Skyggesøsteren av Lucinda Riley - bok III

De syv søstre er Lucinda Rileys pågående serie om den eksentriske millionæren Pa Salt, som tok til seg syv jentebabyer og oppfostret dem i sitt storslåtte hjem Atlantis. Når Pa dør gir han hver av døtrene noen hint om hvor de kan begynne å lete hvis de vil søke sitt opprinnelige opphav. Hver roman fokuserer på historien til en av søstrene, mens vi bare aner konturene av de andres liv.

Fra bakpå boken:
Star er den mest gåtefulle av søstrene, og hun vil nødig gi slipp på tryggheten hun opplever i vennskapet med søsteren CeCe. Til slutt bestemmer hun seg likevel for å følge sporet faren har gitt henne for at hun skal finne opphavet sitt. Sporet fører henne til et gammelt antikvariat i London, og blir samtidig starten på en helt ny tilværelse.


Hundre år tidligere møter vi den sta og uavhengige Flora. Hun er lykkelig hjemme i Lake District, men krefter utenfor hennes kontroll fører henne til London og til en av sosietetsmiljøets største personligheter, Alice Keppel. Her blir hun en brikke i et spill der hun ikke kjenner reglene, men en dag møter hun en mystisk mann som avslører svarene Flora har vært på jakt etter hele livet.

Har du allerede lest de to første bøkene i denne serien, kan jeg berolige deg med at bok nummer tre er helt på linje med de to første. Historien er delt i to og vi følger to hovedpersoner Star i nåtid og Flora for hundre år siden.

Historiene flettes ikke sammen, men hvis du greier å følge den kompliserte rekken gjennom generasjonene, av barn som er bortadoptert og barn som ikke tilhører den det først er lagt opp til, så vil du nok se sammenhengen.

Begge handlingene er spennende nok, og begivenhetene er skildret i lys av den virkelighet handlingen er satt i. I nåtid møter vi en klassisk engelsk familie med gamle penger, og et gods i Kent som faller fra hverandre mellom fingrene på dem. Vi hører om overgrodde hageganger, tornebusker og ugress, og jeg får flotte bilder i hodet av landskap i sin fordums storhet.

I den tidlige historien som ligger til grunn for familiehemmeligheten som skal avdekkes, beveger vi oss i de øverste klasser, hvor vi får smake viktigheten av den sosiale posisjon britene er så opptatt av. Snobberiet vil ingen ende ta, og midt oppi dette møter vi Flora som er litt av en "guttejente".

Karakterene er fargerike og tredimensjonale, jeg blir fort glad i dem alle sammen, og ser dem tydelig for meg med en gang. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Der hvor karakteren beskrives som grumpy eller kald og avvisende, får vi alltid en god grunn for dette litt senere.
Vi får gjennom hele første delen små drypp av informasjon som vi kan tolke i hvilken retning vi vil. Dette gir hodet noe å spinne rundt, og det er ikke før mot slutten av historien av vi finner ut hva som var "lureri" og hva som var en pekepinn fremover.

Det er en slukebok dette her, det er ikke til å stikke under en stol. Jeg skal være forsiktig med å bruke ordet "klisjè", men litt forutsigbar må jeg få lov å kalle den. Uansett var det mye å fryde seg over i handlingen for meg som er både anglofil og bokelsker. Beatrix Potter dukker opp, og oppholdene i Orlandos bokhandel skulle jeg gjerne gjort mye lenger. 

Det alvorlige temaet som romanen hever sin røst for, er det at mennesker må finne seg selv. Finne sin egen stemme og gripe sjansene som byr seg. Den forfekter også at ikke alle trenger å gjøre kariere eller få sitt navn med store typer i avisene, men at det er godt nok å gjøre en forskjell for andre, så lenge man er tro mot seg selv.

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2017

Sider: 584

Kilde: Leseeksemplar