Tine sin blogg - litteratur, kultur og tur: Søkeresultat for Jòn kalman Stefànsson

Viser innlegg sortert etter relevans for søket Jòn kalman Stefànsson. Sorter etter dato Vis alle innlegg

tirsdag 2. januar 2018

Bokliste Jan - Des 2018

Du ser ikke mer enn du forstår av Lisa Aisato,
som var det siste jeg brukte penger på i 2017

For å holde orden på hva jeg har lest lager jeg i år igjen en liste å støtte meg til. I fjor leste jeg 168 bøker, noe som er mindre enn de foregående årene, så det tyder på at jeg har greid å gjøre andre ting enn å lese - det er bra!

I mange av omtalene mine vil du se at jeg har merket med "leseeksemplar". Det betyr ikke at jeg er kjøpt og betalt av forlaget, men at de har ønsket å sende meg boken, i håp om at jeg vil lese og blogge om den. Mine tanker om bøkene er min ærlige mening om det jeg har lest.

Håper mange har lyst til å følge bloggen også i år ☺

Boklisten finner du igjen på høyre side i bloggen, sammen med de 10 boklistene som har gått før denne. Etter hvert som jeg leser legger jeg inn lenke til omtalen min her, sammen med terningkast.

Siden vi bokbloggere nominerer norske nye bøker til Bokbloggerprisen, samler jeg de nye norske bøkene jeg leser i en fane, som du finner igjen øverst på bloggen.

Lest i 2018:

fredag 27. mars 2026

Himmelsk måne over verdens ytterste rand av Jòn Kalman Stefànsson

Leste du Gutten-trilogien, er jeg sikker på at du blir henrykt over at forfatteren er tilbake med en ny historisk roman av klasse. Han viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere. Jòn Kalman Stefànsson debuterte med Sommerlys og så kommer natten i 2005, jeg leste denne og falt hodestups for denne forfatteren.

Forlaget om handlingen:
Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.

I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.

Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København.

Men menneskenes hjerter adlyder ingen annen lov enn sin egen.

At mennesker fra Island foretrekker å gjøre ting på sin egen måte, er noe jeg har fått inntrykk av fra alle romanene jeg har lest fra dette landet. Når vi befinner oss på 1600-tallets spede begynnelse, er denne egenskapen enda mer befestet i det bestemte folkeslaget, en det kanskje er nå.

Pètur er hovedpersonen i denne brevromanen, som fortelles gjennom det han skriver, til en kvinne han elsker. Han er en godt utdannet og bereist prest på 40 år, som ikke er spesielt ydmyk overfor sine overordnede.

Dòròthea er husholderske på prestegården, noe hun har vært gjennom flere presteskifter. Når Pètur lar henne lytte til det han har skrevet, viser det seg at hun har klisterhjerne, og blir en god sparringspartner i arbeidet hans.

Verdens uroligheter skildres, og vi ser hvilken påvirkning dette har på Island. Innad i landet skjer det også mye, spanske hvalskip blir knust til pinneved av isfjell, store deler av mannskapet blir strandet på øya, de plyndrer og voldtar og blir erklært fredløse av sysselmannen.

Pètur reagerer på at de blir beordret drept, for i hans øyne er det bare Herren som har overblikket, mennesket ser bare bruddstykker av det som skjer rundt seg. Ellers er historie, litteratur og språk Pèturs gebet, han skriver på latin, og leser Shakespeares verker, og gjendikter hans sonetter. Vi hører om Galileos kikkert og Keplers regnekunst i en tid hvor hunder blir populære kjæledyr for første gang.

Gjennom romanen blir vi kjent med et stort persongalleri, fiske og hvalfangst gir næring til folket, men her hører vi også om de geistlige sitt virke, maktkampen blant de som styrer og steller i landet. En tur til Thingvellir blir det også, (kjekt for meg som har vært der).

Romanen følger årstidene, den fryktede havisen som legger seg i fjorder og viker, har med seg en lammende stillhet når jungeltelegrafen blir skrudd av. Menneskene når ikke hverandre med nytt, så når våren åpner opp fjordene bringer det folk tilbake til øya, de engelske kjøpmennene, falkejegere og fangstfolk lager liv og røre. Kvinnene får solgt strikkevarene sine og leid ut hester til mennesker som har ting fore i landet.

Pètur reflekterer over mangt, for eksempel hvor skillet går mellom et rykte og en nyhet? Han reagerer sterkt på Kopernikus` tanker om at jorden ikke er verdens navle, noe som i følge Pètur bestrider Herrens ord.

Himmelsk måne over verdens ytterste rand er en innholdsrik roman som skildrer livet på Island på 1600 tallet på en troverdig måte. Jeg som nettopp har lest Seksti kilo solskinn som har sin handling 300 år senere, mener romanene bekrefter hverandre på en fin måte.

Jòn Kalman Stefànsson har mye på hjertet i denne boken, tålmodigheten min fikk prøvd seg, for enkelte scener var litt langdryge. Det andre jeg har lest av forfatteren minnes jeg som preget av refleksjon på et menneskelig nivå, her er det det islandske samfunnet som får mest oppmerksomhet.

Det handler om vold og maktmisbruk i denne romanen, flere av situasjonene som skildres er hentet fra faktiske historiske hendelser. Befolkningen har begynt å stille spørsmål rundt filosofi, kultur, religion og ikke minst de nyheter forskningen bringer til landet. Alt dette er veldig interessant, men det er det som skjer på det menneskelige plan, med kjærlighet, begjær og tiltro til hverandre, som gjorde historien interessant.

Jeg anbefaler gjerne Stefànssons nyeste roman videre ⚃

Forlag: Press

Utgitt: 2025

Sider: 426

Oversatt av: Tone Myklebost

Kilde: Lånt på Bookbites

søndag 3. juni 2018

Sommerlys - og så kommer natten av Jòn Kalman Stefànsson

Mitt første møte med Jòn Kalman Stefànsson ble en braksuksess, for denne romanen gikk rett i hjertet på meg. Jeg fryder meg over at dette er hans debutroman fra 2005 og at han har skrevet mye siden, som jeg kan boltre meg i.

Forlaget om romanen:
Jòn Kalman Stefànssons debutroman er et utrolig litterært portrett av en landsby på den islandske vestkysten og menneskene, drømmene og lengslene som lever der: En skildring av vanlige menneskers uvanlige liv - utført med forfatterens uforlignelige blanding av ømhet, humor, skjønnhet og fantasi.

Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2005/på norsk 2018
Spilletid: 8:17
Kilde: Lytteeksemplar

Åpningsreplikkene i denne romanen sier mye om hva leseren har i vente: Vi skal ikke fortelle om hele byen, vi skal ikke gå fra hus til hus, det vil du ikke orke, men her kommer det helt sikkert til å fortelles om lidelsene som knytter dagene og nettene sammen, om en lykkelig lastebilsjåfør, om Elisabeths svarte silkekjole og han som kom med bussen, om Turid som er så lang, og så full av hemmelig lengsel - og om en enslig bonde og en fire tusen år gammel mumie.

Vi befinner oss i en navnløs liten by med rundt 400 innbyggere. Etterhvert skal vi bli kjent med ganske mange av dem, i denne romanen som er bygget opp nesten som en novellesamling. Noen karakterer går igjen i historiene som kommer som perler på en snor, som bipersoner så vidt nevnt, eller som hovedpersoner.

Det islandske landskapet blir skildret som grissgrendt og ensomt, menneskene føler at de har avstand til hverandre, både fysisk og psykisk, men Stefànsson skildrer også heftige følelser. Bilder fra kjønnslig omgang og utroskap blir meislet inn i hjernebarken min, men blir heldigvis balansert med noen riktig så poetiske refleksjoner.

Det var svært langt opp til himmelen, men stueuret tok vare på tiden.

Karakteroppbyggingen er genial, her møter vi noen spesielle mennesker en brande av en mann som ikke takler sin kones bortgang, og henger seg i stuen, mens hans sønn ligger og sover i rommet ved siden av. Vi møter filmfremviseren som dør på vakt, og den vellykkede direktøren på trikotasjefabrikken som plutselig begynner å drømme på latin.

Ikke tro at persongalleriet er karikert på noen måte, for med Stefànssons skarpe observasjoner av mellommenneskelige relasjoner, ligger det et patina av autentitet over skildringene.

Jeg kan ikke si annet enn at denne boken må du lese, eller gjør som jeg, hør den, for Jan Erik Madsen har gjort en glimrende jobb med å lese inn boken!

mandag 20. mai 2019

Historien om Àsta av Jon Kalman Stefansson

For et år siden kom Jòn Kalman Stefànssons debutroman Sommerlys ut på lydbok her til lands, en bok som grep meg så sterkt at jeg etter dette har lest romaner med denne som ønskemal. Jeg lyttet meg med iver og glede gjennom Bodil Vidnes-Kopperuds innlesing av de tre bøkene som utgjør Trilogien om gutten, og ble begeistret da Historien om Àsta var klar på norsk.

Forlaget om handlingen:
Hvorfor skal det være nødvendig å falle ned fra en stige for å skjønne hva som er viktig i livet? Sigvaldi ligger på et fortau i Stavanger, han er en gammel mann. «Min gode Gud, så urimelig jeg har vært i livet», tenker Sigvaldi. Plutselig vil han fortelle om Ásta, datteren. For det er så mye, så fryktelig …
For Ásta beveger livet seg mot katastrofen, igjen og igjen. Foreldrenes ekteskap tar slutt, de som elsker henne forlater henne – eller hun forlater dem. Veien bort fra Island fører til Wien, til kunststudier der, til poeten Jósef og kjærligheten.

Hvordan overlever vi katastrofene, hvordan minnes vi dem? Og hvordan fortelle om et liv – når ingen lever bare i nået, men alltid også i drømmen, minnet eller forventningen? Slik spør Sigvaldi, der han ligger på bakken i Stavanger. Slik spør Ásta, når hun forsøker å skrive til ham som var hennes livs kjærlighet. Og slik spør forfatteren – som har leid seg inn i et gammelt hus ved kysten som en annen idiot av en turist, for endelig å forsøke å få denne virkeligheten til å henge sammen.

For en reise vi blir tatt med på i denne romanen, både i menneskets psyke og gjennom Islandsk mentalitet og levevis. Boken har jeg lest med hele meg, den er sanselig til tusen, og så godt skrevet at jeg til stadighet tok meg i å sukke henført. Teksten inneholder mye stillhet, som fyller leseren med ro, og en god del betraktninger som får tankene på ens eget liv til å surre.

Jeg er ikke verdig til å være din mann, sa vår far, et drøyt døgn senere, var nettopp kommet hjem til leiligheten som de hadde mistet. Jeg vet det, sa mamma, jeg vet det. Men det er bare så ytterst lite vi kan gjøre med det, bortsett fra å stå oppreist. De som krabber, har ingen utsikt.

Måten Jòn Kalman Stefànsson skriver på gir oss mange nydelige bilder på hvordan tiden jobber, hvordan vi relaterer til hverandre, og hvordan livet "bare skjer". Fremstillingen av skjøre minner gjøres på en naturlig og vakker måte, med respekt for mennesket som helhet.

Teksten er fragmentert og byr på forskjellige innfallsvinkler, men det blir ikke kaotisk eller på noen måte forvirrende. Handlingen drives fremover av de stadige hoppene mellom fortellerstemmer, to stemmer som belyser hverandres historie, og løfter hverandre frem.

Romanen skildrer mennesker som ikke greier å ta vare på seg selv og svikter sine nærmeste. Her er mye nød, ikke nødvendigvis på det basale planet, men de lider av et tydelig fravær av kommunikasjon seg imellom. Mange av observasjonene gjøres retrospektivt, som når Àsta reflekterer over hvordan fostermor hadde svar på alle spørsmålene hennes, mens hun selv, som nå i voksen alder har tre akademiske grader, og nesten ingen svar.

Samtidens forbrukergud er ikke på noen måte annerledes enn de gudene menneskene hadde før i tiden: Den krever ofre.
Og vårt første offer er den sunne fornuften.
Når vi først har kvittet oss med den, er det ikke lang vei til flokk mentaliteten. Som har det til felles med sosialdemokratiet og Kristi budskap at den gjør oss alle like.

Det er fantastisk at en roman med så mye tristesse kan bli en så varmhjertet historie. Det jeg har lært av Stefànssons fortelling, er å ikke utsette det du kan si og gjøre nå, det blir ikke lettere å hanskes med tanker og følelser når en blir gammel og nærmer seg livets slutt.

Historien om Àsta er glimrende forfatterkunst, ikke gå glipp av denne!

Forlag: Press

Utgitt: 2017/på norsk 2019

Sider: 473

Kilde: Leseeks

Les gjerne NRK`s intervju med forfatteren, hvor han blant annet røper at romanen er inspirert av hans egen familiehistorie.

søndag 1. juli 2018

Himmelrike og helvete av Jòn Kalman Stefànsson

Etter å ha lest Stefànssons roman Sommerlys var jeg sulten på mer fra denne islenderen. Han har gitt ut Trilogien om gutten, og Himmelrike og helvete er første bok i denne trilogien.

Forlagets presentasjon:
Islendingen Jón Kalman Stefánssons «Himmelrike og helvete» er en genistrek av en roman - 200 sider om havet, døden og kjærligheten, som på samme tid oppleves både fullstendig moderne og helt tidløs. Vi blir tatt med hundre år tilbake i tid, til en liten gruppe menn et sted ved den islandske kysten som gjør seg klar til å gå om bord i båten og ut over bølgene på jakt etter det som er mer verdt enn alt: torsk.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2010/ lyd: 2018

Lyttetid: Drøye 6 timer

Kilde: Lytteeksemplar

For en fantastisk roman! Den fengslet og bergtok meg fra første til siste side. Bodil Vidnes-Kopperud sin stemme passer perfekt til denne boken, og hennes innlesing bidro til å gjøre dette til en flott lytteopplevelse.

Vi blir kjent med gutten, som er uten navn og alder, men full av personlighet. I første del av boken hører vi om denne fatale fisketuren som tar fra gutten sin beste venn. Han påtar seg i sin sorg, å gå den strabasiøse turen opp dalen og over heden, for å levere tilbake boken som den døde Bardur hadde lånt av Kolbein.

Når gutten så kommer frem til det avsidesliggende handelsstedet som har vokst frem som følge av torskefisket, har han strevet med selvmordstanker siden vennes dødsfall. Han rives opp innvendig når han innimellom føler glede over de aller minste ting, og er sliten, ensom og skyldbetynget når han når frem til Geitrudur og Helga. De tar seg av ham og setter ham til å passe på den blinde Kolbein som drikker kaffe og Brynjolfur som drikker øl.

Historien er knyttet til det episke diktet "Det tapte paradis" som John Milton skrev i 1667. Setningen Uten deg finnes intet skjønt for meg, går igjen i Stefànssons roman, og knyter på en elegant måte romanens forskjellige deler sammen.

Dette er en roman full av sjø og slit, fisk, uvær og svart hav. Vi møter fåmælte menn, som skrekkslagen over seg selv, løsner på tungebåndene og snakker rett fra hjertet. Det er en bok om savn og svik, om tristhet, angst og mørke, men jeg vil ikke kalle det en sørgelig bok.

Heldigvis, selv om boken ender med enda et dødsfall, så har den en slutt full av håp, og jeg fryder meg over å ha neste bok i trilogien Englenes sorg liggende klar på telefonen. Selv om mitt første møte med denne forfatteren ga meg høye forventninger til fortsettelsen, ble jeg ikke skuffet.

Jeg anbefaler trilogien om gutten på det varmeste (og det etter første boken!)

onsdag 1. april 2026

Oppsummering av lesemåneden mars

Er det alderen eller går dagene og ukene like fort for alle? Jeg ser jo på månedens liste at mye tid går med til lesing, litt mindre tid til kulturting for tiden, men jeg driver da med litt fysisk fostring innimellom.

Jeg har meldt meg inn i Eikemos leseselskap, som skal ha sitt første klubbmøte 6 mai, det er noe jeg ser frem til.
På bildet har jeg erobret Grytenosi 1049 moh. En ny topp i Fjelltoppjakten er lagt til samlingen.

Dette leste jeg i mars:

Hallgrimur Helgason - Seksti kilo solskinn - 5
Bernard Minier - De utslettede - 5
Garreth Carr - Gutten fra havet - 5
Marta Breen - Radka Toneff - sak - 4
Jan-Erik Vik - Indre fiender - 4
Helene Uri - I mitt lune hi - 5
Flere forfattere - Memoarer Kolon forlag 30 år - 5
Sandra Lillebø - Vera - 5
Tron Jensen - Bokseren - 4
Kjersti Ericsson - Ømhet og forferdelse - 4
Trude Teige - Mormors utrolige venninner - 5
Inger Johanne Øen - Selv om himmelen faller - 5
Jòn Kalman Stefànsson - Himmelsk måne over verdens ytterste rand - 4
Alex Schulman - 17. juni - 5
Aina Skoland - Solgt - 4
Gard Sveen - Skalpjegeren - 4
Elisabeth Sørdal - Rally - 6
Franz Kafka - Forvandlingen - 4
Aina Skoland - Marionetten - 5
Johan Theorin - Nattgjestene - 4

Romaner: 11

Krim: 7

Sak: 2

Etter vi overtok hytte på fjellet i november har det blitt drastisk mindre på kulturfronten for min del. Jeg har ut mars hatt fri om fredagen, så vi har kortet ned uken og fått en lengre helg. I mars har jeg vært på et interessant historisk foredrag om Sandviken, bydelen jeg bor i. DnS viser teater om Armauer Hansen for tiden, og det har jeg sett. Like før vi reiste på fjellet for en lang påskeferie var jeg i Grieghallen og så Bachs Matteuspasjon, en kjempeoppsetning med fire kor.

Som vanlig har jeg ikke lagt en slagplan for videre lesning, jeg lar meg styre av hvilke bøker jeg får tilgang på fra biblioteket og Bookbites, og av de forlagene som er så grei å sende meg pdf av noen nyheter.

Fortsatt god påske fine du som leser dette 🐥🐣🐤

søndag 8. juli 2018

Englenes sorg av Jòn Kalman Stefànsson

Englenes sorg er andre del av Stefànssons trilogi om gutten. Første del heter Himmelriket og helvete og var så vakker, at jeg durte straks videre med fortsettelsen.

Forlaget om handlingen:
Tiden er iblant et jævlig udyr. Den gir oss alt, for så bare å ta det fra oss igjen. Slik tenker Gutten. Han går rundt i den lille fiskerlandsbyen ved havet, det har gått tre uker siden den beste vennen hans døde, men allerede er han i ferd med å glemme. Nå har Jens postmann kommet til Plassen. Han skal ut å vandre, og Gutten skal være med. Eneboere, ulykker og gjengangere venter dem. Det er i slutten av april, men snøen faller likevel, den visker ut alle skiller, mellom hav og himmel, nord og sør.

Vi befinner oss altså på stedet Plassen, hvor vi forlot Gutten for tre uker siden. Sorgen sitter i, men selvmordsambisjonene har forlatt ham. Gutten er en tenker og en drømmer, men han har innsett at diktning og salt fisk er motsetninger, for ingen kan spise drømmene sine.

I små anekdoter i løpet av romanen blir vi kjent med historiene til flere av karakterene. Før Gutten blir med på den lange vandringen over fjellet sammen med postombærer Jens, hører vi om ham og forholdet hans til Salvør, som gjør tjeneste på en gård noen mil fra Plassen. Hennes historie er sterk, og viser et rått og brutalt bilde av Island.

Utmattet og kraftløs tar de to mennene seg over fjellet. Her er det loddrette fjellsider, vind som et brøl fra helvete, og gutten sliter med selskapet som Jens utgjør, for han er ikke interessert i å konversere.

Når Gutten og Jens blir reddet fra stormen av Hjalti, får vi skildret et fattigslig liv i en liten hytte med sotete jordvegger, langt fra folk. Kona på gården er død, men ligger fremdeles på gården, fordi bonden ikke vet råd om hvordan han skal få henne i vigslet jord. Det var hennes ånd som fanget Guttens oppmerksomhet, og fikk dem frem til Hjaltis gård, og nå påtar de seg oppdraget, å frakte henne over fjellet, til vigslet jord.

På veien skal de forsere noen svimlende skråninger og vi får høre historien om den grusomme kløften og sjøen som er full av druknede. I disse historiene hører vi også om fyll og konemishandling, men det som gjør sterkes inntrykk er alle refleksjonene som går på livet selv. Gutten har skyldfølelse over å være i live, og Jens har sin helt egen måte å formidle tanker og følelser på. Det er utrolig sterkt å være komfortabel og trygg når jeg tar innover meg disse kloke refleksjonene, det setter tankene i sving det er helt sikkert.

Jeg gleder meg til Bodil Vidnes-Kopperud skal fortsette sin nydelige innlesing, for Menneskets hjerte som er siste del av trilogien, ligger klar på mobilen min.

På bloggen Kleppanrova finner du en flott omtale av boken!

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt på lyd: 2018

Spilletid: 10:13

Kilde: Lytteeksemplar

fredag 2. januar 2026

Bokliste Jan - Des 2026

Det er det attende året jeg lager bokliste på bloggen, en liste jeg er avhengig av for å ha kontroll på hva jeg har lest. Listen viser som før forfatter, tittel og terningkast. Terningkastet indikerer min leseglede innenfor den aktuelle sjangeren, derfor har dagsform og lesero mye å si for hvor medrivende jeg fant boken.

Håper jeg klarer å inspirere akkurat DEG til å lese bøkene jeg har likt aller best, og at du vil følge bloggen i året som kommer ☺

OBS! nedenunder ser du min plan for starten på året, når terningkastet kommer på, har jeg lest boken. De fleste bøkene omtaler jeg på bloggen, og lenken til omtalen vises hvis du holder musepekeren over boken i denne listen.

Fjorårets liste endte på 192 bøker, så en liten måloppnåelse om å lese mindre ble det.
Du finner også statistikken min på Bokelskere.

Dette leser jeg i 2026:

Belinda Bauer - Det umulige - 4
Nina Bjordal - Om dagen hviler vi, om natten jobber vi - 4
Constance Debrè - Misgjerninger - 5
Hans Rosenfeldt - Høstebarn - 5
Matthew Blake - Sophie - 5
Åsne Seierstedt - Ufred - 5
Hans Olav Lahlum - Pakten - 4
Jarle Sten Olsen - Rovfugl - 5
Sun Heidi Sæbø - Kidnappingen - 5
Andreas Øverland - Jeg vet ikke, jeg var ikke der - 3
Annie Ernaux - Tomme skap - 4
Jussi Adler-Olsen - Sju M2 med lås - 4
Vigdis Hjorth og Line N. Hjorth - Kul i brystet - sak - 5
William Älgebrink - Huset ved elvens ende - 3
Arundhati Roy - Min havn og min storm - 5
Heine Bakkeid - Nattseileren - 6
Kjersti Annesdatter Skumsvold - Hun er levende - 5
Hans Petter Blad - Hvis jeg dør - 3
Merethe Lindstrøm - Om tingenes natur - 4
Annie Ernaux - Den andre datteren - 4
Kamilla Danielsen - Andres barn - 6
Kim Hiorthøy - Slutten - 6
Ruth Kvarnström-Jones - Venninnene på Nordiska Kompaniet - 4
Kim Hiorthøy - Du kan ikke svikte din beste venn ...... - 3
Vidar Sundstøl - Neste morgen ved wounded knee - 4
Steinar Opsal - Tørkesommer - 5
Jacqueline Harpman - Jeg som aldri har kjent menn - dystopi - 6
Hilde Charlotte Blomberg - Jeg lengter etter skipskatastrofer... - 4
Henrik Skaug Sætra - Hvordan redde demokratiet fra KI - 4
Arne Dahl - Underverkene - 6
Alexandra-Therese Keining - Kannibalen - 6
Nina Lykke - Hvor er de voksne? - 5
Freida McFadden - Kvinnen i etasjen over - 4
Jørgen Brekke - Alt skal bli støv - 5
Liv Køltzow - Det avbrutte bildet - 3
Ian McEwan - Hva vi kan vite - 4
Sarah Winman - Stille liv - 4
Hallgrimur Helgason - Seksti kilo solskinn - 5
Bernard Minier - De utslettede - 5
Garreth Carr - Gutten fra havet - 5
Marta Breen - Radka Toneff - sak - 4
Jan-Erik Vik - Indre fiender - 4
Helene Uri - I mitt lune hi - 5
Flere forfattere - Memoarer Kolon forlag 30 år - 5
Sandra Lillebø - Vera - 5
Tron Jensen - Bokseren - 4
Kjersti Ericsson - Ømhet og forferdelse - 4
Trude Teige - Mormors utrolige venninner - 5
Inger Johanne Øen - Selv om himmelen faller - 5
Jòn Kalman Stefànsson - Himmelsk måne over verdens ytterste rand - 4
Alex Schulman - 17. juni - 5
Aina Skoland - Solgt - 4
Gard Sveen - Skalpjegeren - 4
Elisabeth Sørdal - Rally - 6
Franz Kafka - Forvandlingen - 4
Aina Skoland - Marionetten - 5
Johan Theorin - Nattgjestene - 4
Agnes Matre - Fartsblind - 5
Eirik Reppen - Ran! - 4
Iliana Xander - Kjærlig hilsen mamma - 5
Frida Skybäck - Svartfugl - 4
Alison Espach - Bryllupsfolket - 4
Ellen Vahr - Borte fra verden - 5
Sven Petter Næss - Svarte hull - 5
Viveca Sten - Farlig farvann - 4
Frode Storheim - Hans Dahl - sak - 5
Paula Carrasco - Det går over - 4
Kathleen Rani Hagen - Adventfjorden - 4
Anna Bågstam - Mørkemannen - 5
Frida Skybäck - Jernblomst - 5
Sven Petter Næss - Skjebnesteinen - 4
Matt Haig - Det umulige livet - 4
Vanessa Springora - Farsnavn - 4
Sjøwall og Wahlöö - Roseanna - 3
Caro Claire Burke - Yesteryear - 5
Tina Harnesk - Svik som går i arv - 5
Thomas Enger - Ugress - 6
Sara Strømberg - Sot - 6
Haruki Murakami - Kafka på stranden - 5
Anne-Marie Schjetlein - Døden bryr seg ikke - 5
Lars Saabye Christensen - Kjøkken - 5
Sissel-Jo Gazan - I en dråpe - 5
Claudia Pineiro - Elena vet - 5
Javad El Bakali - Engstelig svarting - 4
Sondre Bjørgum - Skogfruen - 6
Eva Fretheim - Kråketronen - 5
Johana Gustawsson - De tause - 5
Hilde K. Kvalvaag - Kvinner som går - 4
Audur Ava Olafsdottir - DJ Bambi - 5
Vibeke Tandberg - Radikal - 4
Per Petterson - I kjølvannet - 4
Thomas Bagger - Sort mirakel - 6
Freida McFadden - Ærlighet varer lengst - 4
Finn Iunker - Romanse - 5
Oyinkan Braithwaite - Døtrenes forbannelse - 5
Tyra Teodora Tronstad - Folk som hater lokalhistorie - 4
Karin Fossum - Aller kjæreste - 6
Ellen Gustavsen - Tålegrensen - 5
Kathryn Stockett - De urokkelige - 6
Gert Nygårdshaug - Spar knekt - 5
Stefan Zweig - Amokkløperen - 4
Anne Sverdrup-Tygeson - Eremittsommer - 4
Berit Nordgarden - Lockwoodgrensen - 6
Margaret Atwood - Alias Grace - 5
Anders de la Motte - Nattjegeren - 4
Sven G. Simonsen - En død av det gode - 4
Stina Jackson - Tilintetgjør verden i kveld - 4
Lars Mørch Finborud - Tårnet. Fyrtårnet - 5
Karen Forberg - Det andre barnet - 4
Bjarne Melgaard - De etterlatte - 5
Runo Isaksen - Dronningen av Sotra - 5
Håkan Nesser - Det finmaskede nettet - 5
Martin Baldysz - På stedet hvil - 5
Gro Furrevik - Svarttrostens sang - 5
Trude Teige - En for alle - 4
Elizabeth Strout - Det vi aldri sier - 5
Jorun Thørring - Heksehammeren - 5
Einar Stenseng - Einats bok - 5
Stuart Douglas - John sønn av John - 5
Marie Vareille - Den siste fyrstikken - 4
Ingvar Ambjørnsen - Eppendorfnotatene - 5
Cecilie Enger - Et øye lukket - 5
Ørjan N. Karlsson - Den siste du ser - 5
Gunnhild Øyehaug -Elskarane mine - noveller - 6
Line Baugstø - Et langt framskredent ekteskap - 5
Viveca Sten - I den innerste kretsen - 4
Eivind Sudmann - Gutt - 5
Joakim Fink Graasvold - Undo(me) - 5
Bente Sandtorv - Jenta og glassbollen - barn - 4
Ragnhild Holmås og Jens K. Styve - Rabalder snakker sant - 4
Mattis Øybø - Mitt første ekteskap - 4
Frode Grytten - Vinter, vinter, vinter, vår - 6
Pedro Carmona-Alvarez - Den siste valsen - 5
Heine Bakkeid - Vintergrav - 4
Florence Knapp - Navnene - 3
Jo Nesbø - Nådeskudd - 5
Siri Ansok - Du kan våkne når det stormer - dikt - 4
Aon Raza Naqvi - Ugress og asfalt - 5
Torkil Damhaug - Paris, 1980 - 4
Anne Carson - Albertine-økt - 5
Johannes Kaasa - Før mørket tar oss -
Heidi Linde - Førstelinja -
Jenny Ascroft - Kjærlighetens ekko -
Thomas Enger - Galgens bok -
Katarina Wennstam - Døde kvinner tilgir ikke -
Gabrielle Zevin - I morgen og i morgen og i morgen - Boktober -
Per Arne Totland - Jernteppe -
William Golding - Fluenes herre - Boktober -
Ane Hermanstrand - Kjærlighet på ville veier -
Sigbjørn Mostue - Skjoldtid, Vandringen -
Anne Mette Hancock - Etterspillet -
Sharon Olds - Oder
Andreas Vermehren Holm - Vannene faller -

tirsdag 31. juli 2018

Menneskets hjerte av Jòn Kalman Stefànsson

Menneskets hjerte er tredje bok i trilogien om Gutten. Jeg har lest Himmelrike og helvete og Englenes sorg, og var allerede hekta, men jeg ble allikevel ikke skuffet over den avsluttende boken.

Forlaget om boken:
Det heter seg i en gammel arabisk tekst at menneskets hjerte har to kamre. Det ene for lykke. Og det andre for fortvilelse. Fordi det er to kamre, er det også mulig å elske to personer på samme tid. Den muligheten gir kroppen oss. Men samvittigheten stritter imot. Det gjør livet vanskelig å bære innimellom.

Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2014/på lydbok 2018
Spilletid: 11:35
Kilde: Lytteeksemplar

Romanene i denne trilogien følger på hverandre uten opphold i handlingen, og det fungerte veldig fint å høre dem så tett som jeg gjorde. I Menneskets hjerte møter vi igjen Gutten og Jens når de blir reddet ut av stormen de var inne i da Englenes sorg sluttet.

Det er en introvert og fåmælt gjeng vi møter i denne romanen, i alle fall mennene, er usikre på seg selv og vet ikke hva de kan forvente ut av livet og av kvinnene rundt seg. Vi hører mer om Andrea, som Gutten skrev brev til, om hennes mann Pietur, og en kraftig ahaopplevelse får mine tårer til å sprute!

Denne siste delen har noen flotte mellommenneskelige betraktninger og en innsikt i vårt sinn som er så godt formidlet at jeg blir helt satt ut. Skildringene av Island i denne boken, er ikke fylt med vær, kulde og kroppslige utfordringer, men med tanker og følelser, aspekter av livet som er minst like viktige for oss som mennesker.

Forfatterens nydelige språk er det samme, et språk som er så fullt av vakre og treffende formuleringer, at jeg undrer meg over at han ikke har mottatt alle de store prisene for romanene sine. I denne siste delen av trilogien trekkes de lange linjene, og vi får skildret det indre landskapet til karakterene ytterligere.

Bodil Vidnes-Kopperud har lest inn alle tre bøkene, og jeg sier det gjerne igjen, stemmen hennes passer perfekt til denne romanen. Å lytte til henne lese tar litt lenger tid enn å lese selv, men jeg for min del, trenger av og til hjelp til å roe ned tempo, og her blir jeg belønnet med en flott leseopplevelse.

Les gjerne Kleppanrova sin fantastiske omtale av boken!

Fjellturer og ferieturer