Jeg leste I sirkelens sentrum da den kom ut for to år siden, så det var kjekt å se at bok nummer to i denne spennende serien kom ut nå i februar. Jeg heiv meg sporenstreks over den, og fikk ikke fred før krimgåten var løst. Boken har et lite hint tilbake til første bok i serien, men du trenger ikke å ha lest den, for å ha glede av Underverkene.
I et døgn tror stockholmerne at byen deres har blitt beriket med et nytt, storslått og anonymt kunstverk da en kopi av Zeusstatuen dukker opp på Skinnarviksberget. Men illusjonen blir brutalt knust da de oppdager noe som stikker ut gjennom statuens kinn: Et menneske. Etterforskningsenheten NOVA, under ledelse av Eva Nyman, får i oppgave å spore statuens opprinnelse, hvem som har plassert den der og hvorfor. Snart følger flere "underverker", alle med koblinger til antikkens syv undere, og en ny grusomhet.
Underverkene er actionkrim av beste merke, samtidig som leseren kan lære litt av hvert om fenomenet som går under navnet "verdens syv underverker". Kan du ikke disse på fingrene, gjør du lurt i å spare spenningen til du har lest Arne Dahls nyeste bok.
Vi møter først Lukas Frisell, en fugleinteressert politimann som i åtte år har bodd ute i naturen, før han nå har vendt tilbake til sitt tidligere arbeidssted. Han er en av mange interessante karakterer, vi blir kjent med i løpet av historien.
NOVA-gruppen ledes av Eva Nyman, og med seg på laget har hun teknikere og andre som samarbeider godt. Her er det befriende få interne gnisninger, men det er en engasjert og selvstendig gruppe etterforskere vi møter, som stadig vekk fyker av gårde på soloopptredener, eller involverer seg med vitner.
Forfatteren må ha lest seg godt opp på den delen av kunstverdenen som omtales her, for det jeg leser om streetart, kunstnerkollektiver, hvordan de tenker og jobber er troverdig og interessant. Dette er bakgrunnen for historien, som også har røtter tilbake i tid.
Jeg fryktet at Underverkene kunne bli litt oppramsende, siden det var naturlig at krimplottet ville inneholde syv drap. Frykt ikke, handlingen innlemmer de påfølgende mordene på en måte som gjør at leseopplevelsen går jevnt fremover. På rekke og rad får vi hypoteser og konklusjoner, likhetstrekk ved de drepte mens vi involveres i arbeidet med å skaffe identiteter.
Språket Arne Dahl bruker er lyrisk og flyter lett, her er mye humor bakt inn i observasjoner og dialoger, jeg likte godt spanerparet Rainer og Maria som blir kalt "Rilke" etter den østerriske lyrikeren, også noterte jeg meg en av flere setninger som hadde mye dybde i seg:
Ja, innrømmer Tova, med bare rester av en stemme
Bare så det er sagt, jeg prioriterte lesingen fremfor andre gjøremål i det jeg tok fatt på denne boken, så det er bare til å rydde kalenderen og sette seg ned. En mer medrivende og spennende krim skal du lete lenge etter.
Årets påskekrim? jeg anbefaler gjerne Underverkene ⚅
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar