Dr. Jekyll and Mr. Hyde av Robert Louis Stevenson

Etter å ha lest Alle oss, som også tar for seg splittet personlighet, var det naturlig å finne frem denne klassikeren, skrevet av Robert Louis Stevenson i 1886. Boken er en av Janne Stigen Drangsholts utvalgte 66 klassikere, i Fra Shakespeare til Knausgård ☺
Jeg hadde kjøpt Dr Jekyll and Mr. Hyde i en nydelig vintageversjon, men etter å ha begynt fra begynnelsen flere ganger, uten å komme inn i handlingen, ga jeg opp og lånte boken på biblioteket, i norsk utgave. 

Da gikk det mye bedre, jeg kan ikke si hva det er med engelsken til Stevenson som gjorde det så vanskelig å lese, men noe var det, for historien er lettlest til tusen. 

Historien er nok kjent for de fleste, Dr. Jekyll er en hederlig borger og en kjent samfunnsstøtte, men han har en nattside som han eksperimenterer med å slippe frem fra tid til annen. 

Det går til slutt ganske over styr når Mr. Hyde tar mer og mer styring over ham. 

Denne herren fremstår som en ubehagelig og direkte avskyelig person, med karaktertrekk som ligger langt fra doktorens. At mennesket kan inneha to personligheter ble en sensasjon blant datidens lesere. Da Jack the Ripper slo til, bare to år senere, spekulerte folk i om kanskje han kunne være en hederlig borger med mørke krefter.

Fortellerstemmen i denne korte psykologiske thrilleren er advokat Utterson. Hans venn Enfield tar ham med på en kveldstur, og forteller en historie om et hus de passerer. Utterson gjenkjenner huset som Dr. Jekylls, og han finner raskt ut at detaljene i historien, kan belyse spørsmål han har hatt i forhold til Dr. Jekylls underlige testamente, som han er i besittelse av. En liten stemningsfull smakebit:

      Klokkene hadde knapt ringt tolv ut over London før dørhammeren knakket svært lavt Jeg gikk selv for å åpne , og fant en liten mann som krøket seg sammen i vindfanget.
      Kommer de fra doktor Jekyll? spurte jeg.
      Han ga meg et bekreftende svar med en ufri bevegelse, og da jeg hadde bedt ham komme innenfor fulgte han meg ikke før han hadde kastet et blikk bak seg ut over plassen. Ikke langt fra oss kom en politimann nærmere med lykten tent, og jeg mente å se gjesten min skvette til og få opp farten da han oppdaget det.

I den norske oversettelsen jeg leste er det et flott forord skrevet av Pernille Rygg. Hun forteller om Stevenson som var født i Edinburgh og var sykelig hele livet. Han trosset sin far og unnlot å få seg et borgerlig yrke, han skrev og reiste mye, og i Frankrike traff han på den gifte småbarnsmoren Fanny Osbourne og levde med henne frem til sin alt for tidlige død 44 år gammel. 

I løpet av de knapt hundre sidene, får vi et tydelig inntrykk av hva menneskene på denne tiden var opptatt av. Spesielt spørsmål om hvilken rolle sjelen har, og hvordan en degenerert sjel, vil vises på en persons fremtoning, som fysisk forkrøplethet. De var også bekymret for hva alkohol gjør med et menneskesinn, mens en leser av i dag gjerne vil tenke på narkotika, og dens herjinger med fortapte sjeler, når en leser denne boken.

Jeg likte Dr. Jekyll og Mr. Hyde veldig godt, og er klar for å gå i gang med Mary Shelleys Frankenstein, som den neste klassikeren på programmet.

I boken Fra Shakespeare til Knausgård, oppsummeres denne klassikeren slik:

Overmodig lege lager kjemisk drikk som lar ham være slem uten å bli gjenkjent.

Når han blir oppdaget, skylder han på samfunnet, og dør.

Synes du også det er gøy med disse gamle klassikerne?

Ta gjerne en titt innom klassikerprosjektet

som preger lesingen min i år ☺

Dette blir mellom oss - en ungdomsbok av Alexander Kielland Krag

Bokbloggerprisen 2020 har tre kategorier, Årets roman, Åpen klasse og Ungdomsroman. I sistnevnte kategori, har Alexander Kielland Krag kapret seg en plass. Av de ni bøkene på kortlisten var Det blir mellom oss, en av tre bøker jeg ikke hadde lest. Boken var ledig på biblioteket, og ble lest på en kort ettermiddag.

Forlaget om handlingen:
Felix er søtten år og begynner på ny skole. Der treffer han Nicolai og blir hodestups forelsket. Men hvordan skal Felix kunne vite om Nicolai føler det samme?

Vi følger Felix gjennom noen intense måneder hvor han veksler mellom lykkerus i det ene øyeblikket, og lammende usikkerhet i det neste. En blikkveksling som varer litt for lenge, et smil i en korridor, en melding skrevet over nettet – det må vel bety noe?

Dette blir mellom oss er en roman om den første store forelskelsen. Men det er også en historie om vennskap, om å komme ut av skapet og om å finne sin plass i livet.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2020
Sider: 224
Kilde: Lånt på biblioteket

Jeg har lest mange ungdomsbøker etter jeg selv ble en dame i min beste alder. Veldig ofte sitter jeg igjen med følelsen av at historien like godt kunne vært skrevet for et voksent publikum. 

Sånn var det ikke denne gangen. Mens jeg leste, og også etterpå, følte jeg at jeg tittet inn i noe privat, noe som jeg ikke hadde noe med, så min naturlige reaksjon var å ville snu meg vekk, av respekt for ungdommene. Når det er sagt, Alexander Kielland Krags bok kunne med fordel vært pensum på videregående, for skildringene av de vare følelsene som ligger og forstyrrer, før de blir til tanker, er nydelig lesning.

Flere av karakterene er gode forbilder for hvordan en med hell utvikler en relasjon, i stedet for å trampe rundt i et menneskes hjerte som en elefant. Felix har opplevd vonde ting før, og de har nettopp flyttet fra Stavanger til Oslo, hvor han må finne seg til rette i ny klasse. Vi hører ikke mer om hva dette går i, men det er tydelig at Felix har blitt en erfaring rikere.

Han blir tatt godt i mot, han får to kamerater nesten med en gang, og når han etter en stund åpner seg for Max og Philip, reagerer de naturlig nok forskjellig, men ikke klanderverdig. Felix selv tenker at nå som de vet, så er han homo utenfor seg selv, og undrer seg over hva det betyr, om det forplikter? 

Hovedpersonen vår har også en mor som hele tiden, sier og gjør de rette tingene, hadde alle hatt en mor som henne. Når Felix har fått høre at Nicolais far nylig har dødd, forteller han dette til sin mor, og tankene han gjør seg etter hun har svart, er veldig fine:

Mamma sier at jeg må tenke på sorg som en unntakstilstand. Det er ikke rasjonelt, sier hun, man kontrollerer ikke alt man sier og gjør.
        Da jeg har kommet opp på rommet mitt og leser i en bok som minner meg om deg, tenker jeg at hun får sorg til å høres helt likt ut som forelskelse, som at de to er akkurat det samme.

Denne historien er mollstemt og rolig å lese. Her er ingen fattigdom, mishandling, mobbing eller skam, men bare noen gutter som gjennom undring, refleksjon og motet til å være åpen, finner ut av sin egen seksualitet. 

Alexander Kielland Krags roman minner om poesi. Sidene er fylt med like mye tankerom som setninger, og teksten er preget av mangelen på adjektiver og store ord. Den er lettlest, og i mine øyne en historie som kan bidra til gode veivalg for leseren.

I tillegg til Bokbloggerprisen, er Dette blir mellom oss nominert til

Kulturdepartementets debutantpris og Trollkrittet

Gratulerer!

Elida har vært så grei å låne vekk det flotte bildet hun har laget, som viser de nominerte til Bokbloggerprisen 2020. Er du på jakt etter godt lesestoff, kan du trygt velge fra denne oversikten ☺

De varme hendene av Torborg Nedreaas

Det var blogginnlegget hos Medbokogpalett, som minnet meg på at jeg ikke har lest, denne romanen av Torborg Nedreaas (1906-1987). Etter jeg leste Av måneskinn gror det ingenting og Herdis-trilogien, meldte jeg meg inn i Torborg Nedreaas-selskapet, og det forplikter jo. Har du lyst å bli bedre kjent med denne oppegående damen, kan du lese En sommer med Nedraas, den skildrer henne på en veldig fin måte. 

Fra bakpå boken:
I følge forfatteren er dette den eneste boken hun har hatt et klart program for. Den er et politisk debattinnlegg, et krast angrep på norsk tilslutning til NATO, på beredskapslovene og andre utslag av den kalde krigen.

Handlingen utspiller seg i en ikke alt for fjern framtid, da amerikanske tropper er stasjonert i Norge. Den unge hovedpersonen er i en krisesituasjon; han føler seg som en forræder mot de idealer han tidligere var villig til å ofre livet for, og med denne våknende erkjennelsen vokser også faren for at han skal miste hjem, familie og hele sin forankring i tilværelsen.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 1952
Sider: 429
Kilde: Lånt på biblioteket

Artikkelforfatteren Magne og hans hjemmeværende kone Solveig, figurerer som hovedpersoner i denne romanen. Magne føler seg som i en skvis, både politisk og i samlivet med sin familie. Han kjenner på frihetsberøvelse, både fra kravene Solveig setter, og maktesløsheten overfor alle strømningene i samfunnet.

Solveig slenger mot ham at det er som å være gift med et gjenferd, og det rammer ham hardt. Han er sikker på at han vil gå fra forstanden, om han fortsetter i avisen, men Solveig lar ham ikke slutte å arbeide, hva skal de ellers leve av? 

Nedreaas skriver frem levende kvinneskikkelser i bøkene sine, uten å gjøre dem klisjèaktig og endimensjonal. Både tante Gusta, Inge Røeds unge kone Betten, Solveig og senere også Alvhild, har karakteristikker ved sin person som setter søkelys på datidens gryende kvinnefrigjøring. 

Inge Røed, Magnes sjef i avisen gir ham et tilbud om å reise som korrespondent til Titos Jugoslavia. Tilbudet virker som å være perfekt, men Magne føler seg strupt og er veldig forvirret når det kommer til hvilken side han skal velge, amerikanernes eller kommunistene?  

Gjennom flere samtaler som Magne eller andre karakterer har, får vi et spennende bilde på det norske samfunnet etter krigen. Han har sine helt egne meninger om de to amerikanske soldatene sønnen spiller terning med på Theatercafèen, noe verken soldatene eller andre amerikavennlige skjønner noe av. 

Romanen har noen litt creepye innslag, med lyden av uhyggelig flydur, og skudd om natten. De forstår ikke hva det er som foregår, men de fleste aksepterer det som øvelser. Betten forlater sin mann, og slår seg sammen med Anders Vysjinskysen, som demonstrerer og jobber i det skjulte. En liten smakebit fra år Betten skal vente på et bakeri, mens Anders gjør sine hemmelige oppdrag:

        Noe ved de fjerne gatelydene kjørte et kaldt ting gjennom henne med ett, hun holdt pusten og kjente hendene bli fuktige. Det kunne være en fjern brenning, det kunne være en storm som løftet seg i trekroner. Innimellom dunket det tørt - skudd. Og hundeglam - et ondsinnet snerrende sjo av hundeglam. Ut av brenningen steg et skrik, et skingrende kvinneskrik. Hun satt og grånet innvendig. Det dirret sakte i vinduene til bakeriet, nå steg det med marerittsfart et tungt drønn oppe i hovedgata, passerte som en eksplosjon og fjernet seg igjen - et dødskor av motorsykler.

Dette er samfunnskritisk realisme på sitt beste, fra den tiden Norge virkelig røsket i de politiske fortøyningene sine. Romanen er handlingsdrevet, og dvelte ikke lenge ved hver episode, eller hvert nye vennskap som ble dannet. Lett å lese var den i alle fall, og jeg har fått et nytt bilde, av hva det norske folk slet med på femtitallet.

Torborg Nedreaas` politiske ståsted, og hennes engasjement i opposisjon til norsk politikk, skinner gjennom i handlingen i De varme hendene. 

Hun skrev romaner, noveller, radiokåseri, essays og teaterstykker, med kontroversielt budskap, som tross dette, gikk hjem hos publikum. 

Den åpenbarende, og litt dystre romanen De varme hendene kom ut i 1952. Den ble først beskylt for å være politisk naiv i forhold til Norges ståsted i den kalde krigen, men senere ble den hyllet for sine litterære og moralske kvaliteter.

Jobs bok - Gud

Nå har sannelig den godeste Janne Stigen Drangsholt fått ateisten til å kjøpe seg en bibel. Jeg hadde allerede grublet på hvordan jeg skulle få lest Jobs bok, siden den er en av hennes 66 utvalgte klassikere, i boken Fra Shakespeare til Knausgård. Da jeg var på Mammutsalg, og jeg innimellom alle romanene (som jeg allerede har lest) fant en bibel, var jeg ikke tung å be. Siden jeg leser Odysseen, en sang pr. dag, passet det godt å tilbringe resten av dagen med bibelen i fanget. Den første lille jubelscenen fant sted allerede på den første siden, da det gikk opp for meg at Bibelen inneholder 66 bøker, akkurat som Drangsholts bok, som har blitt en bibel for meg, for en tilfeldighet!!

Litt om Jobs bok:
Min bibel er på over 1500 flortynne sider, og halvveis i det gamle testamentet, allerede på side 550 dukker Jobs bok opp. Den inneholder 42 kapitler fordelt på 39 sider, som stort sett består av diskusjonen som Job har med sine fire venner ute i ørkenen.

Altså, Job er den mektigste mannen i øst. Han har 7 sønner og 3 døtre, en haug med sauer, okser, kameler, esler og ikke minst tjenere. Han er gudfryktig til tusen, from og rettskaffen som ingen andre, og Gud er veldig fornøyd med ham. Anklageren (JSD forteller meg at dette er Satan)  påstår at Job er så gudfryktig bare fordi han har det godt, og utfordrer Gud til å ta fra ham all velstanden. 

Gud er ikke verre på det han lar sabeerne ta alle oksene og eslene, og drepe alle tjenerne. Kaldeerne tar alle kamelene, en Guds ild dreper alle sauene, og en vind river huset ned over hodet på familien, og dreper hele gjengen. 

Job svarer bare med et Herren være lovet, og forblir et prakteksempel på gudfryktighet. Dette er den første prøven, men Satan gir seg ikke, og denne gangen gir Gud Job livstruende byller på hele kroppen, men selv da kom det ingen synd over hans lepper. Da Jobs tre venner fikk høre om hva som hadde hent, møttes de for å sørge med ham og trøste ham. De satt sammen i 7 døgn uten å si et ord...

Til sist åpnet Job munnen og forbannet den dagen han ble født.

Alt dette skjer på de to første sidene, i løpet av de neste 37 sidene tar de tre vennene og Job ordet etter tur, og avleverer lange klagetaler, uten å bli avbrutt av de andre. I kapittel 32 dukker en fjerde venn opp, Elihu, som er mye yngre enn de andre, og han er harm på Job, som mener seg å være mer rettferdig enn Gud. 

Så dukker Gud opp helt mot slutten, Job angrer alt han har sagt som har fornærmet Gud, og Gud gir Job sin velsignelse. De tre vennene får beskjed av Gud å gi Job brennoffer i form av 7 okser og 7 værer, siden de har talt galt om Gud. Job får så tilbake sin rikdom i rikelig monn, og 10 nye barn. Han fikk leve i 140 år, til han døde, gammel og mett av dage.

Hvis Jobs bok er representativ for de andre tekstene i bibelen, skal jeg sannelig lese flere. Teksten var lett å lese, mye lettere enn Det golde landet og Faust, eller Odysseen som jeg holder på med nå. 

Verden av i går av østerrikske Stefan Zweig

Da jeg scrollet gjennom BookBites sine lydbøker, etter en lydbok som kunne vare en stund, og gjerne en klassiker, kom jeg over Verden av i går. Jeg husket hvor godt jeg likte Stefan Zweig sin Sjakknoveller, og hadde nettopp vært i Østerrike både i romanen Den falske vekten og i Lyden av to hender, en mye nyere roman. 

Forlaget om handlingen:
Boken er en klassiker i verdenslitteraturen. Denne selvbiografien utkom etter Stefan Zweigs død i 1942 og ble betraktet som høydepunktet i hans livsverk.

Det er ikke sin egen skjebne Zweig er opptatt av. Men som østerriker oppvokst i Wien, som jøde, forfatter, humanist og pasifist, kom han til å finne sin plass i Europa der de politiske jordskjelvene var voldsomst. Han oppfattet det som en plikt å vitne om sitt spennende, dramatiske og overraskende liv - og dermed gi bildet av en omskiftelig epoke videre til verden av i morgen. "Verden av i går" er historien om vår tids åndelige og politiske krise, sett gjennom en kunstners øyne. Samtidig er det historien om en dikters kamp og vekst.

Stefan Zweig (1881-1942) skildrer i innledningen omstendighetene rundt dette memoarverket. Året er 1942 og han er i eksil i Brasil, hvor han sitter helt uten sine bøker, sin korrespondanse og alt annet som kunne støttet hans hukommelse, i arbeidet med å skrive, det som ble til denne boken. Siden vi vet at han og konen avsluttet livet sitt dette året, føltes det nesten som å lese et selvmordsbrev.

Historien starter ganske så lystig, hvor Zweig skildrer det hendelsesløse og friksjonsfrie århundret han ble født inn i. Han skildrer jødedommen på en måte som fikk meg til å forstå hvorfor det alltid ser ut til at jødene har et godt lag med penger, men med en annen synsvinkel. Jødene blir også berømmet for å ha dyrket kunsten og kulturen i Østerrike, på den tiden han vokste opp. Selv om dette kan oppfattes som selvskryt på alle jøders vegne, utvider det på en måte min horisont.

Etter 5 år med grunnutdanning, begynte han på gymnaset, 10 år gammel. Her skulle han bli i 8 år, og sammen med sine medstudenter led han seg gjennom disse årene. For å holde ut de kjedelige timene hver dag, hvor ingen snakket og læreren aldri så dem, så begynte han og flere andre etter hvert å interessere seg for kunst og kultur. Spesielt litteratur, men andre var også opptatt av teater og musikk. 

Det er en fryd å høre ham fortelle fra denne tiden, hvor elevenes begeistring måtte holdes skjult både for lærere og foreldre, i en tid hvor ungdommer ikke var ansvarsfulle voksne før de nærmet seg førti. 

Romanens handling beveger oss fremover i historien, og spesielt skildringene av tiden før 1. verdenskrig bryter ut er veldig flotte. Her skildres det gamle ærverdige samfunnet, som Wien da var, menneskene som ikke skjønte noe før krigen var i gang. Zweig byr på seg selv, og gir oss skildringer fra familien og det litterære miljøet han vanker i.

Vi får så oppleve krigen, ikke fra skyttergravene slik, i alle fall jeg tidligere har lest om 1. verdenskrig, men fra sivilistenes ståsted. Etter krigen er det resultatene av den vanvittige inflasjonen i Østerrike, som er innfallsvinkelen til handlingen. Det er med litt skyldbetynget bismak, jeg hører om innbyggere som blir invadert av tilreisende, fordi varer og tjenester er så billig. Har aldri tenkt at det er negativt for vertslandet, at vi som turister hamstrer, fordi prisene er så lave. 

Tankene hans rundt det som skjedde da Hitler kom på banen er interessante. Han viser med flere personlige observasjoner av samfunnet i Wien, og Salzburg, hvor han bosatte seg etter den første krigen, hvordan han og de andre opplevde dette. Fokus er ikke på 2. verdenskrig i dette memoarverket, som slutter med Englands krigserklæring mot Tyskland i 1939. Men, vi hører litt om opptakten, hvor fokus er på kunsten og kunstnere han hadde kontakt med, og det var mange.

Verden av i går er skrevet med et vidsyn som bare en verdensborger har. Zweigs observasjoner skildrer det menneskelige i all viraken, både før, under og etter 1. verdenskrig. De få rolige årene, før Tyskland igjen går til krig, bare 21 år etter den forrige. Verden av i går er først og fremst en historie om et kunstnerliv, fokus ligger her, ikke på at han er jøde, eller på krigsskildringer. Handlingen er glimrende komponert, og en fryd å følge med på. 

Denne må du få med deg! 

Mai-The Duc gjorde de 16 timene lyttingen pågikk til en flott opplevelse. Den er veldig innholdsrik, med flotte skildringer av hendelser som han selv har tatt del i. Boken ga mersmak, så har du en favoritt av Stefan Zweig, så tar jeg gjerne imot tips ☺

Den falske vekten av Joseph Roth

Joseph Roth (1894-1939) er kjent for sine episke skildringer fra Donaumonarkiet og fra det jødiske miljøet i Galicja hvor han vokste opp. Etter første verdenskrig arbeidet han som journalist i Wien og Berlin. I 1933 emigrerte han og slo seg ned i Paris, hvor han døde i 1939, sterkt alkoholisert og deprimert. Roth er en av de mest betydningsfulle forfatterne fra det østlige dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, hans mest kjente roman er Radetzkymarsch fra 1932, som kom i norsk oversettelse året etter. 

Forlaget om handlingen:
For sin kones skyld overtar Anselm Eibenschütz etter tolv års militærtjeneste, en stilling som justermester i en av dobbeltmonarkiets ytterste utposter, den østerrikske småbyen Zlotogrod ved den russiske grensen. Med sin vesle vogn kjører han gjennom steder og landsbyer i hele distriktet for å kontrollere kjøpmennenes vekter og lodd.

Den redelige justermesteren skaffer seg mange fiender i et område der bestikkelser, juks og bedrag står på dagsorden. Da han etter å ha blitt bedratt av sin egen kone, forelsker seg i den vakre sigøynersken Euphemia, blir det stadig vanskeligere, ikke bare hva vekter og lodd angår, å innse hva som er rett og galt.

Etter tolv år i militæret hadde ikke Anselm og Regine utviklet et nært forhold, så selv om han gjør som fruen befaler, og får seg en sivil stilling, blir hun gravid med en annen. Anselm beordrer konen til å bo på kjøkkenet sammen med tjenestepiken, og en lang periode er det bare litt barnegråt, han hører fra sin lille familie.

I den gyldengule vognen og hesten Jakob, fører pliktene ham til grensekroen i Szwaby, og her forelsker han seg i eksotiske Euphemia, med sine raslende øredobber. Hennes sivile status er litt uklar, men når Leibuch Jadlowker, som driver vertshuset sammen med henne, må sone to år i tukthus, blir det justermesteren lodd å opptre som en midlertidig forvalter av kroen.

Denne grensekroen i Szwaby er intet vanlig vertshus, for her møtes panthavere, angivere og russiske desertører. Anselm som har vært en ærgjerrig utfører av embetet sitt, blir mer og mer forvirret, når han omgås alle skurkene som sitter i kroen og spiller kort og terning og drikker nittiprosent. 

Det var spennende å lese om koleraepidemien som raste i området, hvordan mennesker som ble syke var død innen en uke, og hvordan en ny kuldefront tok knekken på hele epidemien. Synd kulde ikke biter på covid 19, da hadde vi kanskje vært kvitt koronaen nå.

Joseph Roth har en uvant måte å skrive på, han gjentar litt, men jeg utfordres av at handlingstråden er så diffus. Historien har flere litt uventede vendinger, som med konens graviditet, koleraen og flere, men det gjorde bare fortellingen litt "slapp i fisken". Engasjementet mitt dalte etter hvert som jeg leste, og da slutten nærmet seg fulgte jeg mest med på minuttene som minket, nede i hjørnet på Kindelen. 

Når det er sagt, skildringene av levekår og samfunn var veldig gode, og likeledes karakteroppbyggingen. Jeg hadde trodd at romanen inneholdt skildringer fra et jødisk miljø, men bortsett fra Anselms oppdrag hos den fattige jødiske familien, så var det ikke så mye ved denne historien som berørte meg.

Har du lest noe av Joseph Roth?

Forlag: Bokvennen
Utgitt: 1937/på norsk 2020
Sider: 180
Kilde: PDF fra forlaget

Alle oss av New Yorkeren A.F. Carter

A. F. Carter er et pseudonym, men at forfatteren holder til i New York, er bekreftet. Handlingen er også lagt til denne verdensmetropolen, som jeg er så heldig å ha besøkt en gang. Jeg er glad jeg har vært der, for hadde vi skulle reise nå, etter jeg har lest denne boken, vet jeg ikke om jeg hadde turt å vandre rundt i New Yorks gater alene, sånn som jeg gjorde i noen morgentimer. 

Forlaget om handlingen:
Carolyns traumatiske barndom har ført til at hun har utviklet seks ulike personligheter. Mannen som var ansvarlig for den oppveksten, faren hennes, ble dømt til livstid i fengsel. 

28 år senere slippes faren ut av fengselet. Ikke lang tid etter blir han funnet drept. Carolyn er politiets hovedmistenkte. Men er noen av Carolyns seks personligheter i stand til å begå drap?

Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2020/på norsk 2021
Sider: 308
Kilde: Leseeksemplar

Før jeg begynte på denne boken leste jeg flere bloggomtaler av den, og leserne var slettes ikke enig. Forventningene var ambivalent, og jeg stålsatte meg, men aiaiai.... dette var jo glimrende underholdning.

Åpningsscenen: Politibetjent Anthony Ribotta patruljerer horestrøket med en kollega. De er i sivil, og får øye på Eleni:

       Først er`e stille, ikke sant, begynner han. Så stille at jeg begynner å lure på om horene skjønner at vi er der, og har funnet seg andre jaktmarker. Men så kommer denne dama... - han peker på kvinnen i baksetet på bilen - ...så kommer hun gående nedover Nevins Street som om hun eier hele gata. Pupper og rumpe, alt beveger på seg, Jeg vet ikke hva jeg skal tro, for hun ser lissom ikke ut som en hore. Hun er for... et-eller-annet som jeg ikke klarer å sette fingeren på. Men hun marsjerer rett bort til der jeg står, og prøver å sjekke meg opp. 

Før Eleni skal gå ut av tjenestebilen, har han observert henne da en annen personlighet tok over, og siden et søk i politidatabasen forteller at Carolyn Grand er gal, lar han psykiaterne ta seg av det. 

Etter denne spennende starten, blir vi kjent med de forskjellige personlighetene Carolyn har i seg. Overgangene mellom dem går ganske sømløst, men noen morsomme scener oppstår. Når hun har stått opp om morgenen som den dydige og alltid tekkelig kledde Victoria, og sexglade Eleni overtar, så er ikke hun særlig fornøyd med påkledningen.

Carolyns far blir drept, når han etter 27 år i fengsel blir sluppet ut på prøve. Som en rød tråd i historien hører vi om politiets oppklaring av saken, som selvfølgelig inkluderer å finne ut om en av Carolyns personligheter kan ha gjort det.

Dette spørsmålet brenner liksom ikke etter å bli besvart, for historien rommer flere, mye mer spennende aspekter. Vi hører om hvordan de organiserer dagliglivet sitt, om når sosialtjenesten kommer på inspeksjon, om en litt vel interessert politimann, og ikke minst om alle timene hos Dr. Halberstam. Han blir mer og mer blir et forstyrrende element i historien, og hvilke beveggrunner han har, legger seg som en trykkende stemning over handlingen. 

Alle oss er overbevisende skildret, og en bok det var gøy å lese. Skildringene av Carolyns oppvekst er selvfølgelig grusom, men mye av det som skjer i nåtid, gir liv til smilerynkene. Rammen rundt historien kan høres litt for fantastisk ut, men måten den var skrevet på, gjorde at jeg ble berørt, men aller mest underholdt. 

Fra å ha en idè til bok, og greie å portrettere en person med multiple personligheter så overbevisende, er virkelig godt gjort. Dette er psykologisk thriller på sitt beste, som byr på besnærende tanker om manglende alenetid og kontroll - skrekk og gru ☺ 

Flere bloggere om boken: Henningsbokhylle og Hverdagsnett