Sarah Winman er en britisk forfatter og tidligere skuespiller, oppvokst i Essex og bosatt i London. Hun debuterte med den internasjonale bestselgeren Da Gud var en kanin i 2011. Stille liv som kom ut nå i februar er hennes fjerde roman. Jeg hadde ikke lest noe av henne tidligere, men hadde stor glede av denne.
Italia, 1944. Mens bombene faller rundt dem, møtes to fremmede i den ødelagte vinkjelleren i en toskansk villa – og deler en helt spesiell kveld.
Ulysses Temper er en ung britisk soldat. Evelyn Skinner er en 64 år gammel kunsthistoriker som lever livet på sine egne premisser. Hun er i Italia for å redde malerier fra krigens ødeleggelser – og for å gjenoppleve minner fra ungdommen og den første kjærligheten.
Tilfeldighetene fører Ulysses og Evelyn sammen, og møtet skal forandre både hans liv og livet til dem som elsker ham hjemme i London.
For en innholdsrik og stemningsfull roman jeg har lest denne uken! I begynnelsen befinner vi oss i Firenze helt på slutten av 2. verdenskrig, herfra følger vi menneskene vi blir kjent med helt frem til begynnelsen av 70-tallet.
Her skjer det mye, Ulysses Temper er sjåfør for Darnley. Samtidig blir vi kjent med Evelyn og Margaret, mens de titter på fuglene og småprater om løst og fast. Bombardementet har ikke gitt seg i Firenze, så de blir tvunget under bordene igjen, passerende konvoier lager et overveldende bråk og bleke soldatansikter gir dem fornemmelsen av undergang.
Krigen var slutt for noen år siden, i en liten krok av øst London blir vi kjent med et nabolag, og siden Peggys etternavn er Temper, skjønner vi at det er her Ulysses kommer fra. Samlingsstedet er som seg hør og bør en Pub, hvor Col er verten, og Peg en av underholderne.
Ulysses har returnert fra krigen og noen år senere får han beskjed om at han har arvet en herremann han ble kjent med i Firenze. Vennegjengen i London mister nå to menn, syv åringen Alys og en papegøye til Italia, og det er i spennet mellom disse to etterkrigsbyene historien vår blir fortalt.
Romanen skildrer den enkeltes opplevelse av krigen, og hvordan emigrantene etablerer seg i sitt nye hjemland. Med god hjelp av advokaten som formidlet overtakelsen, tilegner de seg landets talemåter, språk og tankesett. Jeg elsker Italia, og hadde stor glede av alt som handlet om historien og kulturen i landet.
Enkelte store begivenheter er med på å grunnfeste som OL i -48 og den store oversvømmelsen av elven Arno i 1966, den spesielt var en virkelig dramatisk hendelse i Firenzes historie. I tillegg til historiske hendelser så er kunst en tydelig del av romanen. Evelyn som vi ble kjent med i begynnelsen dukker opp mye senere, når hun tilfeldig treffer Alys og blir kjent med henne. Ulysses som aldri har glemt Evelyn får høre om dette møtet, og løper forgjeves etter toget hun sitter på.
Cressy var den første til å sette fot på øya, og det eneste han manglet, var et flagg han kunne plante. Han betraktet det rike mangfoldet som omga dem, og hele hans bevissthet hadde samlet seg i fotsålene hans.
Det jeg har røpet fra handlingen er er bare en brøkdel av alt som kommer frem i denne romanen. Handlingen er full av opp- og nedturer, mest opp når sant skal sies, for nedturene har alltid en "silver lining".
En historie som aldri blir det grann mollstemt, er vel også mitt eneste ankepunkt til dette som må kalles en "feelgood", her er det bare mennesker som vil hverandre vel, de inkluderer og strekker seg langt, for å være andre mennesker til glede og nytte. Karakteroppbyggingen er formidabel, og jeg blir fort glad i alle sammen.
Før vennene kom, hadde han følt seg utilfreds med håret og kiloene som hadde samlet seg rundt midjen. Men Ulysses sa at han så veldig distingvert ut - Du er en flott fyr, Mass, var ordene han brukte - og noen ganger er det alt man trenger for å gjenvinne litt høyde.
Jeg er glad i kunst og jeg er glad i Italia og ikke minst i London, så jeg var solgt fra første side. Språket Sara Winman bruker er som en malerpensel, hun smører tjukt på og kommer inn i alle kroker hvor hun inviterer leseren inn i bildet. Hun hadde gjerne ikke trengt å bikke femhundre sider, men hun er tilgitt, dette var en fin leseopplevelse.
Er det ikke krim du er ute etter til påske, er kanskje en nydelig skildring av leveforholdene i Firenze etter krigen, noe å kose seg med?
Jeg anbefaler gjerne Stille liv videre ⚃
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar