Ingar Johnsrud "brakdebuterte" i 2015 med Wienerbrorskapet. I årene etter fulgte Kalypso og Korset fullførte det som blir omtalt som Beier-trilogien. Jeg likte disse bøkene veldig godt, og var ikke sen om å lese Gudmoren, da jeg plutselig fant en fersk Johnsrud-krim i postkassen.
Forlaget om handlingen:
Alt hun ønsket seg, var et helt vanlig liv. Alt hun fikk, var hevn. Det henger en mann fra en bjelke i ei koie i nærheten av ei nedlagt gullgruve. Den døde heter Ringo, og det har gått tjuefem år siden datteren hans, Stella, sverget at hun aldri ville se ham igjen. Stella må reise den lange veien hjem for å begrave mannen hun foraktet. Hjembygda Vike ligger øde til i dalen mellom fjellene. Tiden har stått stille. Herregården Wiike tårner fortsatt over bebyggelsen utmed fjorden, og matriarken Esther Wiike er fortsatt dalens velgjører og ukronede dronning. Ringo har etterlatt seg en arv. En arv som skal vise seg å rokke ved alt Stella trodde var sant. En arv som krever hevn.
Når jeg leser så noterer jeg gjerne litt underveis. Noen ganger for å sortere persongalleriet, andre ganger for å fremheve flotte språklige krumspring, eller minne meg selv på handlingen. Da jeg leste Gudmoren noterte jeg ikke et ord, rett og slett fordi jeg ble sugd inn i handlingen, karakterene fremsto som tydelige og hadde sin naturlige plass i en historie det var lett å følge med på.
Vi befinner oss i en liten bygd, hvor gamlelensmann Leif og hans unge og atskillig mer iherdige medhjelper Tobias tror de har kontroll på smått og stort. Vestlandsbygda preges av den store herregården som gjennom generasjoner har hatt mye makt, men også kastet litt glans over befolkningen.
Stella har bodd i byen i mange år, hun har levd et liv helt på kanten av loven, men hårfint på rett side. I tjue år har hun jobbet for gangsteren Cornelis, i hans strippeklubb og med den andre gesjeften han gjemmer bak fasaden av klubben.
Ingar Johnsrud greier å holde oppe spenningsnivået hele veien, siden han lar vær å gå i dybden flere steder han kunne gjort det. Dette forringer ikke historien på noen måte, men gjør Gudmoren til en bladvender av de store. Jeg hadde i alle fall vanskeligheter med å legge fra meg boken de to kveldene jeg leste den.
Historien er lineær, men i tilbakeblikk (i kursiv) lærer vi Stellas historie å kjenne, og også detaljer rundt foranledningen til dramatikken som utspiller seg i nåtid.
Er du klar for litt spennende krim i høstmørket,
da er Gudmoren absolutt å anbefale!
Denne ligger klar hos meg også. Likte de tre første meget bra. Så leser din anmeldelse etterpå
SvarSlettHan skriver veldig bra, og skuffet ikke denne gangen heller :)
SlettTror du likte den et hakk bedre enn meg, men en god og morsom krimbok å få med seg. =)
SvarSlettHadde meg noen herlige lesetimer med denne her ja, så jeg lot meg begeistre :)
SlettJeg leste Wienerbrorskapet i sin tid, den likte jeg ikke spesielt godt. Kanskje jeg liker denne? Den er vel frittstående?
SvarSlettArtig å høre, siden jeg likte Wiener.. så godt. Ja, de er frittstående, så det er bare til å prøve seg igjen :)
Slett