Seàn Hewitt har en stor irsk familie på morsiden, og en liten engelsk familie på farsiden. Han er oppvokst i Warrington nord i England, men er nå professor på Trinity College, det betyr at jeg gikk rett forbi arbeidsplassen hans da jeg var i Dublin i sommer. Han skriver litteraturkritikk for The Irish Times, og har selv gitt ut en rekke romaner og blitt nominert til, og mottatt flere priser.
Da Seán møter Elias faller de fort inn i et kjærlighetsforhold, men idyllen blir kortvarig da Elias' alvorlige depresjon dytter de forelskede mot en krise. I denne utfordrende tiden reflekterer Seán over snubletrådene i sitt eget liv - om å vokse opp som skeiv når man er oppdratt i katolsk tro, og om den kronglete veien frem til å endelig kunne lande i seg selv. Fra en 1800-talls kirkegård i Liverpool, til furuskogene i Gøteborg, kaster han seg inn i det ukjente mørket på leting etter håp og lys.
Gjennom det store mørke er et ømt portrett av hvordan det er å være fanget i understrømmen av en annens lidelse og om kjærlighetens smerteterskel. Det er en vakker fortelling om hjertesorg og om å finne trøst i litteraturen - og om å snu seg tilbake for å kunne finne veien fremover.
Gjennom det store mørket handler i det store og hele om å få lov å være seg selv, få slippe å skjule sin egentlige identitet, og slippe å føle skam og utilstrekkelighet.
Begynnelsen setter stemning, når vi er med til en skrekkinngytene nygotisk katedral, og dens mørke kirkegård utenfor Liverpool. Romanen er en memoar, en ærlig skildring av Seàn Hewitts egne tanker rundt hvordan han vil konfrontere behovet for å skamme seg eller lyge om sitt sanne jeg.
Historien veksler sømløst mellom nåtid, hvor Seàn studerer litteratur generelt og Hopkins spesielt, siden han skriver doktorgrad på ham.
resten og poeten Gerard Manley Hopkins, er som en hovedperson nummer to i romanen, et svevende spøkelse som guider oss gjennom tanker om religion og seksualitet.
Språket i denne romanen er nydelig, det strømmer lett og gir en beroligende hånd på kinnet til leseren. Denne trøsten trengs, for enkelte av begivenhetene som skildres er temmelig brutale. Tidsspennet i boken er på rundt ett år, men tilbakeblikkene gjør at narrativet føles lengre.
6-7 år gammel fikk han beskjed av naboen at han ikke måtte være homo. Etter det var oppveksten en rasende ferd mot katastrofen. Handlingen byr på mange nydelige scener, som mer enn noe, antyder de detaljene som ikke trengs å blåses opp.
En tydelig lengsel etter frihet ligger over hele historien, mens diskusjonene kan bli av det djerve slaget når likekjønnet ekteskap og den katolske kirke kommer på agendaen.
Så kommer svenske Elias inn i livet hans. Seàn flytter med Elias til Gøteborg, hvor han skal skrive mens Elias studerer. Seàn holder fremdeles på med Hopkins, men nå kommer også Karin Boye sine dikt på programmet. Da skjer det som ikke skal skje, Elias blir rammet av en sterk depresjon, og siste del av boken er tydelig preget av traumet dette medfører for dem begge.
Seàn og Elias` foreldre tar seg av Elias så godt han kan, men problemene vedvarer. Seàns liv blir vanskelig, med Elias på et sykehus langt fra der de bor. Samtidig som vi hører om den psykiske belastningen Seàn opplever i denne perioden, får vi fine tanker rundt det å skulle føle, på et fremmed språk. Han må "forenkle seg selv" i møte med andre, noe som utfordrer hans tanker rundt egen eksistens.
Det er vanskelig å gjøre rede for det traumatiske i en ting som ikke skjedde, vanskelig å håndtere en frykt som er basert på en nesten-hendelse, noe som kunne ha inntruffet, men som ikke gjorde det. Men sannheten er at Elias hadde vært så tett på livets ytterkant, kommet så nær stupet, at han forandret oss begge for alltid. Flere år senere er det fortsatt melodien i det som nesten skjedde, som hjemsøker meg mest, og som aldri forsvinner fra hodet mitt.
Gjennom det store mørket er en usentimental og innsiktsfull memoar. Innsiktsfull, lest som at forfatteren helt tydelig tolker seg selv på flere plan. Romanen er oppslukende og dypt menneskelig i handling og språk, og absolutt en roman du bør få med deg!
Lenken under er fra en intervjuserie som Dublin museum of litterature har med Seàn Hewitt. Aldri før har jeg sittet og hørt på et intervju på pc`en så lenge, dette var virkelig bra. Du finner den her: https://moli.ie/digital/pastpresentpride/ ☺
Om ikke jeg har klart å overbevise deg, les gjerne omtalen på Beathes bibliotek!
Denne har jeg nettopp fått, spent på den.)
SvarSlettDu har en godbit å glede deg til :)
Slett