søndag 26. september 2021

Mentalisten av Camilla Läckberg og Henrik Fexeus

Mentalisten er første bok i en serie på tre, skrevet av den kjente krimdronningen Camilla Läckberg og mentalisten Henrik Fexeus. Jeg har lest mye av det Läckberg har skrevet tidligere og likt det meste, spesielt serien med Erica Falck. Siden nedturen med Gullburet har jeg ikke lest noe mer før Mentalisten, som virkelig ga mersmak.

Forlaget om handlingen: 
Mordet som setter det hele i gang er brutalt - en ung kvinne blir funnet i et sverdskap, gjennomboret fra alle kanter av sverdene lik en makaber parodi på det magiske trikset. Mina oppsøker mentalisten Vincent i et forsøk på å forstå morderens tenkemåte. Vincent lar seg fascinere av både Mina og saken hun etterforsker. Det er han som oppdager at tallet tre er risset inn på låret til den drepte kvinnen. Alt tyder på at det er en seriemorder de jakter på. Både Mina og Vincent har tvangstanker de må holde i sjakk for å fungere, kanskje det er noe av grunnen til at de samarbeider så godt. 

Utgitt: 2021
Sider: 592
Kilde: Leseeksemplar

Mentalisten starter med et smell, med Tuva som jobber på kafè og venter på avløsning, så hun kan hente sønnen i barnehagen. Hun kommer seg til slutt av gårde, men lille Linus blir aldri hentet av mamma i dag.

Phew.... for en start! du må ikke tro at forfatterne lar oss få en pustepause, for når vi gjennom de neste sidene blir kjent med mentalisten Vincent Walder, skrus spenningen til igjen. Etter forestillingen hans er over, oppsøker politietterforsker Mina Dabiri ham i garderoben, noe som blir et møte mellom to beslektede sjeler. 

Mina og Vincent har begge sine utfordringer, en er redd for basiller mens den andre må ha alt til å gå opp numerisk. Han er en mester til å manipulere den menneskelige psyken, samtidig som han, i likhet med Mina, er helt ubehjelpelig sosialt. 

Med seg i etterforskningsteamet har Mina tre menn og en kvinne. Det er litt av en forsamling, de har alle karaktertrekk som gjør dem lett å huske, og de pirker i leseren på hver sin måte. 

Romanen er full av driv, den har et lett språk og mye luft, så nesten 600 sider går fort å lese. Til tross for tykkelsen, boken er ikke for lang, for dette her er virkelig gøy å lese. Karakterene og dialogene byr på godt med humor, men det gjør også noen av observasjonene som gjøres:

        Men sporingen da?
        Der er vi juridisk rævkjørt, sa Ruben og gikk bort til kaffetrakteren, som sto på et bord ved siden av døra.
        Ruben skjenket et krus til seg selv, ikke noe til Vincent, men han kjente på lukten at han gjerne avsto. Den kaffen hadde ikke hatt noen lykkelig barndom.

Boken er lineær, stort sett, for innimellom tas vi med til Kvibille i 1982. Her bor en alenemor med datteren Jane på 16 og hennes ti år yngre lillebror. Det var noe spooky med de gjentatte "besøkene" i Kvibille, som etter hvert får sin forklaring.

Handlingen byr på mange fornøyelige scener, som når Christer er hjemme hos seg selv, han drikker whisky og stirrer inn i bokhyllen sin. Han drømmer om å være en av krimheltene, men innser at de virkelig gode, jobber mye mer enn han er villig til selv.

Alt stemte for meg i Mentalisten, plottet var skjult, men jeg ante allikevel en sammenheng, selv om jeg ikke greide å sette fingeren på hvor. Flere uventede vendinger holdt meg på pinebenken gjennom samtlige 592 sidene, og det var ikke et kjedelig øyeblikk. Skal du bare lese en murstein i år - da må du lese Mentalisten!


lørdag 25. september 2021

Teorier om sand av Kristin Hauge

Etter å ha debutert som forfatter i 2018 med novellesamlingen Tiggerne, kom romanen Ritualer året etter. Jeg leste den, og likte godt det jeg leste, så jeg var spent på hva Kristin Hauge hadde å fortelle oss i årets utgivelse. Hauge har de senere årene vært utsendt diplomat for norsk utenrikstjeneste i Kabul og Khartoum, så betraktningene hun gjør seg i Teorier om sand er nok ikke tatt helt ut av løse luften. 

Forlaget om handlingen:
Annas nitten år gamle datter, Karla, myrdes under en reise i Sudan, et land hvor drap kan straffes med døden. Offerets etterlatte kan bidra til at domfelte likevel benådes. 

Anna kastes inn i et eksistensielt tomrom fylt av savn og sinne, og søker etter kunnskap om hva rettferdighet, straff, tilgivelse og menneskeverd betyr. Vi følger Anna til Sudan, der det grusomme skjedde, men der Karla også hadde hatt en fin tid. 


Jeg må ikke glemme, ikke forsone meg med det som har skjedd, men holde henne fast, bære henne med meg i dette sinnet mitt, la det romme oss begge.


Teorier om sand er langt fra noen solskinnshistorie. Relasjoner oss mennesker imellom er den bærende tematikken, som skrives vakkert frem i løpet av handlingen. 

Det begynner rett på, når Anna får besøk av presten Tora Berg. Hun forteller at datteren Karla har blitt drept, da hun var sammen med faren i ørkenen i Sudan. Det som har skjedd skildres ganske raskt, far kommer hjem med kisten og det holdes begravelse.

Rammen for romanen er satt, og det er nå de eksistensielle spørsmålene melder seg for alvor. Karla var kristen og gikk i kirken, det gjorde ikke foreldrene hennes. Presten får en viktig rolle i samtalene som Anna har med henne i kjølvannet av drapet på datteren. I tillegg hører vi om hvordan Anna takler sorgen over å ha mistet sin eneste datter, som hun egentlig ikke hadde noe godt og nært forhold til. 

Hun må i tillegg ta stilling til om ugjerningsmannen skal slippe dødsstraff eller ikke, noe Anna er ganske klar på hele tiden, at det skal han ikke. Omverdenen snakker om tilgivelse, men Anna har blitt fratatt det kjæreste hun hadde, og kan ikke tilgi.

Jeg kjenner igjen det skarpe blikket og det filosofiske språket fra Ritualer, og det var ikke få ganger jeg stoppet opp og leste på nytt, fordi betraktningene hun gjør seg er så slagferdige. Den ikke ennå ferdig utviklede mor/datter relasjonen, er interessant å få innblikk i, og gjør dette til en roman med karakter. 

                Det merkelige ved fortsatt å være i live, gjenglemt, en rest etter det som var, jeg er bare dette ene nå - en etterlatt. En rasende smerte rører seg i meg, inntar tankene mine og hver muskel i kroppen min, følelsen av avstand, verden som en meningsløs kulisse, hukommelsen er en utvisket blankhet, og jeg tenker - var det virkelig en tid, da denne følelsen ikke fantes i meg, eller har den ligget der hele tiden, som en kime, klar til å sprenge seg vei?


Romanen er forholdsvis kort og mye luft og hyppige kapitler gjør den raskt å lese. Pass på, det er ingen grunn til å forhaste seg, for dette er nydelig lesning.

Utgitt: 2021
Sider: 245
Kilde: Leseeksemplar


torsdag 23. september 2021

Filosofdronninger av Rebecca Buxton og Lisa Whiting

Denne boken ble til da to unge filosofistudenter gikk i bokhandelen og ikke kunne finne en eneste bok om kvinner i filosofihistorien. Det hjalp ikke mye å søke på nettet heller, så de bestemte seg for å lage en selv. Siden jeg nettopp hadde lest Marta Breens Patriarkatet faller, gledet jeg meg over, å finne igjen noen av feministene fra Breens bok, blant filosofdronningene.

Forlaget om boken:
Filosofihistorien har forsøkt å skjule dem, og langt på vei har den lyktes med det. De fleste har hørt om Platon, Kant, Nietzsche og Hume, men hvor mange kjenner Hypatia, Arendt, Oluwole, Davis og Young?

Filosofdronninger er en forfriskende, etterlengtet og høyst betimelig bok om kvinner i filosofien. Den trekker tjue bemerkelsesverdige kvinnelige filosofer frem i lyset. Deres ideer har hatt stor betydning, men de har bare unntaksvis fått den anerkjennelse de fortjener. 

De portretterte kvinnene – noen kjente, andre nesten helt ukjente – er alt fra historiske personer til kvinner fra vår egen tid, og de er hentet fra hele verden og er knyttet til ulike kulturer og religioner.


Det er en kjensgjerning at kvinner har vært underrepresentert i filosofien, så vel som akademia. I denne boken er det tjue kvinnelige filosofer, som blir portrettert av like mange bidragsytere. Disse er forskere, professorer, eller studenter tilknyttet filosofien som fagfelt. Disse akademikerne blir presentert bakerst i boken, og her får vi også en fyldig litteraturliste, sortert på hver filosof som det ble skrevet om.

Filosofene vi får møte blir hver presentert over 7-8 sider pluss et fargerikt portrett laget av Emmy Smith. Det var rart å ikke finne hennes navn på forsiden av boken, ei heller ble hun presentert som de andre bidragsyterne. Hun får et klapp på skulderen av Rebecca og Lisa, sammen med andre venner, som har heiet frem prosjektet deres. Hallo! intellektuelle akademikere, gi Emmy Smith den kred hun fortjener!

Filosofene i denne boken blir presentert i kronologisk rekkefølge, og første kvinne ut er greske Diotima fra ca år 400 før vår tid. Hun var en av få kvinner som Platon hadde sine filosofiske dialoger med, så hun burde ikke vært så ukjent som hun er. Neste kvinne ut Ban Zhao kommer fra Kina, og nå har vi bevegd oss så vidt over i får tidsregning. 

Det er bokens redaktør Lisa Whiting som skriver om Hypatia og antikken, før vi gjør et stort hopp til 1300-tallet og Lalla fra Kashmir. Når vi så har kommet til 1700-tallet begynner navnene å bli kjente. Mary Wollstonecraft ble berømt for det hun skrev i sin egen levetid, men har høstet mye anerkjennelse for sine radikale synspunkter i nyere tid.
Jeg kjente først Mary Wollstorecraft (bildet) som mor til forfatteren bak boken Frankenstein (min omtale), Mary Shelley. I denne boken fikk jeg vite mye om hennes oppvekst, og hvordan hun i hele sitt voksne liv jobbet for hvor viktig det er at kvinner også får utdannelse. Hun kritiserte de sosiale konvensjonene, som hindret kvinner i å bli det de evnet å bli.

Jeg har ikke ambisjoner om å skrive om alle tjue kvinnene i denne boken, men nevner i rekkefølge, Harriet Taylor Mill, Mill som i John Stuart Mill, han kjenner vi jo. Kanskje du har gjort den samme bommerten som meg, og trodd at George Eliot var en mann? Vi kjenner henne som forfatter, men i denne boken løftes hun frem som en filosofdronning. (bildet under).

Visste du at Europa har seks skytshelgener, og en av dem Edith Stein blir presentert i denne boken, som naturlig følger opp med den mye mer kjente politiske tenkeren Hannah Arendt

                Jeg visste alltid at jeg skulle studere filosofi. Jeg leste Kant. Du kan spørre hvorfor jeg leste Kant. For meg var spørsmålet enten å studere filosofi eller å gå og drukne meg.

Da hun i 1933 holdt Gestapo henne fanget i 8 dager, før hun sjarmerte seg ut av fengselet. Hun ble smuglet til Paris hvor hun ble venner med Europas intellektuelle elite. Når vi i denne korte presentasjonen ser tilbake på livet hennes, kjenner jeg at jeg må lese mer om henne.

Der filosofer tidligere har brukt fengselsmetaforer på den menneskelige tilstanden, bruker Simone de Beauvoir det på den kvinnelige tilstanden. Hun skrev en av filosofihistoriens mestselgende bøker Det annet kjønn som kom ut i 1949, og er en kvinne vi ikke kommer utenom. 

Iris Murdoch ga ut tjueseks romaner, og de fleste tenker ikke på henne som en filosof. Hun var utdannet moralfilosof, og underviste i filosofi ved Oxford i femten år. En annen moralfilosof som har fått plass i boken er Mary Midgley, som gjennom sitt lange liv utrettelig stilte spørsmål ved 1900-tallets analytiske filosofiparadigme. 

Tjueen år etter at Storbritania opprettet storkolonien Nigeria ble Sophie Bosede Oluwole født. Hun er det første filosofen fra Afrika som blir presentert, og det er en spennende historie vi får presentert med henne. Hun døde i 2018, samtidig som Minna Salami holdt på å skrive om henne.

Angela Davies ble født i 1944 i Alabama, på en tid da afrikansk-amerikanere fremdeles ble utsatt for segregering. Til tross for at grunnleggende borgerrettigheter ikke var en selvfølge, ble Angela Davies feiret som et ikon allerede som trettiåring. Hun er en av tre filosofer i denne boken som fremdeles lever i beste velgående. 

Den som får avslutte boken er Azizah Y. al-Hibri. Hun er en libanesisk-amerikansk jusprofessor, som jobber i det vanskelige klimaet som besitter noen av verdens største problemstillinger. Kjønn og islam diskuteres høylytt, og denne damen har med sine kunnskaper rundt politisk, etisk og filosofisk analyse pondus til å uttale seg.

Etter et lite følelsesutbrudd på kunstens vegne, i begynnelsen der, er det tid for begeistring. Jeg kjente inspirasjonen og leselysten strømme på, etter som jeg gjorde meg kjent med alle disse flotte kvinnene. Tenk å ha gjort så mye for kvinnesaken, og allikevel være ukjent for de fleste, det er synd og skam. 

Neste gang du lar deg begeistre av Sokrates og gjengen hans, skal du vite at det finnes mange filosofer i historien som er mye mer enn bare store tenkere, de har faktisk sagt i fra, skreket ut og gjort noe også. Denne boken må du lese, den er lettlest og underholdende, lett å bla opp i for senere referanser, en skatt å ha i hyllen, når jeg nå skal dypdykke i kjente, og mindre kjente navn fra historien.

Forlag: Pax
Utgitt: 2020/på norsk 2021
Sider: 192
Kilde: Leseeksemplar


tirsdag 21. september 2021

Kolibri - ny herlig roman fra Cecilia Samartin

Cecilia Samartin er en god gammel favoritt, men nå er det lenge siden jeg har lest noe av henne. Siden den siste boken jeg leste av henne i 2017 ble en nedtur, så fristet ikke denne så veldig, men så snart jeg var i gang, så gjenkjente jeg Samartin fra tidligere tider, og koste meg med boken.

Forlaget om handlingen:
Pete jobber i kystvakten og har sett mange hoppe fra den høye broen. Men når han henter Beth opp fra det mørke dypet, oppstår følelser han ikke kan kontrollere. Han trekkes inn i hennes eksentriske familie hvor løgnene sakte pipler frem. Og hva skal han gjøre med sin egen, store hemmelighet? Vil sannheten rive i stykker hans lille familie?

Med trilogien om "Señor Peregrino" og romaner som "Drømmehjerte", "Mofongo" og "Salvadoreña" har Cecilia Samartin solgt godt over 1 million bøker i Norge. Nå er hun tilbake med en ny, stor roman som utforsker magien i menneskelige relasjoner.

Forlag: Juritzen
Utgitt: 2021
Sider: 344
Kilde: Leseeksemplar

Pete og Al er kompiser og kolleger i Kystvakten. Det er nærmest hverdagskost for dem, å fiske mennesker opp fra elven under Vincent Thomas-broen. En dag redder de en dame som utrolig nok har overlevd det lange fallet fra broen, og Pete får en helt spesiell følelse for henne, så spesiell at han slår opp med kjæresten sin. 

Hver søndag besøker Pete sin mor som bor på gamlehjem to timers kjøring fra der han bor. Hun spør alltid om han har hørt fra Josh, og er bekymret for den voksne sønnen. Bakgrunnen for Josh sin forsvinning kommer for en dag litt ut i historien.

Vekselvis med denne nåtidshistorien får vi høre om Pete og storebroren Josh sin oppvekst i Texas. Flere stemningsfulle opplevelser fra barndommen skildres gjennom drømmende tilbakeblikk og minner som gås etter i sømmene.

Mens Beth fremdeles ligger i koma blir Pete kjent med samboeren hennes Amanda. Hun utleverer venninnen uten skrupler, og senere kommer familien på banen så vi får et inntrykk av hvorfor Beth gjorde som hun gjorde. Det skal vise seg at historien er mer komplisert enn leseren først aner, og etter hvert blir historien bygget ut, gjennom flere uventede innspill.

Det er en fin historie dette, som til tider er ganske spennende. Det som bød på humor var den spesielle familien til Beth, som uten skrupler levde ut sitt navlebeskuende liv. Jeg likte romanen godt, den fremstår som ganske enkel, men lettleste bøker hører med.

søndag 19. september 2021

Ringmannen - ny krim fra Jan-Erik Fjell

Er du klar for den åttende boken om Anton Brekke? Det var jeg, for denne serien har vært en favoritt, fra første bok. Jeg har lest en del krim i det siste, men ingenting har vært spennende nok. Med kryssede fingre satte jeg i gang med Ringmannen, og heldigvis fikk jeg fart på blodstrømmen denne gangen, for Jan-Erik Fjell greide virkelig å skremme vettet av meg.

Forlaget om handlingen: 
Cecilie Olin kommer aldri hjem etter en tur på byen. To dager senere blir hun funnet kvalt. Kroppen er mishandlet. Den massive volden er påført post mortem og gir inntrykk av å være personlig. Ektemannen kommer snart på etterforskernes radar, men så blir en ny kvinne meldt savnet. Magnus Torp er sendt fra Kripos for å bistå det lokale politiet. Han følger spor som til slutt skal ta ham over 20 år tilbake i tid, til et uoppklart drap 60 mil unna. Samtidig forsøker han å dra sin tidligere kollega Anton Brekke opp fra dypet. 

Anton har mistet jobben i politiet, og tror ikke det er mulig å komme nærmere bunnen. Han tar feil. Denne gangen tar det lang tid før Magnus får hjelp av Anton, og da har Anton et helt annet motiv enn å fange Cecilie Olins drapsmann. 

En mer velskrevet krim skal du lete lenge etter. Nerven er på plass allerede fra første kapittel, da vi ble kjent med Nora og miljøarbeideren hennes. Spenningen som bygges opp i begynnelsen får sitt utløp i siste setning, så allerede etter seks sider er berg- og dalbanen i gang. 

I neste kapittel trodde jeg at jeg skulle få en liten pustepause, da vi ble tatt med tilbake til Volda i 1999. Vi møter en navnløs mann og kjæresten hans Rebekka. Dette er en av tre tydelige forløp som bærer handlingen, og den som, i begynnelsen ga meg mest frysninger på ryggen. 

Kripos etterforskeren Magnus Torp kjenner vi fra tidligere bøker, da han var Anton Brekke sin makker. Nå jobber han som sjef selv, og får ansvaret for det bestialske drapet på Cecilie Olin. Etter Anton forsvant ut av politiet, har Magnus ikke sluppet taket i ham. Selv så forskjellig de er, så har de knytt ett vennskap som Magnus ikke vil gi på båten, selv om Anton gjør seg utilgjengelig og fremstår som temmelig uspiselig. 

Magnus er helstøpt, jeg puster når det er han som leder an handlingen, for jeg er trygg og vet at det ikke kan krype frem noen monster fra bak døren. Den oppmerksomme måten han forholder seg til Anton, pårørende og kolleger, gjør at han har fått en stor plass i mitt hjerte. 


            Nei! brølte Magnus. I ti år har jeg gjort som du har bedt meg om! Lånt deg penger! Stilt opp, samme hva! Til og med løyet for Spesialenheten! Og i kveld, etter at du har ignorert meg i fjorten måneder, stilte jeg opp igjen uten å stille spørsmål, selv om det gjorde at flyet glapp for meg! Han gikk helt opp i ansiktet på Anton og sa: Jeg satte deg først - det er nemlig det mang gjør for kompiser! Han pekte mot frontvinduet og passasjersiden. Og nå setter du deg i den jævla bilen!


Dette er en krim med flere uventede vendinger og høyt spenningsnivå. Jeg vil ikke risikere å røpe detaljer som berøver deg for akutt hjertebank, men nøyer meg med å love deg en heftig lesestund. 

Jan-Erik Fjell bygger opp et persongalleri, som er mye mer enn bare pappfigurer, disse menneskene lever og har sin egen vilje, til tross for at jeg flere ganger nærmest ropte "nei, ikke gjør det". Et par ganger, da jeg satt ute på terrassen og leste, ble jeg tilsnakket, og ute av stand til å svare, løftet jeg bare opp en flat hånd, som for å indikere at han måtte vente litt. Tipper ventetiden var verdt det, da han så mine vidåpne øyne og det skrekkslagne draget om munnen, da jeg snudde meg ☺

Ringmannen byr ikke på lange innledninger, innfløkt karakteroppbygging, svulmende landskapsskildringer eller andre uvesentligheter, her holdes vi tett på plottet, som jeg leste uten en eneste gang, å lure på hva som foregår - I love it!


Har du ikke lest serien, så har du gått glipp av mye god krim, 
men boken kan godt leses uavhengig av de andre bøkene. 

1.Tysteren           2.Skyggerom   3.Hevneren         4.Rovdyret 
5.Lykkejegeren    6.Gjemsel       7.Gråsonen         8.Ringmannen


Utgitt: 2021
Sider: 378
Kilde: Leseeksemplar

 

lørdag 18. september 2021

Patriarkatet faller av Marta Breen og Jenny Jordahl

Bli med på å knuse patriarkatet en gang for alle! Forfatter Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl har for lengst, markert seg som dyktige formidlere av kvinnehistorie. Jeg har lest flere av bøkene til dette radarparet, og frydet meg over at de igjen har noe på hjertet som kan skrives og tegnes.

Forlaget om boken:
Gjennom historien har feminister blitt spottet og trakassert over hele verden. På 1700-tallet ble kjente feminister halshugget i giljotinen, mens 1800-tallets suffragetter ble kastet i fengsel. I dag sitter kvinneaktivister i fengsel i land som Iran og Saudi-Arabia. Feminister er blitt stemplet som humørløse, sinte og lite attraktive. Likevel vokser det stadig opp nye generasjoner med kvinner som tør å kalle seg feminist med stolthet.

I denne boka tar de med seg leseren på en heisatur gjennom patriarkatets kulturhistorie, og viser hvordan historiens kvinner har kjempet imot undertrykkelsen – og kårer tidenes verste sexist.


Jeg har aldri vært en sengeleser, men med Patriarkatet faller har jeg knekt koden. I løpet av en hel uke har jeg avsluttet dagen med å lese noen sider i boken. Det har tvunget meg til å lese sakte, og med det fått fordøyet det jeg leste, og forhåpentligvis vil jeg huske mer enn jeg ellers ville.

Dette er en historietime helt etter min smak. Marta Breen og Jenny Jordahl gir oss en av de herlige leksjonene, hvor eleven lar seg rive med av begeistringen til læreren. Fakta fremstilles med humor og respekt, både i tekst og illustrasjon. Her møter vi forsteinede holdninger fra fortidens filosofer, leger, naturforskere og religiøse ledere.

Ikke tro at kunstnere og forfattere var noe bedre, hør bare på Jens Bjørneboe: 

"Som alle vet, er jo kvinner det eneste som er verre enn krig, konsentrasjonsleir, politi og fengsel. Det er på tide å slutte med å juble over dem nu."


I løpet av en kort diskusjon mellom Platon og Aristoteles, skjønner vi hvor himmelstormende forskjellig de tenkte. Det er den yngste av dem Aristoteles, som står for de forstokkede holdningene, ikke Platon, som mente at kvinner og menn kunne utføre samme type oppgaver.

Vi får høre om hvordan ideen om kjønnenes ulike natur har blitt holdt i live, og det kommer vel ikke som en overraskelse på noen, at kvinner ble forsøkt holdt nede, inne, borte fra det offentlige rom. Heldigvis ble det født mange modige kvinner som tok tyren ved hornene. Som inviterte til egne salonger, som skrev og holdt taler, selv om kostnaden for egen del var stor. 

Flere romaner blir nevnt i denne boken, blant annet møter vi moren til Mary Shelley, hun som skrev Frankenstein vet du. Jeg leste boken tidligere i år, og ble imponert, det var veldig interessant å lære om hvor forfatteren kom fra. Johan Wolfgang von Goethe får også sin historie fortalt, med skildringen av Faust, enda en av klassikerne jeg har lest i år. 




Avslutningsvis hører vi om hvordan feminister gjennom historien, har blitt spottet og trakassert over hele verden. De har blitt brent på bålet, kastet i fengsel, halshugget i giljotinen, men også i dag sitter aktivister i fengsel. Feminister blir karikert og slutshamet fremdeles, men heldigvis har verden gått videre for de fleste av oss, (selv om bildet under viser et lite grøss fra ikke så fjern fortid). Jeg digget måten dagens kvinner, til sist i boken, fikk peke nese og svare de selvhøytidelige herrer fra langt tilbake i historien.


Som jeg nevnte i begynnelsen, dette var en gøy bok å lese, lærerik og morsom for unge og gamle, enten du anser deg for å være feminist, eller (ennå) ikke ☺

Utgitt: 2021
Sider: 104
Kilde: Leseeksemplar


Jeg har tidligere lest og likt bøkene Født feminist60 damer du skulle ha møtt, Om muser og menn, og  Hvordan bli en (Skandinavisk) feminist 

Beathes bibliotek har også skrevet et flott blogginnlegg om boken


fredag 17. september 2021

En ubehagelig uke - en roman av Per Schreiner

Per Schreiner har skrevet for tv, radio, film og scene og debuterte i 2015 som "ordentlig forfatter" med novellesamlingen Min fars fem bad. Etter det har han gitt ut en roman i året, Beistet, hans femte utgivelse, ble mitt første møte med forfatteren, og etter det leste jeg Jegere og sankere, som kom ut i fjor.

Forlaget om handlingen:
Mandag, andre uken av desember, i en liten by ved kysten. Tre mennesker, som tilfeldigvis er i familie, skal alle gjennom en krevende uke.
Jan er skuespiller, selv om karrieren ikke er hva den en gang var. Han jobber som julenisse på kjøpesenteret, men får plutselig sjansen til en rolle i en TV-serie. Søsteren hans, Hanne, er kultursjef i kommunen, og jobber hardt for å gjøre den lille byen mer attraktiv for de tilreisende. Samtidig sjonglerer hun ektemann, elsker, barn og au pair. Faren deres, Leif, har drevet et alternativsenter i tjue år. Nå holder han på å bli kastet ut av lokalene, og satser alt på at takknemlige kunder vil hjelpe ham over kneika. 

Rundt dem forbereder folk seg på feiringen av at frelseren er født, og at solen snart skal snu.

Jeg har blitt glad i å lese illustrerte romaner, så da jeg snappet opp noe om illustrasjoner i Per Schreiners nye bok, var jeg ikke tung å be. Det gikk litt fort i svingene, for dette var ikke en tegneserie, men en roman med små og noen store, tegninger på hver 3-4 side. 

Det romanen også har av tekniske finesser, er utstrakt bruk av fotnoter. Min personlige mening om fotnoter, er at de er noe herk, jeg leser dem aldri. Men, denne gangen utgjør de halve romanen, så jeg gjorde et innbitt forsøk, så lenge det varte. Fotnotene byr på mer informasjon om karakterer, hva som skjer etterpå, eller foranledningen til hendelsen vi nettopp har lest om i handlingen. Jeg begynte med å lese fotnotene, men fant jeg raskt ut at de, for min del, ikke tilførte historien noe, så jeg gikk over til skumming, før jeg droppet dem helt og holdent. Det ble for oppstykket og litt "bakpå", etter min smak.



Handlingen utspiller seg som skissert av forlaget, de får en tøff uke alle tre, og jeg skal ikke være den som røper hvilke utfordringer de får sendt sin vei. Romanen er kort, karakterskildringene tar ikke mye plass, men Schreiner får frem mye med få ord. Jeg kjente på stressnivået til dem alle tre, og ikke minst nederlaget og sorgen de alle føler, når det går skeis. 

Rune Markhus sin enkle strek er holdt i svart og hvitt. De passer til den heller dystre handlingen, med sin tydelig mollstemte utstråling. Jeg likte illustrasjonene hans godt, og funderte litt på hvordan et sånt forfatter/illustratør-samarbeid fungerer. 

Artemisias Verden har skrevet flott om boken

Forlag: Tiden
Utgitt: 2021
Sider: 112
Kilde: Leseeksemplar