Dette er mitt første møte med sosionomen Hilde Charlotte Blomberg, som i 2023 også kunne titulere seg som forfatter, da hun ga ut diktsamlingen Min prikkete søster. Boken jeg har lest nå, er bygget på hennes forhold til sin egen mor, en tøff skildring av hvordan de to hadde det sammen.
Journalisten, filmkritikeren, forfatteren, forskeren og den venstreradikale aktivisten Wenche Blomberg satte mange spor etter seg i det norske samfunnet. Hun satte også spor i sitt eneste barn, datteren Hilde Charlotte. Dette er en roman om hvordan det var å vokse opp som såkalt ml-unge på 70-tallet. Forfatteren forteller både poetisk og realistisk om en dominerende mor og en uvanlig og vanskelig barndom og ungdomstid.
Etter morens død oppsøker Hilde Charlotte Wenches private arkiv på Nasjonalbiblioteket. Der finner hun blant annet morens dagbøker tilbake til 1963. Ukene hun bruker på å gå gjennom arkivmaterialet gir Hilde Charlotte en ny innsikt. Moren trer frem med hele seg og hele sin bakgrunn.
Boken ble lastet ned og jeg satt i gang med å lese, uten å ha fått med meg, at dette er en roman lagt tett opp til de to hovedpersonenes virkelige liv.
Det gjorde ikke boken mindre bra at den er "sann", et mulig utvalg av overdrivelser og utelukkelser er vel grunnen til at boken benevnes som roman.
Hilde Charlotte Blombergs oppvekst var det jeg vil kalle turbulent. Moren var en hjertesyk storrøyker med mange jern i ilden. Hun ville vekk, prøve ting og komme seg videre i livet og datteren ble en hemsko for henne.
Her skildres morens oppvekst også, så leseren får et innblikk i hvor alle følelsene hun baler med har sitt mulige opphav. Hilde Charlotte er oppvokst med Lenin på veggen, og et forhold til personligheter som Rosa Luxemburg og Mao. Mor ville klassesamfunnet og kapitalismen til livs, noe som preget hennes og datterens liv.
Hilde Charlotte ble stadig passet av andre mennesker, noe som har gitt henne litt å jobbe med i voksen alder. Da mor døde, levde minnet om henne videre i datterens tanker. Tingene rundt henne, leiligheten og møblene, og ikke minst teaterstykker, filmer, bøker, musikken og epostene som den kreative Wenche Blomberg etterlot seg.
Voksnes forhold til egne og andres barn har forandret seg siden 70-tallet. I Marte Michelet sin nyeste bok får vi en skildring av barnesynet på denne tiden, og ikke minst rød politikk og ml-bevegelsen, det var mye jeg nikket gjenkjennende til i Blombergs roman.
Det er en velskrevet personlig skildring jeg har lest, tematikken bekrefter mine tanker om venstresiden på denne tiden, når kvinnefrigjøringen blomstret og ga avkastning.
Jeg heier på kvinnene som sto på barrikadene for oss som kom etter!
Romanen skildrer en rasende mor som gjør som hun lyster. (denne delen minnet meg om Arundhati Roy sin biografi om hennes rasende mor) Blombergs roman er full av begivenheter som til sammen gir oss en interessant og medrivende historie om to mennesker, mor og datter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar