Den redde morderen - et essay av Karin Fossum

Hadde noen stukket en mikrofon opp i ansiktet mitt og spurt hvem som er min favorittforfatter, så ville jeg sikkert svart Karin Fossum. Jeg har alltid likt skrivemåten hennes, hvordan hun har et stort hjerte for ugjerningsmannen, og med tilsynelatende enkle grep greier å få meg til å holde pusten mens jeg leser. 

Forlaget om handlingen: 
Karin Fossum har gjennom femti år høstet anerkjennelse fra kritikere og lesere som forfatter i en rekke sjangere. I dette nyskrevne essayet gir hun for første gang et innblikk i egen skriving, til glede for folk som leser, skriver eller bare lurer på hvordan en historie blir godt fortalt.

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2024

Sider: 72

Kilde: Leseeksemplar

Etter å gjentatte ganger blitt imponert av Karin Fossums krimbøker, var det kjærkomment å få lese om hvordan hun arbeider med bøkene sine. 

Egentlig handler denne lille boken mest om hvordan hun allerede som barn reflekterte over hvorfor ugjerningsmannen gjorde som han gjorde. For det er ikke tvil, i Fossums historier har de kriminelle en helt egen plass, og blir vist mye forståelse. 

Det må være en god følelse for et barn som skal begynne på skolen, å føle at hun ligger litt foran de andre i løypen. Lille Karin leste godt da hun begynte i første klasse, hun vokste opp i et hjem med en pedagogspire til storebror, og en stor bokhylle med litteratur av høy klasse. 

I dette essayet møter vi et lite menneske med mye fantasi, som vokste opp i et mollstemt hus. Hun var og er, sensitiv for rytmer i språket og nyanser i ansikter og stemmeleier. Karin begynte tidlig å filosofere rundt hvilke muligheter, samfunnets tapere kan ha manglet. Etter å ha fått lite gehør for tankene sine hjemme, fant hun endelig meningsfeller blant debattantene i avisene.

Den redde morderen trenger du ikke lang tid på å lese, men essayet er innholdsrikt. Da jeg leste, kjennes det som at Karin Fossum prater med meg, det er meg hun skildrer disse sjelsettende hendelsene til, og jeg lyttet intenst. 

Har du ikke lest Karin Fossum vil jeg anbefale henne på det varmeste. Leser du dette essayet, er jeg sikker på at du finner veien til hennes forfatterskap, helt uten min hjelp. 

Artemisias verden og jeg anbefaler begge Den redde morderen ⚄

Den skyldige av Emma Viskic

Den skyldige har lagt på Kindelen min en god stund, men endelig var tiden inne. Jeg satte i gang uten å ha lest noe om boken, og fikk meg noen gledelige overraskelser. 

Forlaget om handlingen: 
Etterforsker Caleb Zelics barndomsvenn blir funnet brutalt drept i sitt hjem, etter å ha hjulpet ham i en sak. Sterkt preget av både skyldfølelse og sorg, setter Caleb seg fore å finne morderen. Zelic er døv, men ser til gjengjeld ekstra godt, og er usedvanlig god til å lese mennesker – et sideblikk eller et anstrengt smil kan si ham mye. Da venninnen Frankie, som tidligere har jobbet i politiet, tilbyr seg å hjelpe ham, finner de fort ut at morderen er på sporet av dem. 

Caleb fornemmer at eks-kona kan være i fare, og insisterer på at de drar til hjembyen Resurrection Bay. Men der oppdager han at alle – også den myrdede vennen – skjuler noe. Og jo dypere han graver, desto mørkere er hemmelighetene.

Handlingen finner sted i Melbourne, bare det gjør den spesiell. Forfatteren unngår overtydelige miljøskildringer, men de små dryppene vi får fra "down under" er mer enn nok, til å løfte handlingen opp et hakk.

Det at hovedpersonen i denne historien er så godt som helt døv, gir enda et plusspoeng i min bok. Måten forfatteren bruker dette spesielle karaktertrekket på, gjør historien til noe mer enn bare et gangsteroppgjør.

Caleb driver sikkerhetsselskapet Trust Works sammen med Frankie. Hun er en tørrlagt alkoholiker, som har litt problemer med å forbli tørrlagt. Historien er preget av tempo, disse to farer rundt og leiter etter bevis på hvem som skar strupen over på Gary, stadig vekk med kriminelle eller politi etter seg. Det handler om korrupsjon, forræderi og manipulasjon i en brutal underverden. 

Det er mye som står på spill for at Caleb skal få med seg innholdet i det som blir sagt. Lyset blant annet, og hvor mye de han snakker med beveger leppene. Stadig kommer det tanker fra Caleb som ergrer seg over stive lepper eller folk som mmmmmm`er når de snakker. Han oppfatter nestenlyder helt i utkanten av hørselen, snur seg, og "kan se skriket i ansiktet hennes".

Emma Viskic har et godt språk, mye tiltrengt humor i dialogene, i en ellers barsk historie. Setningene er korte og teksten fritt for utbroderinger av både følelser og hvordan ting ser ut. Dette bidrar til det høye tempoet, og spenningskurven som ligger jevnt høyt.

Resurrection bay, som denne boken heter på originalspråket er den første i en serie hvor Caleb Zelick er hovedpersonen. Jeg likte det jeg leste her, og håper det kommer flere bøker på norsk i denne serien.

Denne må du få med deg ⚄

Den kriminelle bokverden og Krimlitteratur har også blogget om boken

Forlag: Kagge

Utgitt: 2015/på norsk 2024

Sider: 302

Kilde: PDF fra forlaget

Dukken i tauet av Unni Lindell

Den doble Rivertonprisvinneren Unni Lindell fornekter seg ikke. Denne tredje boken med Snø i hovedrollen er glimrende spenning til mørke vinterkvelder. De to første bøkene i serien heter Nabovarsel og Fremmedlegeme. Har du ikke lest dem går det helt fint å lese disse bøkene uavhengig av hverandre.

Forlaget om handlingen: 
Med 30 års mellomrom forsvinner to jenter fra samme familie. Sammenhengen er åpenbar: En dukke er hengt i et tau som et varsel, begge gangene. Seks år gamle Lucy forsvinner av en helt spesiell grunn. Noe som skjedde ved Østensjøvannet i Oslo, tretti år tidligere, har utløst katastrofen. Tjuefem år gamle Lydia Winther, kalt Snø, assisterer Marian Dahles etterforskningsteam med å lete tilbake i tid. Spor i den digitale verden, der parallelle liv leves, fører politiet nærmere den skyldige. Men ikke alle ønsker sannheten frem. Noen vil opprettholde dekkoperasjonen som ble aktivert for lenge siden. Politiets personverninstruks forbyr slektsgranskning. Snø tar saken i egne hender og graver i Lucys families mørke hemmeligheter ved hjelp av en slektsgransker.  

Snø har eksen Hays svik å hanskes med, og merker ikke at hun sirkles inn. Kan hun redde seg selv? Og hva med Lucy?  En suggererende og mektig historie, der den skrekkelige sannheten om en vanlig familie kommer til overflaten.    

Plottet i denne boken spinner rundt en oppdagelse av en dukke hengende fra et tau, den ekle hendelsen setter tonen for en litt spesiell etterforskning. Snø er politibetjent i oslopolitiet, og siden hun tidligere har fått vist frem sine gode analytiske evner, og ikke minst arbeidskapasitet, får hun igjen lov å bistå i en etterforskning. 

Hun blir satt til å grave i den tretti år gamle drapssaken, og flittig som hun er finner hun mange detaljer som har gått den gamle etterforskningen hus forbi. Hun finner også ut saker og ting som gjelder forsvinningssaken som akkurat nå er aktuell. 

Jeg undret meg mange ganger underveis hvorfor Marian Dahle var så unnvikende. Kollegaen som skulle støtte henne, ble mer en klamp om foten på henne. Ikke bare det, Thomas Tybring snakket stadig om eksen hennes, et forhold som fremdeles er vont for henne å forholde seg til. Sol jobber dag og natt, er kreativ og går uredd inn i ganske så skumle situasjoner. Hun assosierer og gjør grep som kanskje er litt på siden av mandatet sitt.

Samtidig som vi følger Sol, får leseren full oversikt over lille Lucy og det som har hendt med henne. Kidnapperen hennes har sine beveggrunner for ugjerningen, og selv om hun virker å være i sin egen cyperverden, så er hun absolutt ikke dum. 

            Ungen løp som besatt. Hun hadde ikke sjans til å ta henne igjen. Kom seg tilbake til bilen, kastet seg inn og kjørte etter, så de små hælene som lyste hvite i trommefart. Det var ingen steder å rømme, ikke en tunnel, ingen steder å gjemme seg, ikke før lenger nede der tunnelen sluttet. Det var ikke nødutganger her, slike som i nye tunneler. Døra inn til luftesjakten i det lille siderommet var stengt. Toppen av sjakten sto i skogen hundre meter oppe, men var glatt og kunne ikke klatres i. Hun kjørte opp på siden av barnet, litt forbi og bråstoppet. Ungen krysset veien bak bilen, huket seg sammen. I bakspeilet så hun at Diamond begynte å løpe oppover igjen. Men hun ville ikke klare å rømme. Stakkars unge.

Vi er i dataspillverdenen i denne krimmen, med konstruerte navn og mytisk scenografi. Fortvil ikke, denne delen gir bare et interessant innblikk og føles ikke nerdete i det hele tatt. Handlingen tar også for seg psykologi, og bruken av en AI-psykolog moret meg litt. Er du interessert i slektsgranskning er dette virkelig boken for deg, her går det faktisk an å lære litt om denne hobbyen, jeg festet meg ved blant annet familieklynger, og måleenheten centiMorgan.

Lindell bygger opp spenningen jevnt, og holder leseren i sitt grep gjennom hele boka. Hun utforsker karakterenes indre liv, noe som gir historien dybde og gjør den til mer enn bare en vanlig krim. Dukken i tauet er en velskrevet og engasjerende thriller som både krimfans og nye lesere vil finne vanskelig å legge fra seg.

Heldigvis fikk Marian Dahle sin slappe opptreden i denne boken sin forklaring. Jeg ser for meg to gledelige nyheter i fortsettelsen av denne serien, så Unni, håper du er i gang med å skrive, jeg gleder meg allerede til neste bok!

Jeg anbefaler gjerne Dukken i tauet videre ⚄

Forlag: Bonnier

Utgitt: 2024

Sider: 384

Kilde: Leseeksemplar

Et lys i desember - en juleroman av Siri Østli

Det er fristende å si at Siri Østli er ny for meg, for jeg skal helt tilbake til 2011 for å finne Det søte liv, som er den eneste av hennes mange titler jeg har lest. Det er ikke helt min sjanger dette her, men jeg prøver å få lest en "julebok" hver desember, og dette var absolutt et fint valg.

Forlaget om handlingen: 
Julen nærmer seg, men den varme julefølelsen glimrer med sitt fravær for alenemoren Kristi. Tenåringsdatteren Iben har store humørsvingninger, Kristis mor og søster har valgt en solfylt jul i Syden uten dem, og kjæresten Tobias er mer engasjert i miljøkamp enn adventskos. Livet tar en enda mer alvorlig vending når Kristi får en telefon fra legen. Det setter Kristi i et vanskelig dilemma: Bør Ibens ukjente far få vite om sin datter?
Kristis situasjon vekker stor sympati i nabolaget, men kjæresten Tobias skylder på sykdomsfobi og glimrer med sitt fravær.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2024
Sider: 320
Kilde: Leseeksemplar

En roman av denne typen skal vekke til live de store følelsene, og gjett om den greide det. Kristi har en kritiserende mor, en perfekt søster, en sytete tenåring, en egoistisk kjæreste, en sur partner på jobb og en cyste i brystet. 

Men, hun bor på Sagene i en ultrakoselig gatestubb hvor alle kjenner alle. Selv om Lillian i interiørbutikken og Lisbeth på helsekosten er irriterende, så står de sammen med folkene fra tatoveringsstudioet, restauranten og jernvaren når Kristi trenger en hjelpende hånd.

Og hjelp får hun, hun drukner i velvillighet, noe som først irriterer henne, men når hun seinere har problemer med å ta vare på seg selv, er de god å ha. 

Midt oppi stresset med å bli alvorlig syk oppsøker hun faren til datteren Iben, for å fortelle ham at han er pappa til en 13 år gammel jente. Forviklinger er i anmarsj, jeg sier ikke mer...

Et lys i mørket har alle ingrediensene som skal til, folk av alle typer, koselige omgivelser, snøvær, og ikke minst hemmeligheter og dramatikk. Noen av karakterene er vanvittig irriterende, og språket til den ellers så snusfornuftige og snille tenåringen, er skikkelig karikert (håper jeg). Historien er så pass forutsigbar at det er bare til å gi seg over og lulle seg inn i myk deilig julestemning.

Jeg hadde glede av å lese denne historien og anbefaler den gjerne videre ⚃

Oppsummering av lesemåneden november

Årets nest siste lesemåned er over. Ved inngangen av måneden kvidde jeg meg til å ta fatt på den mørkeste av alle månedene, men sannelig har ikke det gått fort denne gangen også. I tillegg til spennende historier, greide jeg å lage litt spenning selv, ved å besvime midt under en Samuel Beckett forestilling.

Dette leste jeg i november: 

1. Gaute M. Sortland - Tid og rom - 4
2. Jonas Sundquist - Andres selskap - 5
3. Gro Harlem Brundtland - Mitt liv - klassiker - 4
4. Karl Ove Knausgård - Arendal - 5
5. Hilde Susan Jægtnes - Anitra - 4
6. Tove Nilsen - Skyskraperengler - klassiker - 3
7. Ørjan N. Carlsson - Stille som snø - 4
8. Johan Borgen - Lillelord - klassiker - 5
9. Dag Solstad - Gymnaslærer Pedersens beretning - klassiker - 4
10. Elisabeth Thorsen - Julenatt 2024 - 5
11. Danielsen og Klungerbo - Ikke lett å glemme - 4
12. Lucinda Riley - Skjult skjønnhet - 4
13. Lars Kepler - Søvngjengeren - 4
14. Sergej Prokofjev/Courtney-Tickle - Eventyrorkesteret Peter og ulven - barn - 5
15. Kim Leine - Karolines krig - 6
16. Unni Lindell - Dukken i tauet - 5
17. Andre Bjerke - De dødes tjern - klassiker - 4
18. Arthur Omre - Smuglere - klassiker - 5
    
    

Sak: 2

Barn: 1

Antologi: 1

Romaner: 9

Krim/spenning: 5

 #

Seks av bøkene er klassikere fra Janne Stigen Drangsholts nye bok Fra Snorre til Skaranger. Jeg begynte med de nyeste bøkene, og har nå lest alle på den tredje siden av listen, og nesten alle på den andre siden av listen. Den første siden av listen sparer jeg til neste år. Dette er bøker fra 1911 og tilbake til 1200-tallet, som er den første utgivelsen i denne boken, og en litt tyngre materie å pløye gjennom.

En fugl visket meg i øret at faddere til lesekioskene i Bergen var etterlyst. Jeg meldte meg med en gang, siden jeg allerede har fylt på og ryddet min lokale kiosk en tid.

Jeg ble vist tillit og ble ansatt på stedet, og koser meg med dette. Hører at de trenger flere, så det er bare å melde seg!

Tur og kultur i november: 

DnS satt opp Heksejakt av Arthur Miller, og dette stykket var så bra at jeg inviterte mamma med meg for å se det en gang til. Harmonien fremførte Tsjaikovskys Pathetique, som også var veldig bra. Midt i november ble det tur med campingvognen til Stavanger, vi besøkte byen to kvelder, bodde på en helt rævva campingplass, og fikk oss en fin tur opp på Prekestolen. Kino på biblioteket er gøy, og denne måneden så jeg en nydelig dokumentar om gamle på hjem. 

På Lille Scene går Glade dager av Samuel Becket. Jeg fikk sett halve stykket, før jeg besvimte ganske så brått. Mye drama, ble båret ned på scenen, sykebil ble tilkalt og jeg måtte innom legevakten. De sendte meg på Haraldsplass hvor jeg ble undersøkt i to dager. Alt vel, men ser ikke frem til 7 dagers EKG midt i desember. Avslutningen av måneden ble fin, med gode venner og Finn Tokvam på scenen.

En fin liten bunke med nye og gamle bøker ligger klar for desember, til og med en julebok har sneket seg inn i bunken, uten at jeg har merket det. Riktig god lesemåned i desember folkens!

Karolines krig av Kim Leine

Karolines krig er avslutningen på Kim Leines trilogi, som startet med Karolines kjærlighet. Den boken fengslet meg da jeg lyttet til den på tur for noen år siden, så jeg gikk rett videre med Karolines Kamp. Den boken avsluttet på en sånn måte at jeg har gledet meg til denne tredje og siste boken i serien.

Forlaget om handlingen:
Etter å ha sittet fem år som statsminister har Karoline Blicher begynt å vurdere veien videre i sin politiske karriere. I Folketinget har hennes holdning til krigen i Ukraina gjort henne upopulær, ikke akkurat hjulpet av hennes lyssky forbindelser til Putins Russland. Flere av hennes partifeller har fått ferten av blod og rasler med sablene.
Da hun ender opp midt i voldelige opptøyer på Nørrebro og ryktene begynner å svirre om innblanding fra utenlandske interesser, øker presset på henne. Dagen etter dukker hun heller ikke opp på statsministerkontoret.

Journalisten Jesper Skov prøver å finne ut hva som er skjedd med henne. Landets statsminister kan da ikke bare forsvinne sporløst? Med hjelp fra FE-agenten Annie Faurschou oppdager Jesper alle piler peker mot Moskva og videre mot fronten i Ukraina.

Det er ikke tvil om at hovedpersonen i denne serien er Karoline. Karoline Blicher, damen med de mange identitetene og store ambisjonene. Når det er sagt, menneskene rundt henne er viktige brikker i dette, som er et utrolig interessant og godt sammensatt plott. 

Boken utspiller seg høsten 2024, så mer blodfersk enn det kan en vel ikke få en roman. Det betyr ikke at alt er sant i forhold til handlingen, til tross for at flere virkelige navn dukker opp. Mette Fredriksen er ikke lengre statsminister i Danmark, er bare ett eksempel på Kim Leines fantasi. 

Historien åpner med at Jelena Valerijevna spiser frokost med Putin på hans bursdag. Frokost med Putin spiser hun hver dag, for ikke før hun har båret inn to like frokostbrett, og begynt å spise, vil Putin smake på maten sin. 

Jesper Skov som arbeider i Aftenbladet, var tidligere gift med Jelena, og de to har en sønn sammen. Det er en stund siden hun stakk fra ham og Danmark og tok med seg sønnen Viggo, som nå er voksen. Enda før det var han kjæreste med Karoline, så de kjenner hverandre godt, og har fremdeles sporadisk kontakt. 

Annie Faurschou er en dansk senioranalytiker i etterretningstjenesten, stasjonert i Estland. Hun er på sporet av en listig hacker, hvordan hun (og han) jobber, er skildret på en utrolig fascinerende måte. Utover i romanen snakker Annie med seg selv, og leseren får tilgang til interessante og skremmende tanker rundt verdenssituasjonen og ikke minst bruken av AI.

Skrivemåten og ordvalgene til Kim Leine gir handlingen fart, samtidig som leseren blir dradd med inn. Jeg vil dele med dere en liten sekvens som viser akkurat dette. Det er Jesper Skov som er i Jerusalem, ett år etter Hamasangrepet for å intervjue religiøse ledere, politikere, journalister og folk på gata:

            Midt i artikkelskrivingen er han blitt overmannet av trøtthet og varme og har sovnet med laptopen på magen, og da værelsestelefonen ringer, griper han instinktivt etter datamaskinen for å forhindre at den sklir ned på gulvet. Han åpner øynene og ser et anonymt hotellrom som kunne være hvor som helst i verden, for eksempel i Russland, der en del av bevisstheten hans stadig flakker omkring. Så hører han lydene fra gaten og tenker: Midtøsten. Bagdad 2007. Han vet at det er feil, men blir med vilje værende i illusjonen i noen sekunder. Så vipper han opp i sittende stilling og vakler bort for å ta telefonen. 

Sant du får lyst å gripe etter den datamaskinen? jeg kjente også på kraftanstrengelsen ved å vippe seg opp og med fart i kroppen vakle av gårde.

Romanen har noen myke sider, bare en våken leser får øye på. Jeg vil ikke røpe hvorfor Karoline trenger forandring i livet sitt, dette er en av grunnene til at hun skaper et forsvinningsnummer for seg selv, og dukker opp i Moskva. Her mimrer hun om kjæresten hun hadde her, og med dette får Kim Leine meg til å fryse på ryggen ved ting som skjedde i de foregående bøkene.

Koblingene mellom karakterene er godt skulte men de er her, historien er spekket med politikk, konspirasjoner og etterretning, som det svinger av. Koronabrenning i Danmark og pek tilbake til holocaust, bygger oppunder nerven som ligger og dirrer som en gitarstreng gjennom hele romanen.

Karolines krig er noe av det beste jeg har lest i år, flere ganger slapp jeg pusten brått ut og nikket anerkjennende til Kim Leine over skrivemåten, men også det fantastiske plottet, spenningskurven og troverdigheten midt oppi det hele. Det er fantasi dette her, men hva hvis.... joda, det kunne vært sant.

Karolines krig er en fantastisk avslutning på en trilogi med høye kvaliteter ⚅

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2024

Sider: 480

Kilde: Biblioteket

Ikke lett å glemme av Marianne Danielsen og Hilde Merethe Klungerbo

Ikke lett å glemme er en erfaringsbasert bok om demens, skrevet av mennesker som har følt på kroppen hvor utmattende det kan være å være pårørende når ens kjære får denne grusomme sykdommen. Antallet diagnostiserte øker, det finnes ingen kur, men det forskes, så det er håp.

Forlaget om handlingen:
Mange vet lite om demens og alle ringvirkningene sykdommen kommer med, før man står midt i det, som pårørende. Vi vil hjelpe deg å navigere tryggere gjennom de ulike fasene man går gjennom. Vi tror på å dele historier, erfaringer og tips for å få en bedre hverdag som pårørende gjennom hele demensforløpet, da det har vært avgjørende for vår mentale helse. 

Boka består av åpne og ærlige historier som beskriver en krevende emosjonell og lang- tekkelig sorgprosess. Gjennom dem vil vi vise hvordan vi kan legge til rette for at den som er rammet, har det godt og trygt. 

Du vil få innblikk i historier som beskriver flere praktiske utfordringer som må løses fortløpende. Og et viktig element er hvordan du kan ta vare på deg selv underveis.

Ikke lett å glemme er en estetisk fin bok, ryddig inndelt i fire deler, med fine naturbilder som gir leseren mulighet til ettertanke og refleksjon. Forfatterne bruker tid på å presentere seg selv og sin bakgrunn, noe som er naturlig her, siden leseren kommer tett på dem som personer. 

Det viktigste budskapet i boken er at du som pårørende ikke er alene. Mange har gått gjennom dette med egne foreldre, og de følelsene du gjerne får, som du ikke er stolt av, er helt vanlig.

Gjennom personlige historier byr forfatterne på seg selv, og til dels sine foreldre. Dette er gjort med respekt for foreldrene som har blitt hovedpersoner i en bok, kanskje litt uten å vite hva det innebærer.  

Hvert av de fire kapitlene oppsummeres, og gode råd blir repetert. Et par blanke ark følger, til glede for den som ønsker å notere ned egne tanker underveis. 

I boken snakkes det om sorg og empati, om ensomhet og sinne, følelsene er mange både hos den syke og den som etter beste evne forsøker å forbedre livskvaliteten til sine kjære. Kaoset kan være overveldende til tider, og en kan føle at alt ansvaret ligger på en selv. 

Denne boken viser hvorfor en pårørende må ta vare på seg selv, og hvordan en lettes kan gjøre det, for å ikke bekymre seg i hjel. Her er mange praktiske tips til hvordan en kan inkludere den demente i hverdagslivet, hvordan forholde seg til nødvendig flytting, og hva en skal se opp for når en skal på besøk på sykehjem.

Ikke lett å glemme kan være akkurat den boken du trenger for å forberede deg til det de færreste av oss er forberedt på. Boken er lett å lese, den repeterer underveis og byr på mange historier fra virkeligheten, som det er lett å kjenne seg igjen i. 

Jeg anbefaler gjerne boken videre, og tenker at den skulle blitt delt ut
av fastleger eller personale på sykehjem, til alle pårørende ☺

Forlag: Eget forlag kjøpes her!

Utgitt: 2024

Sider: 191

Kilde: Leseeksemplar