes to ledetråder: adressen til en vingård på New Zealand, samt en tegning av en stjerneformet smaragdring. De ber CeCe, som bor i Australia, om å oppsøke vingården. Nå begynner et kappløp med tiden, og jakten fører søstrene til flere land, både New Zealand, Australia, Canada, Frankrike, England og Irland. Men den siste søsteren forsvinner stadig like før de nærmer seg, og det kan virke som hun ikke ønsker å bli funnet.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2021
Sider: 767
Kilde: Leseeksemplar
Den savnede søsteren må være den tykkeste av alle bøkene, først ble jeg litt svett i luggen, men selv om noe kanskje kunne vært knepet inn på, så reddet den forrykende slutten, romanen fra å være for lang.
Denne gangen er det søstrene selv som prøver å finne hun som hele tiden har blitt kalt, den savnede søsteren. Hva advokaten til Pa Salt, Georg Hoffman holder på med, er en godt gjemt hemmelighet, men han mente han hadde lagt ut tydelige nok spor til søstrene, så de ville finne henne selv.
Historien starter i 2008, på en vingård på New Zealand. Den nyslåtte enken Mary McDougal, vil overlate gården til sine voksne barn og ta seg en real ferie. Hun flyktet hals over hode fra hjemlandet sitt for 38 år siden, og nå vil hun våge seg tilbake, for å nøste opp i løse tråder.
Samtidig stresser gjengen på Atlantis med forberedelser til Pa Salts ettårsmarkering, og det er viktig for dem at de finner denne savnede søsteren. Søstrene ankommer Atlantis en etter en, mens noen blir sendt ut for å lokalisere Mary.
Et godt stykke ut i historien starter en ny handlingstråd, og nå befinner vi oss i Irland på 1920-tallet. Her møter vi Nuala, som i ung alder var medlem av Frihetskjempernes kvinneorganisasjon. Det er den dramatiske historien om irenes frihetskamp vi får høre om her, en som også skildrer fattigdommen som rådde, og om hvordan religion og familiebånd styrte mye av livene deres.
Planene som var lagt for å feire ikke bare freden, men også den første julen uten britisk okkupasjon, ble lagt på is, og på ny var Irland en delta nasjon. Praten i landsbyene og i pubene handlet bare om hvem som var for Mick Collins, og hvem som støttet Èamon de Valera og hans fraksjon av partiet Sinn Fèin, som var mot fredsavtalen.
Denne historien utvikler seg fremover i tid, og via forskjellige innfallsvinkler får vi også høre bakgrunnen for at Mary flyktet, og havnet i New Zealand for alle disse årene siden.
Dunkle hemmeligheter bygget på mellommenneskelige relasjoner avsløres gjennom hele romanen. Sammenhengene som åpenbarer seg underveis er ikke åpenbare, bortsett fra en kanskje som jeg så komme ganske tidlig. Tematikken rundt urolighetene i Irland interesserte meg, og jeg lot meg rive med av de litt sentimentale gjensynene som dukket opp etter hvert.
Igjen er jeg imponert over hva Lucinda Riley får til. Plottet er godt og de historiske faktaene troverdige. Den eneste måten boken er tung er fysisk, ikke en roman du ligger og leser i solsengen, men en du gleder deg til å gå inn og lese, fordi du ikke får historien ut av tankene. - Gled deg!
Rekkefølgen på serien:
Du er fantastisk rask til å få denne unna, tror jeg venter på en eller annen lydbokversjon, den kommer nok etterhvert. Hun sier selv at det kommer den åttende boka også. Jeg skal få de med meg, når jeg vært igjennom de seks første...ha en fin uke:)
SvarSlettDet gikk unna, spennende vet du :) Slutten bekrefter en fortsettelse, det er bare til å sette i gang å lese.
SlettJa, du er rask, Men det er jo lettlest og fengende hvis den fenger. Har den liggende og må lese den noen dager så mye annet ikke skjer. Kom hjem fra Lillehammer nettopp.
SvarSlettHa en fin uke:)
Den fenget, interessant med Irland og alt det der :) Takk for kjempefine referater fra Lillehammer, nå er det tid for å puste ut, fin uke til deg også!
SlettSå bra. Irland er jo magisk.
SlettBare hyggelig Tine, glad for at de faller i smak.:) Takk:)
har läst mycket om de här böckerna, men jag har aldrig läst någon av dem. tack för smakebit!
SvarSlettJeg ser frem til å lese denne. Jeg har også likt serien selv om det ikke helt er min sjanger. Det sier bare noe om at man ikke skal være forutinntatt :-)
SvarSlettHa en riktig fin ny uke!
Noen ganger må en ut av komfortsonen, og det hender at en blir positivt overrasket, da er det bare til å legge seg flat :)
SlettØnsker deg en deilig sommeruke!
Jeg følgte linken fra kommentaren på bloggen min i dag (mandag), men den vil logge inn som deg. Bare så du er klar over det :-)
SlettHar aldri kommen i gang med denne serien, trass i at folk rundt meg anbefalar bøkene veldig.
SvarSlettEr eg fordomsfull? Joda. Eg avskyr "dameromanar", men har forstått at desse er "litt meir" enn akkurat det.
Bøkene (i alle fall dei seks fyrste) ligg i Storytel, så dei er tilgjengelege for meg. Kanskje eg blir hekta dersom eg prøver meg på den fyrste? Ein veit aldri..
Jeg var faktisk litt skeptisk etter den første, men så ble jeg hekta. Jeg leser ikke dameromaner, men denne serien byr på mye god læring underveis :)
SlettBerit: Er litt spent på om du vil like denne serien ...men man vet jo aldri, som du sier.
SlettDet er jo "dameromaner" (dvs den type underholdningsbøker), men samtidig er de så full av eventyr og spenning og har denne greske myten som rød tråd, konsept- samt reisene/historien rundt omkring i verden hvor det knyttes spesielle historie til det landet (Australia/aboriginere, Brasil- Rio feks.) Derfor liker _jeg_ bøkene. De er spennende og interessante.:)
Eg leste denne på fire dager og det sier like mykje om leseglede som lesehastighet. Den bare drar deg inn! Eg likte den veldig godt, men har lest blanda kommentarer om den. Det betyr lite for meg når eg sjølv liker den så godt.
SvarSlettJeg var imponert over hvor raskt du leste den, men nå skjønner jeg hvorfor. Enig med deg, når jeg liker noe, så bryr jeg meg ikke om negative omtaler fra avisene :)
SlettJeg er en av de som har skydd Lucinda Riley. Men som du skrev et sted så er det sunt å utfordrdre komfortsonen :)
SvarSlettOg om jeg skal lese henne er jeg jo heldig - og kan lese alle bøkene i en jafs :)
Tenk om du leste den første og ble hekta, heldige deg :)
Slett