Don Quijote av Miguel de Cervantes

Etter å ha hørt flere nålevende forfattere nevne Don Quijote som en klassiker man må få med seg, var det ingen vei utenom. Siden boken som blir kalt "den første moderne europeiske roman" er en murstein av en bok, med et språk i den gammeldagse enden av skalaen, valgte jeg ARK appen sin lydbokversjon, noe jeg ikke angret på, for Duc Mai-The leser forbilledlig.

Forlaget om handlingen:
Don Quijote er en fattig spansk landadelsmann ved navn Quijad. Han forleser seg på sin tids populære ridderromaner i en slik grad at han fullstendig mister evnen til å skille mellom diktning og virkelighet. Han bestemmer seg for å bli ridder og tar navnet Don Quijote de la Mancha, ridderen av den bedrøvelige skikkelse. Han velger en av landsbyens bønder, Sancho Panza, til sin væpner.
Sammen drar de ut for å bekjempe verdens ondskap og verne om de svake og ikke minst om de skjønne kvinner, slik en sann ridder skal. På sitt gebrekkelig øk Rosinante drar don Quijote fryktesløst i kamp mot alle farer. Han ser kjemper i stedet for vindmøller, slott i stedet for kroer og hærer i stedet for saueflokker. Etter mange prøvelser både for den forvirrede ridder - og ikke minst for hans arme væpner - må don Quijote se virkeligheten i øynene og forlate illusjonenes verden.

Don Quijote kom ut første gang i 1605 og 1615. Til tross for at han så vidt levde samtidig med Shakespeare, er skrivemåten deres veldig forskjellig. Cervantes` geniale sammensmeltingen av absurd komikk, sosial og litterær satire og dyp psykologisk innsikt er noe helt for seg selv, og sies å ha inspirert forfattere som Dostojevskij, Gustave Flaubert, Salman Rushdie og John Irving.

Det er en fryd å lese om den eksentriske godseieren som rett og slett forleser seg på ridderromaner, og rir ut i verden for å bli en ridder selv. Han har en fantasi av en annen verden, eller en evne til å se for seg det han aller helst vil se, dette til Sancho Panzas store fortvilelse, for mangelen på virkelighetssans får dem opp i den ene uheldige situasjonen etter den andre.

Grunnen til at drømmeren Don Quijote rir rundt og vil redde uskyldige jomfruer fra fare, er at han vil opparbeide seg et rykte som gjør at han kan fri til Dulcinea, som han har lagt sin elsk på.

Den første delen av denne boken gjør på en satirisk måte narr av ridderromanene som var populære på denne tiden. Vi får høre om det ene eventyret etter det andre, noe som for en utålmodig leser som meg, ble litt langdrygt.

I den andre delen er det gått noen år, og Don Quijote har blitt kjent. Han kommer mer og mer ut av sin uvirkelige tankegang, og samtidig som han begynner å se verden som den er, mister han også sin glade og muntre personlighet. Historien hvor 12 uheldige kammerpiker kommer i problemer, minner meg sterkt om myten om Penelope og Ulyssevs som jeg nettopp har lest, og flere ganger kunne jeg fornemme hvor forfattere av i dag, har blitt inspirert.

"Vi må vokte oss for å lese for mange bøker" er det proklamerte budskapet i romanen, men det er hovedpersonens måte å være på som rører noe ved oss. Motet og kraften Don Quijote har i sin personlighet, er for stor for utfordringene han tar på seg. Med sin væremåte synliggjør han behovet for omsorg i verden, og viser leseren at et menneske skaper seg selv, ved måten det lever på.

Miguel de Cervantes sin fornøyelige roman var den første av sitt slag, og Don Quijote står fremdeles som den mest betydelige romanen fra en spansk forfatter. Til tross for at dette er en underholdende roman, så kan en mellom linjene, får en øye på mye menneskekjærlighet og tapperhet hos den forvirrede og lutfattige mannen som så sårt ønsker å være en vandrende ridder.

Duc Mai-The leste som sagt forbilledlig. Han har forskjellige stemmer for de to hovedkarakterene, Sancho Panza er litt nasal, mens Don Quijotes stemme en tanke høyverdig. I tillegg hører vi fortellerstemmen, og denne måten å løse utfordringen med mye dialog, klang flott i mine ører.

Har du lyst å lese en klassiker fra 1001 boken, så velg deg gjerne Don Quijote!

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 1605 og 1615/på norsk første gang 1918

Spilletid: 40 timer!

Kilde: ARK appen - kjøpt selv