Den som elsker deg høyt av Kristine Storli Henningsen

Kristine Storli Henningsen er en norsk forfatter som har mange utgivelser bak seg. Jeg har lest krigsseilerdokumentaren Om vi heftes underveis og likte den veldig godt, noe jeg også gjorde med spenningsromanen hennes Innlandshete. Denne gangen valgte jeg lydbok, og er fornøyd med å få Fanny Vaager til å lese for meg, for dette ble etterhvert skikkelig uhyggelig.

Forlaget om handlingen:
Fie og hennes lille familie flytter til en spansk fjellandsby for å finne ro etter noen mørke år. Mens ektemannen Simon jobber som sjømann i Nordsjøen, skal Fie og sønnen Lucas etablere en ny tilværelse i det «ekte» Spania, en times kjøretur unna turistene på Solkysten.

Huset de flytter inn i, bærer på en historie. En gravid kvinne hørte truende stemmer gjennom hele svangerskapet. Sakte gikk hun fra forstanden, og på selve termindagen tok hun sitt eget liv. Fie blir som besatt av å finne ut mer om kvinnens skjebne, men blir møtt med illevarslende taushet fra omgivelsene, også fra den tette venninnegruppen hun har blitt en del av.

Trodde du at det bare er i Norge at bygdedyret er et truende fenomen, så tar du skammelig feil, for et steinkast fra Solkysten i Spania møter du på akkurat det samme. Denne historien begynner rolig og fint, med skildringer av den lille familiens hverdagsliv, og vi får innblikk i hvordan det kan føles å starte opp på nytt med barn i utlandet.

Etter en litt lang innledning begynner det å dryppe små hint om at ting ikke er helt som de skal i den lille fjellandsbyen, og historien får en tiltrengt nerve. I fortsettelsen får leseren brynt seg på hva alle disse hintene kan skyldes, og hvem i all verden er det som så hardt prøver å skremme Fie?

Henningsen skriver godt, hun befinner seg trygt innenfor den klassiske oppbyggingen av en psykologisk thriller, noe som for min del gjorde at jeg følte meg litt for avslappet i forhold til at "kabalen skulle gå opp".

Avslutningen tilsier at det kommer flere bøker om Fie og den hjertegode venninnen Stella, men hva skjer med forholdet til Simon, kommer det til å holde? Jeg er klar for en omgang til ☺

Flere bloggere om boken:

Artemisias verden

My criminal mind  

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2019

Spilletid: 12:01

Kilde: Lytteeksemplar

Det som reddes kan av Jesmyn Ward

Hva betyr det egentlig å være mor? Denne romanen belyser spørsmålet med forskjellige innfallsvinkler, med en historie som favner mye. Er du glad i hunder, er jeg sikker på at du vil elske den!

Forlaget om handlingen:
Orkanen Katrina er på vei mot USAs fastland. I en fattig dump i Mississippi bor 14 år gamle gravide Esch sammen med tre brødre, en fordrukken far - og en hund som prøver å holde liv i valpene sine. Sammen må familien sikre hjemmet mot Katrinas herjinger. Faren skader seg, mens barna barrikaderer vinduene, hamstrer mat, fyller vann på alle tilgjengelige kanner og drivstoff på farens gamle bil. Det er tøffe forhold, men familien støtter og passer på hverandre.

Esch og familien hennes er lutfattige, går i lurvete klær, sover på møkkete lakener og har ikke alltid noe å spise, men de er ikke stakkarslige. De lever livet slik det er, med en ukuelig overlevelsesevne.


Fortellerstemmen vår som er unge Esch, har nettopp oppdaget at hun skal bli mor. Det er ingen dramatikk rundt dette, men tankene hennes henledes på sin egen mor som døde da lillebroren hennes ble født. Den ene broren hennes har fått tak i en hund som venter valper, og igjen henledes oppmerksomheten vår til temaet. Ikke nok med det, Esch leser den greske myten om Medea og Jason, og med jevne mellomrom reflekterer Esch over egen situasjon, i lys av Medeas handlinger.

Jesmyn Ward har noen flotte skildringer av fattige menneskers streben etter mat på bordet. Han skildrer livet til den lille familien med respekt, og gir et troverdig bilde av hvordan de omgås hverandre og andre i landsbyen. Dette gjorde dessverre ikke så sterkt inntrykk på meg, for jeg kjente ikke varmen, fuktigheten, skitten og sulten deres på kroppen.

Stort sett handler romanen om hund, dere som kjenner meg vet at jeg ikke er noe hundemenneske, så jeg hadde ønsket meg mindre av dette, og mer av orkanens herjinger.

Orkanen Katrina nærmer seg, de følger med på radioen og vet av erfaring hva de må gjøre før hun slår til. Vi er godt over halvveis i boken før dette får noe fokus, og ikke før de virkelig sitter i saksa begynner det å bli interessant, og spennende.

Tittelen på romanen (og forlagets skildring av handlingen) kan lure lesere til å tro at handlingen først og fremst dreier seg om disse kraftige orkanene de har i Mellom-Amerika, men sånn er det altså ikke. Selv har jeg besøkt flere av disse flate øyene i Caribbean, og bare noen uker etter vi var kommet hjem til Norge, var er par av dem jevnet med jorden. Det er ufattelig og trist, og virkelig et spennende bakteppe for en roman, men ikke denne.

Det som reddes kan ble ikke noen innertier for meg, siden den lille spenningstoppen kom alt for sent, og skildringene av de mellommenneskelige forholdene ble for platt.

Lillasjel har også blogget om boken og jeg ser at vi er ganske så enig denne gangen ☺

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2019

Sider: 303

Kilde: Leseeksemplar

Nye lesekroker og ny livsstil - dette blir bra!

Noen av dere har sikkert fått med seg at vi i vinter tok det store steget, og kjøpte oss leilighet. Etter å ha vært barnefamilie i Åsane bydel i tredve år, er vi nå de glade eiere av en leilighet nær sentrum av Bergen. Drømmen var å ha garasje med heis opp i leiligheten, med gå-avstand til både kultur og byfjell, og det har vi fått.

Kjenner dokker madam Felle

– Jonnemann sin gamle mor?

Hon så hadde øl å selle,:

ut i Sandviken hon bor

Ja, no bor vi i altså i Sandviken, i et leilighetsbygg som heter Jonnemann, bare et steinkast fra statuen av madam Felle. Attpåtil har vi fått sjøutsikt, og er så nær sjøen at jeg med litt løpefart og medvind kunne kastet sluken uti. I Bergen havn er det mye aktivitet, og det er ikke få båter som farer forbi vinduene våre om dagen. For meg som ikke er vant med sånn underholdning fra lesestolen, tar det sin tid å komme gjennom en bok om dagen.

Beffen kjører i rute mellom Gamle Bergen, Sjøfartsmuseet og sentrum hele dagen

En tusletur unna leiligheten driver ildsjeler og restaurerer båter etter gammel tradisjon

En av de mange fjordabåtene som tøffer forbi

Vi fikk med oss at redningsbåten redder noen!

Vi brukte en knapp uke på å få alle tingene våre i hus, og med god hjelp av venner er vi nå stort sett på plass. Det sier seg selv at vi må være kreativ i møbleringen når vi halverer boarealet vårt, men det går greit. Heldigvis kunne vi overta de tyngste hvitevarene og til og med sofaen, så det lettet på arbeidet. Det første som kom opp var pillasteren, med et ørlite utvalg av bøker jeg ville lese på nytt. Det var ikke få banankasser med bøker som ble gitt vekk, men det føles faktisk ganske godt å "begynne på nytt".

Selv har jeg en uke igjen på jobb før ferie, og har fått teste ut hvordan det er å ta buss til og fra jobb (til forskjell fra å gå i 6 minutter) Nå er det Frode som bruker beina til jobb, og han stortrives med å slippe bussen.

Lesekroken på balkongen kan jeg forhåpentligvis bruke store deler av vinteren 

Nærmiljøet vårt består av hav og fjell men også gammel arkitektur og mye historie. Lyststedet Maaseskjæret for eksempel, oppkalt etter skjæret like her hvor vi bor, er et av mange hus fra 1700-tallet. Men, det er ikke bare gamle ting her, området har mye gatekunst og arkitekthøyskolen ligger like ved, et bygg som kan se ut som noe falleferdig, men som egentlig er ganske vakkert. Bygget som troner i vår utsikt er Heggernes Valsemølle, en bedrift som ble lagt ned for mange herrens år siden, men siden bygningen er fredet står den der fremdeles, så vidt jeg vet, til ingen nytte.

Arkitekthøyskolen i Bergen

Bilde tatt fra balkongen (med god zoom)

Toppen av Stoltzekleiven - bilde tatt fra sengen, med Hege sin tryllezoom :)

Det blir ingen ekstravagant ferietur på oss i år, men det kjennes helt greit. Det er ikke hverdagskost å flytte, og dette blir for siste gang, herfra må jeg bæres ut. Nå gleder jeg meg til å nyte livet her, og til å besøke svigers i vakre Trøndelag ☼

En sommer med Victor Hugo av El Makki og Gallienne

Disse små  En sommer med.... bøkene er et glimrende valg for oss som har en hang for "litteraturhistorie for Dummies". Jeg har allerede lest En sommer med Nedreaas i år, og trodde sommerens høyskoleleksjon var over, så gleden var stor da jeg fikk Victor Hugo på besøk.

Forlaget om boken:
I En sommer med Victor Hugo får vi anledning til å stifte nærmere bekjentskap med den kontroversielle forfatteren bak De elendige. Utenfor Frankrike er Hugo mest kjent for sine romaner, hvorav flere har blitt iscenesatt og ­filmatisert, i hjemlandet regnes han også som en av sin tids største diktere og dramatikere. Han var dessuten svært aktiv i tidens politiske debatter og utmerket seg blant annet med sitt flammende forsvar av samfunnets utstøtte og sin dyptfølte motstand mot dødstraff. Gjennom 40 korte kapitler tar denne boken oss gjennom en rekke temaer som opptok Victor Hugo og hans turbulente samtid.

Forlag: Bokvennen

Utgitt: 2019

Sider: 221

Kilde: Leseeks

Allerede før jeg var halvveis i boken hadde jeg lyst å begynne å lese fra begynnelsen igjen, for dette var en deilig bok å være i.

De to forfatterne skildrer den politisk aktive 1800-talls forfatteren Victor Hugo på en levende og engasjert måte. Lesingen var underholdende og lærerik og absolutt en leseopplevelse jeg vil anbefale videre.

Temaene i boken er mange, og til sammen gir de oss et mangfoldig bilde av Hugos personlighet, hans liv og bakgrunnen for at bøkene han skrev ble som de ble. Vi får innblikk i hvordan karakterene hans har blitt formet, og spennende paralleller trekkes mellom datidens Paris og handlingen i romanene.

Stikkord: Vidunderbarnet - Kjærligheten til folket - Paris - Landflyktighet - Galskap

Victor Hugo hadde en forkjærlighet for dem som hadde mot til å leve. Han beundret "de dristige som lyser opp historien", de som drives av en trang til å kjempe mot hindringene skjebnen har satt opp for dem. 

Selv har jeg både sett, lest og lyttet til forskjellige versjoner av Les Misserable, så jeg kjenner Cosette og de andre godt, men det har liksom blitt med det. Nå har jeg lyst å lese mer, både om og av Victor Hugo, og kanskje ta med meg noe av livsholdningen hans på veien.

Portnerboligen av Gøril Emilie Hellen

Da jeg leste Gøril Emilie Hellens debutroman Veien over klippene var jeg henført og begeistret, så jeg var ikke sen om å sette meg ned med hennes andre roman. Selv om forventningene var høye ble jeg ikke skuffet, for her var det ingenting å sette fingeren på.

Forlaget om boken:
Ti år gamle Svanhild synes hun bor på verdens tryggeste sted: i portnerboligen ved byens sykehus, der faren Johan har post som portner. Hun forguder den nesten ti år eldre broren Einar, selv om de voksne sier at Einars fantasi har løpt løpsk.
Svanhild skal reise på speiderleir, men hun savner broren som er innlagt på psykiatrisk sykehus. Den dagen Svanhild vender hjem fra speiderleiren, rammer tragedien dem.

Portnerboligen er en sterk og personlig roman om en ung manns brutale skjebne. Basert på en sann historie.

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2019

Sider: 304

Kilde: Leseeksemplar

Portnerboligen er først og fremst en fengslende roman som setter søkelys på hvordan psykisk syke ble behandlet den gang de begynte å gjøre noe annet enn å gjemme dem vekk.

Romanen er fortalt med respekt for pasientene, men også overfor pleiere og pårørende. Vi får en fint bilde av hvordan livet kan påvirkes av å hele tiden måtte forholde seg til det å ha et syk familiemedlem. Gøril Emilie Hellen bruker et språk som passer til tiden dette utspiller seg i, lesingen flyter lett og min interesse holdes oppe gjennom hele boken.

Einars historie fortelles ved hjelp av tre stemmer, og ingen av disse er Einar selv. Gjennom søsteren Svanhild, som er ti år yngre enn ham, ser vi hvordan det er å stå i skyggen av en storebror som tar alt av oppmerksomhet fra foreldrene. Pappa Johan ser med øynene til foreldrene, og hans stemme skildrer utfordringen det etterhvert ble å ha Einar hjemme, og at det ikke ble stort bedre for dem når han var på institusjon.

I perioden Einar er innlagt på psykiatrisk sykehus er det pleieren Stig som er der for ham. Han engasjerer seg i pasienten sin, og mens leseren kan gremme seg over remmer og tvang, insulinsjokk og det som verre her, er Stig der og tar Einar i forsvar, både overfor sine overordnede og de andre pleierne.

Det er ingen høy woao-faktor i denne romanen og den er egentlig ikke spennende heller, men må alle bøker ha en spenningskurve? Historien er interessant, fortalt med ektefølt engasjement av et samtidsvitne. Her er ingen skrekkelige scener av lobotomering, og nettopp det å greie å fortelle en historie om lobotomi uten å bruke store bokstaver, gjør at jeg gir romanen full pott på terningen!

Spor i støvet av Katherine Webb

Det burde egentlig generere en god følelse når en svoren fan får det hun forventer, men denne gangen kjente jeg på følelsen av å ha lest dette før. Innleser gjorde en fantastisk jobb med å holde meg fast i boken, og alt i alt ble det en grei lytteopplevelse.

Forlaget om handlingen:
April 1942: Bath blir bombet av tyskerne, og seks år gamle Davy Noyle forsvinner i kaoset. Frances Parry, som skulle ha passet på ham, plages av skyldfølelse og nekter å tro at han er død. Da stillheten senker seg og støvet legger seg, blir liket av et barn funnet. Men det er ikke Davy. Det er Frances' bestevenninne Wyn som har vært savnet i over tjue år ... Oppdagelsen fører Francis tilbake til barndommen og tvinger henne til å forholde seg til en forbrytelse som har kastet skygger over livet hennes.

Kanskje husker hun mer enn hun tror? Denne gangen sverger hun på å avdekke sannheten - samme hvor mørk den kan være.

Romanen er todelt, som så mange andre, det som er litt originalt er at de to handlingene er plassert i hver sin verdenskrig. Vi veksler mellom handlingstrådene, men dessverre forklarer den ene den andre, så spenningen blir litt kuppet av dette.

Persongalleriet er troverdig, og skildringene av hendelser og leveforhold gir et fint bilde av hvordan livet artet seg, både i Frances` barndom, og når hun som voksen opplever den kraftige bombingen av Bath i 1942.

Detaljer som underveis føltes litt underlige fikk sin forklaring etterhvert, og historien ble rundet av og sluttet på en fin måte. Liker du denne type bøker, er jeg sikker på at du gleder deg over denne.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2019

Spilletid: 13:29

Kilde: Lytteeksemplar

Sommerfuglrommet av Lucinda Riley

Det skal litt til å produsere historie etter historie slik som Lucinda Riley gjør, og forvente at alle leserne skal like alt like godt. Jeg har likt De syv søstre, men romanene hun har skrevet og gitt ut samtidig har ikke fengslet meg i samme grad.

Forlaget om boken:
Posy Montague bor fortsatt på familiens vakre eiendom, Admiral House, der hun tilbrakte en lykkelig barndom og fanget sommerfugler sammen med sin kjære far. Her oppdro hun også sine egne barn. Til tross for de gode minnene og den praktfulle hagen hun har brukt tjuefem år på å anlegge, er huset i ferd med å forfalle, og Posy vet at tiden er inne for å selge.

Så dukker plutselig Freddie, hennes store kjærlighet som forlot henne for femti år siden, opp. Posy har allerede nok bekymringer, for sønnen Sam mislykkes som forretningsmann og yngstesønnen Nick er brått tilbake etter ti år i Australia. Posy er skeptisk til Freddies fornyede interesse, men det hun ikke vet, er at både han og Admiral House skjuler en ødeleggende hemmelighet.

"Et herskapelig hus. En eventyrlig barndom. En ødeleggende hemmelighet" - slik introduseres handlingen, og i korte trekk er dette hva det hele dreier seg om. Er det lov å si "som vanlig"? vel, fanskaren får det de er ute etter, og det er jo det som selger bøker, så jeg burde ikke klage (siden jeg regner meg som en i fanskaren...)

For å begynne med slutten, tårene sprutet og reddet en ekstra prikk på terningen i siste liten. Frem til da var den eneste følelsen jeg hadde, utålmodighet og en smule irritasjon over at jeg liksom så "stillaset" til romanen. Lucinda Riley kan skrive, hun har en godt utarbeidet mal som hun følger, både når det gjelder plott og karakteroppbygging.

Denne gangen ble det for sukkersøtt for meg. Hele persongalleriet, utenom eldstesønnen Sam, er fantastiske mennesker på alle måter, både når det gjelder personlighet og utseende, og til og med den ufyselige Sam gjør en ærbar sorti. Et par av karakterene gjør noen utilgivelige dumheter for å holde tilbake hemmeligheter, men enden på visen blir at alt forklares og tilgis.

Lucinda Riley gjør seg flittig bruk av adjektiver, noe som gir historien et karikert ferniss. At det til og med er en god del dårlig oversatte setninger og et oppstyltet språk, er jo ikke forfatterens feil, men det trekker dessverre ned på helhetsinntrykket.

Vel, etter ukens diskusjon hvor Forbrukertilsynet øyensynlig krever jeg skriver REKLAME eller ANNONSE på blogginnlegene så tenker jeg at mine tanker om Sommerfuglrommet ikke akkurat bidrar til noen salgsboost. Takk for oppklarende innlegg Beathe, ordene kommer ikke på min blogg flere ganger, det er helt sikkert!

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2019

Sider: 544

Kilde: Leseeksemplar