Kjøkken er den niende boken jeg har lest av Lars Saabye Christensen, og den andre jeg skriver om. Novellesamlingen Oscar Wildes hest fra 2015 gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg leste den, og årets roman Kjøkken følger tett på.
Kjøkken er en varm, vemodig og skarpt observert roman om familien Minde i Vika på 1970-tallet – en bydel der Oslos slum ennå ligger tett på hverdagen. Når sønnen Kai flytter ut, står Gerd Minde igjen i et hjem der stillheten avdekker mer enn ordene noen gang gjorde.
Livet fortsetter som før, men noe har flyttet inn mellom veggene: spørsmålet om hvem vi er når rollene rundt oss faller bort.
Med presis humor, mørke undertoner og et blikk for de små sprekkene i det vanlige, skriver Saabye Christensen frem en fortelling om ensomhet, om hvem vi er og alt som skjer når terningen triller – og ingen helt våger å se hvor den lander.
Vi befinner oss i Munkedamsveien 21 midt på 70-tallet. Det meste dreier seg om mor i huset, en kvinne uten tittel og uten sitt eget etternavn. Hun bærer med seg sine foreldres traume, fra da de mistet alt de hadde i krakket på 30-tallet, noe som skal prege hennes egne beslutninger rundt oppbevaring av penger.
Hun er gift med en traus forsikringsmann, Gerhard er en tafatt type som tar sitt ansvar som familiens forsørger og overhode veldig seriøst. Gerd får husholdningspenger, og ansvar for å presentere et rengjort og ryddig hjem med middag på bordet, hver dag til samme tid.
Sammen har de sønnen Kai, som er en litt klønete ungdom. I løpet av romanen flytter han hjemmefra og begynner på universitetet, noe som kanskje, kanskje ikke er en avledningsmanøver. Mye av dramatikken i romanen dreier seg rundt ham, hvor Gerds bekymringer og Gerhards irritasjon over sønnen går igjen.
Kjøkken gir et skremmende tilbakeblikk på hvordan majoriteten av kvinner levde livene sine før likestilling mellom kjønnene kom på agendaen. Den skildrer dagsrytmen, forventningene, hemmelighetene og ikke minst ryktespredningen som preget hverdagen til kvinnene, før barnehager og annen tilrettelegging var på plass.
Romanen byr på flere små spenningstopper og noen gøye anslag til skandale. Humor finner en i scenene som skrives frem, i språket så vel som i karakterenes egne funderinger. Det er ikke tvil om at Lars Saabye Christensens nye roman engasjerte meg, den er velskrevet og innsiktsfull og til tider vanskelig å legge fra seg.
Jeg anbefaler gjerne Kjøkken videre ⚄
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar