Sjalusimannen - en samling noveller av Jo Nesbø

Jo Nesbø har siden debuten i 1997 vært en favoritt hos meg, både de 12 bøkene om Harry Hole, "blodbøkene", Macbeth og Kongeriket har falt i smak. Bøkene om Doktor Proktor har jeg også lest, den gang da jeg var så heldig å ha en leseglad liten gutt i huset. Min lille røde (Karusellmusikk) fra 2001 har forsvunnet, men etter å ha kost meg med korte og lange fortellinger i Sjalusimannen, dukket ønsket om å lese de gamle novellene opp igjen.

Forlaget om Sjalusimannen:
En gresk politietterforsker har med dyrekjøpte erfaringer fra eget liv blitt ekspert på sjalusi. Da en tysk turist meldes savnet på øya Kalymnos, er det han som blir tilkalt. En taxisjåfør finner sin kones øredobb i bilen til taxieieren. Hvordan havnet den der? En kvinne på vei fra London til New York har i kjølvannet av mannens affære med hennes beste venninne bestemt seg for å avslutte sitt eget liv. Men hvem er han som sitter ved siden av henne på flyet?

Fortellingene i Sjalusimannen kretser rundt de sterkeste menneskelige følelsene. På klassisk Nesbø-vis møter vi det potensielt dødelige utfallet av sjalusi, begjær og utroskap.

De syv fortellingene i Sjalusimannen varierer fra over 100 sider til 10 sider. Hovedpersonene kommer fra forskjellige land, og har ulike jobber, noe som bidrog til at nysgjerrigheten ble opprettholdt gjennom hele lesningen. 

Dette er krimnoveller, som avviker litt fra hvordan noveller normalt er bygget opp, siden slutten er langt fra åpen, men byr på en overraskende oppklaring av mysteriet til slutt. 

Historiene er handlingsdrevet, forfatteren briljerer med sin detaljkunnskap rundt forskjellige temaer, noe som kunne blitt slitsomt, men han holder seg godt innenfor, så det forblir interessant. Ugjerningene varierer fra selvmord, forsvinninger, hevn og mord, og innimellom får vi noen tankevekkere, som denne her, hvor noen forstyrrer freden ved å ta med seg et barn på første klasse på flyet:

     - På sikt får selskapet sin straff, vi er jo ikke villige til å betale for noe vi ikke får. 
     - Men hvorfor gjør de det?
     -  Foreldrene eller flyselskapet?
     -  Jeg skjønner at foreldrene gjør det fordi de har mer penger enn de har skam. Men flyselskapet må tape penger på at businessproduktet deres forringes?
     - De vil også tape omdømmepoeng om de henges ut som lite barnevennlige.

I den lengste historien møter vi Nikos fra Athen som skal etterforske en forsvinning på en liten gresk øy. Forvirringer med et tvillingpar, gjør fortellingen artig, selv om den føltes litt lang, når jeg var i novellehumør. At vår ferietur til Hellas kanskje ryker i år igjen, gjorde at jeg leste om livet og klatringen på den greske øya, med glede og vemod. 

Kanskje du er en av dem som hater at folk sniker i køen? og elsker skildringer av sterke kvinner? her er en novelle bare til deg!

Vi møter to gubber på søppelbilen (eller bossbilen som vi sier i Bergen) sjåføren Pijus er en innvandret psykolog og makkeren, som var sjåfør før hans eksplosive sinne overtok. 

Så er det Odd sin tur, forfatteren som plutselig tar sterk avstand fra all kommersialisering av romanene hans, og ham selv. Her hører vi også om Charles Dickens, og jeg som er inne i en Dickensperiode, frydet meg, over dette.

I den siste novellen møter vi en taksisjåfør, som finner en øredobb i baksetet på drosjen sin. At dette kan utvikle seg til en historie om sjalusi, har jeg skjønt etter å ha lest de andre novellene. Et snedig lite plott, som skjuler løsningen, før en artig vri åpenbarer sammenhengen.

Sjalusimannen er underholdende til tusen, leseren får trimmet sine små grå, samtidig som hjertemuskelen får seg noen ekstra slag. Her møter vi mennesker av alle samfunnslag, som bærer på en utfordring eller to. I den andre fortellingen som har gitt navnet til samlingen, skjønte jeg hva som kom til å skje, men Nesbø har nok villet ha det sånn, for som leser satt jeg frempå stolen og, (som små barn på teater) nær sagt ropte "ikke gjør det"!  

Er du glad i novellesjangeren må du forberede deg på at disse syv historiene ikke passer helt inn. Jeg kunne ønske meg, for flyten sin del, at historiene var noenlunde like lange, men dette er bare pirk, for jeg likte alt jeg leste veldig godt. Fortellingene har hode og hale, samfunnsengasjement, humor og et godt plott - denne må du lese!

Det er flere bloggere som har skrevet om Sjalusimannen, jeg fant Artemisias verden og Henningbokhylle

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2021

Sider: 251

Kilde: Leseeksemplar