Oppsummering av lesemåneden mars

For en marsmåned vi har hatt, med masse snø som dekket krokus og snøklokker. Det som jeg håpet skulle bli starten på treningshalvåret mitt, ble langt fra det, for selv om kveldene ble lysere, gidder jeg ikke vasse rundt i slaps når jeg skal på tur. Jeg fikk da noen dager med knebukse på slutten.

Vel, lesing ble det tid til, og jeg har brynt meg på litt av hvert denne måneden. 

Siden våren lot vente på seg, greide jeg ikke å lese mindre, så listen ble igjen alt for lang.

Dette leste jeg i mars:

1. Øystein Bogen - Provokasjonen - 5
2. Louise Erdrich - Hjemsøkelsen - 4
3. Tre år: God natt - Anders Roslund - 5
4. Myriam H. Bjerkli - Elskede Emilie - 5
5. Jonny Halberg - Johannes` åpenbaring - 5
6. Pedro Carmona-Alvarez - Dobbeltliv - 5
7. Igort - De russiske notatbøkene - 5
8. Cormac McCarthy - Alle de vakre hestene - 1001 - 5
9. Kim Leine - Etter åndemaneren - 4
10. Liza Marklund - Kallmyren - 4
11. J.M. Coetzee - Ungdom - 4
12. Vibecke Groth - Ensom er den som ikke er nummer en for noen - 4
13. Bret Easton Ellis - Skår - 3
14. Roslund og Helstrøm (1) - Udyret - 4
15. Annie Ernaux - Jeg er fortsatt her inne i mørket - 4
16. Roslund og Helstrøm (2) - Boks 21 - 4
17. Lena Andersson - Koryfeene - 4
18. Maggie O`Farrell - Portrett av en brud - 5
19. Petrus Dahlin og Sofia Falkenhem - Det innestengte spøkelset - barn - 5
20. Geir Tangen - Hundedager - 6
21. Nina Lykke - Nei og atter nei - 5
22. Joe Todd Stanton - Arthur og det gylne tauet - barn - 4
23. Andreas Kolle - En kort historie om kunst - sak - 5
24. Nikolaj Frobenius - Teori og praksis - 4
25. Chris Whitaker - Alle de slemme jentene - 4

Romaner: 11

Krim: 7

Barn: 2

Dikt: 1

Sak: 2

På kulturfronten: 
Sytten somrar var det første jeg så denne måneden, et sterkt stykke om tyskerjentene. Biblioteket viste Andrea Arnolds mørke versjon av Stormfulle høyder, som jeg fikk med meg. Jeg var og så Generalen, stumfilm med pianomusikk fra podiet. På KODE så jeg utstillingen Kan hende er det vakkert, om Rolf Stenersen og hans kunstsamling. I innspurten av måneden var jeg på konsert med Pedro Carmona-Alvarez og hans band Moonopedro også tok jeg turen til Os for å se teaterversjonen av Nina Lykke sin roman Nei og atter nei. Til sist i mars var jeg i Nykirken og hørte Dvoràks Sabat Mater.

Monopedro i full vigør på scenen i Kulturhuset i Bergen

Dett var dett, nå er april i gang, jeg er på vei ut døren for å dra på hyttetur. Mandag reiser vi til svigers på Snåsa for en deilig påskeferie - god påske alle sammen!!

En kort historie om kunst av Andreas Kolle

Er du klar for en perfekt innføring i verdens kunsthistorie? Det var jeg, og sannelig fikk jeg meg en lærerik og ikke minst morsom leseopplevelse. Andreas Kolle har nemlig en plan, som er å gi leseren lave skuldre, når det gjelder evnen til å forstå, og glede seg over kunst. 

Fra bakpå boken: 
En kort historie om kunst forklarer på en klar og enkel måte både kunst og kunsthistorie for deg som har ønsket å lære mer om dette, men har syntes at det var vanskelig.

Boken gir deg en gjennomgang av kunsthistorien fra antikken og frem til i dag, refleksjoner rundt hva kunst er og hvordan leseren selv kan få en bedre opplevelse av kunst på museer. Den tar deg også med på en reise til alle de viktigste museene hvor verkene henger. Med Andreas Kolles gode og forklarende tekst om mesterverk av store og kjente kunstnere som Michelangelo, Rembrandt, Leonardo da Vinci, Vincent van Gogh, Munch, Picasso og Andy Warhol. 

Min bok lå fremme på spisebordet i et par uker, og hver dag leste jeg litt, som jeg fikk fordøyd til neste økt. Dette var en fin måte å gjøre det på, i tillegg til at jeg hver gang jeg leste, ble i godt humør.

Boken har en muntlig fremtoning, hvor forfatteren snakker direkte til leseren, heier frem, kommer med råd og trøster der det trengs. Jeg tror dette må være den gøyeste sakprosaboken jeg har lest.

Teksten er delt i tre, forfatteren forklarer raskt hvordan han har kokt ned det enorme materialet, og hvordan du som leser selv kan velge bort, det som ikke føles viktig. 

Boken inneholder en kunsthistorisk gjennomgang, men det er også en øvingsbok for den som studerer et kunstverk, som viser hvordan farger, maleteknikker og lys kan si oss mye. I racerfart beveger vi oss fra 1300-tallet frem til vår tid, hvor vi ender med kitschmaleren Odd Nerdrum og Jeff Koons sin skulptur av Michael Jackson og apen Bubbles.

Jeg har storkost meg med denne boken, den følger kunsthistorien, men dveler ikke ved unødvendige detaljer. Målet her er at leseren skal kunne danne seg en helhet, og se de lange linjene, samtidig som ærefrykt for kunstforståelse forhåpentligvis viskes ut litt. 

Boken anbefales på det varmeste!

Forlag: Kontur

Utgitt: 2023

Sider: 224

Kilde: Leseeksemplar

Koryfeene - en konspirasjonsroman av Lena Andersson

Mitt førte møte med Lena Andersson var i bøkene om Ester Nilson Rettstridig forføyning og Uten personlig ansvar. Jeg ergret meg over litt av hvert den gangen, men da jeg overvar forfatteren på Kapittelfestivalen i Stavanger i 2018, fikk jeg et nytt og bedre inntrykk av skrivingen hennes.

Forlaget om handlingen:
En februarkveld blir landets statsminister skutt og drept på åpen gate. Politisjef Rolf Utterström tar kommandoen over etterforskningen, men ingen arresteres for ugjerningen. Drapet forblir et åpent sår i samfunnet.

Tretti år senere får journalist Roger Lilja i oppdrag å skrive en artikkel om drapet. Han kommer i kontakt med en jurist og etterretningsoffiser som påstår at han sitter på informasjon om det som faktisk skjedde. 

Det ser ut som alt startet en helg i Frankrike noen få måneder før henrettelsen, der en indre krets fra den politiske makteliten møttes. 

At mordet på statsminister Palme 28 oktober 1986 har preget de siste 37 årene av svensk historie, er helt sikkert. Siste ord er nok ikke sagt i den saken, men nå er det tydeligvis greit å bruke hendelsen i egen skriving. 

For det er det Lena Andersson har gjort, med vinkling fra etterforskningen da det skjedde, og et annet blikk 30 år senere, hvor vi gjennom Roger Liljas arbeid med artikkelen, får et nyansert bilde på så vel drapssaken som den politiske stemningen. Med seg på laget har han vennen Nils Niia, som sitter på dokumentasjon som kan kaste lys over det uoppklarte mordet.

Selv om boken kalles "en konspirasjonsroman", så er det ikke utelukkende sammensvergelser, som preger handlingen. Her får vi titte inn på maktapparatet i det svenske sosialdemokratiet, og se hvordan toppen ville forsøke å nærme seg Sovjetunionen, for å omvende landet i riktig retning.

Samfunnsdebattanten Lena Andersson er verdt å lytte til, og i denne romanen kommer hun med flere gullkorn som en kan tygge litt på:

Franskmennene forsto nemlig med hele sin uforanderlige sjel at det å foretrekke noe framfor noe annet, innebar å være svak. 
Svakheten var innebygd i avhengigheten av det man kunne miste. Sterk var man når ingenting spilte noen rolle for en.
        Det krevdes ingen større begavelse for å forstå dette, bare en ødeleggelsesdrift som ikke ble hemmet av prinsipper og hensyn.

Etter å ha lest Koryfeene har jeg besluttet å ta opp igjen lesingen av Lena Andersson sine bøker. Mens jeg leste fikk jeg fornemmelsen av at litt av hvert gikk under min radar, og da jeg leste om Anderssons engasjement etterpå, ble jeg mer bevisst at denne (og sikkert andre av hennes bøker) har flere lag enn jeg har fått med meg. 

Det er helt tydelig at hun skriver med innsikt, hun treffer flere menneskelige ømme punkt, som når Roger Lilja snakker med datteren om drapet, og hun knapt vier farens gjøren og laden noe interesse.

Koryfeene er absolutt en roman med karakter, jeg anbefaler å lese mellom linjene, og selv om vi alle kjenner til Palme-drapet, så er dette en roman, selv drapsofferet har fått nytt navn, enn så tydelig det er, hvem det siktes til. 

Jeg anbefaler gjerne romanen videre!

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2023

Sider: 240

Oversatt av: Gøril Eldøen

Kilde: Leseeksemplar

Det innestengte spøkelset av Petrus Dahlin og Sofia Falkenhem

Det innestengte spøkelset er første bok i en ny serie for barneskolebarn, som heter Redd spøkelsene! God påskekrim for barn er gull verdt, og det er ikke så lett som det kanskje ser ut til, å skrive fengende for viltre småtasser. Til tross for at jeg liker ganske så rå krim selv, var det ikke fritt for at denne boken fikk opp pulsen en smule. 

Fra bakpå boken: 
En lang og kjedelig sommerferie forvandles til et eventyr når tvillingene Sam og Sara får vite at farmor og farfar var spøkelsesforskere! Verkstedet deres med snåle apparater og oppfinnelser er fremdeles i den hemmelige kjelleren. Der nede hører Sam og Sara for første gang mystiske lyder, så de bestemmer seg for å bli spøkelsesreddere.

Forlag: Mangschou

Utgitt: 2022/på norsk 2023

Sider: 90

Oversatt av: Øystein Rosse

Kilde: Leseeksemplar

Mor og far driver restaurant, og om sommeren har de det ekstra travelt. I håp om å sysselsette barna viser far dem rommet som har stått avstengt lenge. Her befinner nemlig besteforeldrenes forskningsbase seg, et rom som barna nå får lov å leke seg i.

Det viser seg at det ikke bare blir lek, når de hører lyder fra Sara sin mobil, og de ikke kan unngå å tolke det som sies, som et rop om hjelp. 

Takk og pris for travle foreldre, for barna får holde på med undersøkelsene sine, helt uten inngripen fra bekymrede voksne.
Både Sam og Sara er skremt av mørket og de er begge redd for spøkelser, men samarbeider godt om oppgaven å finne ut hvem som roper. 

Det er selvfølgelig det innestengte spøkelset som kaller på dem, og igjen "selvfølgelig" greier barna å finne og redde spøkelset. 

Kanskje er jeg litt gammeldags, men jeg setter pris på at barnebøker er litt forutsigbare. Handlingen er av det snille slaget, i så måte egner boken seg godt for lesing på sengekanten, for her er det ingen som blir skremt. 

Litt spennende er det jo, for Sofia Falkenhem sine flotte illustrasjoner utfyller teksten sånn at det er lett å la seg rive med.

Boken har illustrasjoner på hver dobbeltside, teksten er luftig og skrevet med en font som gjør den lett å lese. Korte setninger og mye dialog bidrar også til at barn som øver på å lese, kan ha glede av å lese selv. 

Det innestengte spøkelset er en fin fortelling om travle foreldre, søskensamhold og samarbeid, helt sikkert noe både voksne og barn kan kjenne seg igjen i.

Jeg anbefaler gjerne boken videre!

Nei og atter nei av Nina Lykke - lydbok og Riksteateroppsetning

Nei og atter nei var en av bøkene jeg leste i den skjebnesvangre måneden mars 2020. Jeg ga den en 5`er på terningen, men av årsak jeg ikke husker, blogget jeg ikke om den. Jeg har i noen uker nå frydet meg over å være den stolte eier av to billetter til Riksteaterets tolkning, som ikke vises i Bergen, men på kulturhuset Oseana i en nabokommune. Litt i siste liten lastet jeg ned boken fra Storytel, så jeg fikk meg en skikkelig oppfriskning før forestillingen.

Forlaget om handlingen: 
Ingrid og Jan har vært gift i et kvart århundre og bor med to sønner i en villa på Nordstrand. Guttene er store nok til å regnes som voksne, men oppfører seg som hotellgjester. For Ingrid har både familielivet og læreryrket mistet glansen. 

Jan, derimot, får opprykk til avdelingsdirektør i departementet og blir overmannet av en ny og energisk giv. Og av den langt yngre rådgiveren Hanne, som er i ferd med å bli akterutseilt på familiefronten. Det er på tide å ta grep. 

Nei og atter nei er en skarp, morsom og ubehagelig roman om kjernefamiliens kår i et samfunn hvor øyeblikkets lyst er den edleste ledestjerne og ingenting er så drøyt at det ikke kan forsvares med individets trang til frihet.

Om en oppfriskning er lurt, er jeg ikke så sikker på, for da jeg så forestillingen i går savnet jeg de mange virkelig fine ordvekslingene. At Ingun Øyen, Anders Mordal og Mari Hauge Einbu kan sine saker, er helt sikkert, for mer leken og morsom forestilling skal en lete lenge etter.

De som kjenner boken vet at det er flere karakterer med i romanen, men disse tre skuespillerne spiller begge guttene, noen venner og kolleger og ikke minst svigermor i nabohuset. Overgangene går sømløst, uten skifte av rekvisitter eller annen bakgrunn.

Tematikken er jo av det virkelige traurige slaget; mann går fra sin kone gjennom 20+ år, fordi han blir opphengt i en dame som er mye yngre. Men, det blir ikke traurig, for vi lo stort sett fra start til slutt, både mamma og jeg.

Vi som har passert 50 og har store barn, kan kjenne seg igjen i mange av tankene til hovedpersonen Ingrid. Spesielt frustrasjonen over to voksne gutter som spiser foreldrene ut av huset, og forventer å bruke bilen og få klærne sine vasket, uten å bidra selv. 

Sjekk ut da om Riksteateret kommer til din kommune, det er verdt å få med seg!

Kallmyren av Liza Marklund

Liza Marklund, en av de best kjente svenske krimforfatterne, skriver så det spruter etter fremdeles. Siden debuten i 1995 har hun servert krim av ypperste klasse, og hun har hatt evnen til å fornye seg, siden starten. De fleste kjenner henne nok fra serien om Annika Bengtzon, men det andre hun har skrevet er også verdt å få med seg, som Kallmyren. Boken er en frittstående oppfølger til Polarsirkelen, leste du den er jeg sikker på at du har glede av å få med deg denne her. 

Forlaget om handlingen:
I 1990 finner Wiking Stormberg en lapp fra sin kone, Helena. Hun har gått en tur for å plukke multer. Deres nyfødte datter, Elin, er med på turen, mens sønnen Markus er hos farmor. På kvelden har ikke Helena og Elin kommet tilbake. Elin blir funnet i live ved Kallmyren, mens Helena er forsvunnet. Kroppen hennes ble aldri gjenfunnet. Den kalde myra ble hennes grav.
Mange år senere er Wiking fortsatt dypt berørt av tapet av sin kone. Men så en sommerdag i 2020 mottar Markus et illevarslende brev signert med Helenas signatur. Kan hun fortsatt være i live? Men hvorfor skulle hun eller noen andre true familien hans? Wiking må spørre seg selv om han holder på å bli gal, om han ser spøkelser, eller det finnes krefter som truer ham og familien hans – og i så fall hvem eller hva.

Liza Marklund gir oss igjen en godt komponert historie, med nerve som holder leseren i et hardt grep. Handlingen er fortalt fra to vinkler, som er ganske vanlig etter hvert, men detaljene vi blir presentert for i den tidligste delen, forklarer mye av det som siden skjer.

Det er artig å høre om Wikings ungdomsår, når han reiser sørover for å utdanne seg som politi. Her møter han også Helena, som han gifter seg, og får to barn med. Personskildringene i denne boken er veldig gode, måten vi blir kjent med karakterene på, bidrar også til den fine stemningen som preger historien.

Handlingen tar oss med til et lite sted, langt nord, noe som ofte medfører utbroderinger av bygdemiljø og naturskildringer. Marklund holder dette på et minimum, noe som gjør at tempo holdes på et jevnt høyt nivå.

På det lille stedet Stenträsk, hvor handlingen utspiller seg befinner det seg en Robotbase. Basen skal vurdere Natos nye robotsystem, og i den forbindelse åpnes det opp for verden utenfor. 

I arbeidstiden etterforsker Wiking Stormberg et grovt våpentyveri, men det er sønnens utfordringer med et fristende jobbtilbud, som tar mest av hans oppmerksomhet. Jeg vil nødig avsløre detaljer som frarøver deg overraskelsesmomenter, men lover at dette er en krim som byr på uventede vendinger i et realistisk scenario.

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2023

Sider: 320

Oversatt av: Kari Engen

Kilde: Bookbites

Portrett av en brud av Maggie O`Farrell

Irske Maggie O`Farrell debuterte som forfatter i 2014 med After you`d gone, men mitt første møte med henne var romanen Hva skjedde med Esme Lennox?  Det skulle gå noen år før min interesse for Shakespeare fikk meg til å lese Hamnet, en roman som gjorde sterkt inntrykk, så det var med stor forventning jeg ga meg i kast med O`Farrells nyeste utgivelse.

Forlaget om handlingen:
I 1560 forlater femten år gamle Lucrezia de’ Medici hjembyen Firenze for å starte sitt ekteskapelige samliv med hertugen av Ferrara. Under et år senere er hun død. Dødsårsaken var offisielt «flekkfeber», men ryktene om at hun var blitt myrdet av sin ektemann, var vanskelige å slukke.

Få skriver historiske romaner som Maggie O’Farrell. Med Portrett av en brud gir hun et fascinerende innblikk i livet ved et italiensk renessansehoff – og i datidens kvinneliv. Som datter i en adelig familie blir Lucrezia nærmest solgt inn i ekteskapet for å knytte strategiske og politiske bånd. O’Farrell skriver glitrende litterært og lar menneskelige tanker og følelser krysse århundrer på en svært engasjerende måte.

De som er bevandret i italiensk historie, vil kjenne igjen flere navn fra denne romanen. Bakerst i boken forteller forfatteren om hvilke historiske hendelser som har inspirert henne til å skrive akkurat denne boken.

Historien fortelles fra to vinkler, det ene handlingsforløpet beveger seg fra 1544 da hovedpersonen Lucrezia ble unnfanget og fremover mot 1561 hvor historien slutter. Det andre handlingsforløpet holder seg i 1561, så hele tiden aner vi hvordan begivenhetene vil ende.

Når Lucrezia er syv år tar faren en tiger inn i menasjeriet sitt. Den lille jenta føler plutselig en mening med livet sitt, og blir besatt av denne tigeren. Faren tar barneflokken med seg ned i den mørke kjelleren, for å se på tigeren. En liten smakebit fra da Lucrezia har lurt seg unna og prøver å få øye på dyret inni mørket:

            Lucrezia så inn i det bunnløse mørket, lette etter bevegelse, etter farge, hva som helst, men øynene var for svake eller kanskje hun så i feil retning, for det komet glimt av noe som rørte seg ved palazzoets steinmur, og da hun rakk å snu på hodet for å se, sto tigerinnen nesten helt inntil henne.

Dette er en av mange scener fra "det brysomme femtebarnets" oppvekst. Hun er ikke som søsknene sine, og plages av sitt kunstnersinn og trass mot å få fremtiden staket ut for seg. 

Jeg er normalt ikke glad i lange utbroderende sekvenser, men Maggie O`Farrell greier gang på gang å fengsle meg med den besnærende spenningen hun bygger opp. Historien utvikler seg jevnt og har god nerve hele tiden. Jeg er imponert over de gode skildringene av  sjelslivet og tankegodset, til de privilegerte kvinnene.   

Spesielt angsten Lucrezia føler for det som må skje etter hun har giftet seg. Som datter av herskeren av Toscana blir hun nemlig giftet bort, som veldig ung, og det er ikke fritt for at halvkvedede viser og implikasjoner fører til misforståelser og forvirring. 

At italiensk ikke er ett språk på denne tiden, bidro til at mennesker fra Firenze og Ferrara ikke nødvendigvis forstår hverandre så godt. Kirken hadde mye og si, og en liten splid som forfølges er den mellom protestanter og katolikker. Kvinnesynet og ufriheten kvinnene levde under på denne tiden skildres godt, gjennom all engstelsen Lucrezia føler på.

Jeg leste denne romanen som et eventyr, og ble overrasket da jeg til sist i boken fant ut at det er mye sant her. Jeg oppfatter historien som troverdig, med tanke på kvinnelivet, som skrives frem helt uten sentimentalitet - denne må du få med deg!

Forlag: Gursliberg

Utgitt: 2022/på norsk 2023

Sider: 480

Oversatt av: Kirsti Vogt

Kilde: Leseeksemplar