Havsang av Anne Østby

Havsang er en frittstående oppfølger til den nydelige romanen Biter av lykke som kom ut for noen år siden. Romanen er lettlest med med et budskap som de fleste av oss gjerne lytter til - anbefales!

Forlaget om handlingen:
I godt voksen alder forlot Ingrid, Sina, Lisbeth og Maya Norge til fordel for venninnen Kats kakaoplantasje på Fiji. Med varm sand mellom tærne og blomster bak øret kjempet, elsket og slet de seg fram til biter av lykke.

Det er Maraia som skal arve plantasjen og sjokoladefabrikken. Alt er for henne. Men Maraia må følge sin egen vind. Hun hører havsangen – den som både kan lokke mildt i måneskinnet og brøle i grusom og grådig storm. På Fiji er havet både venn og fiende.

Da en uventet invitasjon bringer de norske kvinnene og deres fijianske venner til Norge, er det duket for både friske kulturkollisjoner og følelsesladede møter med fortiden. Og for Maraias del gir turen ny innsikt om hva som skal komme til å forme fremtiden hennes.

Da jeg begynte på Havsang var minnet om Biter av lykke skjøvet bak i hukommelsen. Gleden var derfor stor da det gikk opp for meg, at jeg hadde et gjensyn med damene på Fiji i vente.

Den grønne bølgen er over oss, også i litteraturen, for som med flere av bøkene jeg har lest i høst har også denne et fokus på klimaendringer. Romanen setter søkelyset på vår kollektive samvittighet overfor kloden og hverandre, samtidig som den helt tydelig viser hvorfor det er viktig å ta ansvar for sitt eget liv.

Men, først og fremst er dette en medrivende og skjønn roman, det helt perfekte følge innunder teppet i godstolen nå i høst. Handlingen har en nerve, vil Armand rote det til denne gangen også? og hva med orkanen?

Jeg synker med på golvet, kjenner at det skjærer i hofta. Veggen vibrerer bak ryggen min, det er huset som rykker til i skrekk hver gang en bølge åpner kjempekjeften mot oss. Vi. Kan. Ta. Deg. Når. Vi. Vil. 

Anne Østby en mester med miljøskildringer, og har full kontroll på de ørsmå detaljene som kryper rett inn i hjerterota på en. Jeg kan nesten se for meg at jeg en gang vil komme til å påstå at jeg har vært på Fiji, og blir jeg tatt i den løgnen får jeg skylde på Anne.

Handlingen utvikler seg hele tiden, venninnegjengen har blitt eldre, og igjen fryder jeg meg over denne tematikken, som blir mer og mer aktuell også for meg. Mørke hemmeligheter blir avslørt underveis og gir en ekstra nerve, mens skildringene av Ateca som ser nordlyset fikk tårene mine til å trille. Det kom i det hele tatt masse varme tårer da jeg leste siste del av Havsang, noe som ga boken en ekstra prikk på terningen.

Romanen er deilig sanselig, skrevet i et ettertenksomt språk uten snev av pekefinger eller "selvutviklingsdilldall". Havsang engasjerte til tusen, og etterlot meg med et fornøyd smil på leppene.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2019

Sider: 368

Kilde: Leseeksemplar

Vi skal ikke våkne av Heine Bakkeid

Vi skal ikke våkne er den tredje boken hvor Thorkild Aske er hovedperson. Dette er handlingsdrevet krim, som er ideel å ha på øret på bussen til og fra jobb, lest av Ivar Nergaard som er en av de beste.

Forlaget om handlingen:
Den tidligere avhørslederen Thorkild Aske blir tvunget til å vende tilbake til sine røtter på Island. Faren, den karismatiske miljøaktivisten Ulfur, er uhelbredelig kreftsyk. I tillegg sitter han i fengsel, dømt for drapet på sin unge kjæreste. Thorkild og søsteren Liz tar turen til sagaøya for et siste farvel. Faren hevder han er uskyldig dømt, og Thorkild og Liz vikles raskt inn i saken, som avdekker nye sannheter om deres egen familiehistorie og klimaforkjempernes mørke hemmeligheter. 

Det er tydelig at forfattere er opptatt av klima og samfunn om dagen, for dette er ikke den første boken hvor dette har vært en del av tematikken.

Denne historien er lineær men har noen tilbakeblikk til sjelsettende opplevelser i Thorkild og Liz` barndom i 1982, som gir leseren en forståelse av hvorfor ting ble som de ble med denne familien.

Det er kjekt å være tilbake på Island, hvor mesteparten av handlingen utspiller seg. Bakkeid har noen nydelige miljøskildringer og formidler det islandske på en glimrende måte. Jeg likte også godt dynamikken søsknene imellom, respekten og kjærligheten de har til hverandre som preger hvordan de kommuniserer.

Vi skal ikke våkne er jevnt spennende, uten at leseren blir satt ut av groteske skildringer av blod og gørr.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2019

Spilletid: 8:41

Kilde: Lytteeksemplar

Les gjerne Jeg skal savne deg i morgen og Møt meg i Paradis først, men bøkene kan godt leses/høres uavhengig av de foregående bøkene i serien.

Djevelens øyne av Roar Sørensen

Roar Sørensen krimdebuterte i 2009 med Magellans kors, deretter kom Smertens aveny som ble nominert til Rivertonprisen. Jeg startet dette leseåret med å lese Paradisets hjerte og Mørkets blod. Djevelens øyne er helt fersk nå i høst, og femte bok i serien om den norske ekspolitimannen Stingo, som bor på Filippinene.

Forlaget om boken:
Stingo er på ferie i Pagudpud, en by nord på Filippinene. En tysk turist blir arrestert, mistenkt for mord på en åtte år gammel jente. Samme morgen blir Stingo utsatt for et drapsforsøk. På sykehuset kommer moren til den drepte jenta og ber Stingo om hjelp. Barn forsvinner fra barangayen hennes. Ingen vet hvor de blir av. Til tross for sterke advarsler, bestemmer Stingo seg for å undersøke hva som foregår i Pagudpud. Etterforskningen fører ham på sporet av en mann som later til å ha øyne overalt byen. En mann som bare går under navnet Ang Diablo, Djevelen. 

Forlag: Asiaforlaget
Utgitt: 2019
Kilde: Kjøpt selv


Jeg tar litt sats når jeg skal lese en ny bok om Stingo, for miljøet denne serien er satt i, er ikke for sarte sjeler. Menneskene vi møter er desperate, og det er de aller fattigste og vergeløse som lider mest.

I Djevelens øyne har Stingo satt seg fore å redde noen barn som har blitt bortført. Omgivelsene er preget av forfall, skitt og lovløse tilstander, og det er ikke få kuler han får sendt sin vei gjennom handlingen. Det helt forjævlige miljøet skildres på en overbevisende måte, så min følelse av å være der, er absolutt tilstede.

Plottet er troverdig og lett å følge, det er jevnt spennende hele tiden, med noen spenningstopper som får blafingeren til å gå amok. Spesielt mot slutten når Stingo har ugjerningsmannen i siktet økte pulsen, og jeg tenker at neste gang jeg går opp en mørk bratt trapp, kommer jeg til å tenke på denne boken.

Det er ikke noe å pirke på i denne velskrevne og ytterst spennende historien, for selv om Stingo ikke er min type og dækelskapen på Filippinene ikke er til å holde ut, så greier forfatteren å vippe meg av pinnen denne gangen også.

Serien har en rød tråd, men jeg tenker at bøkene står støtt på egenhånd og godt kan leses uten å ha lest fra begynnelsen. Men... da går du glipp av noen fine bøker, i en serie som alltid høster høye terningkast hos meg☺

Sølvveien av Stina Jackson

Vi mennesker er satt sammen på mange ulike vis, noe denne spenningsromanen helt tydelig viser. Stina Jackson imponerer med Sølvveien, som har en jevnt høy spenningskurve som holder historien ut.

Forlaget om handlingen:
I tre år har Lelle tilbrakt de lyse sommernettene med å kjøre bil. Han kjører ut på riksvei 95 som strekker seg gjennom landet og munner ut ved den norske grensen. Veien kalles Sølvveien.
For tre år siden forsvant hans syttenårige datter sporløst, og hennes forsvinning gnager i stykker Lelle innenifra.
Meja og hennes mor flytter til den vesle bygda der Lelle bor. Meja er like gammel som Lelles datter da hun forsvant.


Er du glad i godt oppbyggede karakterer som står krystallklart frem for deg? da er dette en bok du bør se nærmere på. Historien er mollstemt til tusen, det er mange mørke skjebner vi møter her, men handlingen har en rolig og neddempet følelse ved seg.

Fortellingen om den middelaldrende skolelæreren Lelle som har blitt frarøvet sin datter og sviktet av sin kone er trist, men det at han står på og leter etter datteren, og ikke gir opp, har en styrke i seg selv.

Meja er 17 år, hun følger med på lasset når den nervesvake moren finner det for godt å flytte, inn og ut hos forskjellige menn. Når de havner langt fra Stockholm på et lite tettsted, blir Meja kjent med en gutt og hans familie. Skildringene av mor-datter forholdet er trist lesning, men jeg tviler ikke på at mange barn har det sånn som dette.

Gjennom hele historien leter Lelle etter sin datter, og når enda en jente forsvinner begynner det å bli skikkelig spennende. Historien tar også opp tematikk som er ganske så aktuell for tiden, og etter som intrigen bygges opp rundt dette, blir romanen til en thriller som bidrar til en ettertenksom ettersmak.

Reidun Berntsen leser akkurat sånn som jeg liker det, så dette ble en fin lytteopplevelse. Sølvveien byr på dunkle hemmeligheter godt fundamentert i et plott som holder mål helt inn. Denne må du lese!

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2019

Spilletid: 9:20

Kilde: Lytteeksemplar

Drømmenes gud - ny bok fra Gard Sveen

Gard Sveen imponerer igjen! Etter å ha lest Den siste pilegrimen og Bjørnen, var det forventninger involvert da jeg begynte lesingen av høstens utgivelse. Jeg ble ikke skuffet, igjen gir han oss en godt puslet sammen historie med rystende minnebilder tilbake til Israels herjinger.

Forlaget om handlingen:
1982: I et Beirut revet i filler av borgerkrig, og med israelske tanks rullende inn, møter en sykepleier og en gift ambassadør hverandre. Sammen med et knippe andre nordmenn holder de stand. 

I sommervarmen i 2017 blir den tidligere ambassadøren Leif Wilberg sprengt i lufta av en bilbombe. Hans kone, Hanna Svarstad, er sporløst forsvunnet. Tommy Bergmann, fra PST, skjønner at han må begynne å nøste i fortiden for å finne sannheten.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2019
Sider: 304
Kilde: Leseeksemplar


Historien er todelt og i begge handlingsforløpene møter vi stort sett de samme menneskene. Den tidligste historien gir oss grusomme bilder av hva ambassadør Leif Wilberg, ambassaderåd Annema Edvardsen, lege, Rødekorsutsending og journalist får oppleve under massakrene i flyktningeleiren Al-Shubra.

Det som skjedde i Beirut i 1982 får følger for observatørene 35 år senere, noe som går utover Wilberg, som tidlig i boken blir sprengt i filler. Det er Tommy Bergmanns etterforskning av dette forholdet, og når konen til Wilberg, fredsarbeideren Hanna Svarstad samtidig forsvinner, ser han en sammenheng mellom disse to sakene.

Drømmenes gud er velskrevet og engasjerende, Historien byr på kloke refleksjoner rundt hvordan vi mennesker samhandler og gir et realistisk bilde på hvordan prosessene i krigen kan ha foregått i kulissene. Gard Sveen har et godt blikk for detaljer, noe som gir historien et plott hvor leseren kan gruble litt på "løsningen" selv.

Boken anbefales på det varmeste!

Massakrene i flyktningeleirene Sabra og Shatila i 1982 har nok brent seg inn i minnet til mange av oss. Israel invaderte Libanon og beleiret Beirut. PLO-lederen Yassir Arafat og hans styrker forlot Beirut, og etterlot forsvarsløse menn, kvinner og barn til israelernes massakrering. Dette er utgangspunktet for Drømmenes Gud, en spenningsroman som er inspirert av historiske hendelser.

Nemesis av Philip Roth - september

Ny måned og ny utfordring fra Elida og hennes 1001-lesesirkel. Denne gangen er det en amerikansk forfatter det skal handle om, og siden Philip Roth dukker opp utrolig mange ganger på oversikten over de 1001 bøkene du MÅ lese før du dør, ble jeg nysgjerrig. Jeg valgte meg Nemesis fra 2009, som er den siste av hans bøker på listen.

Forlaget om handlingen:
Det er 1944, og vi befinner oss i Newark, der en polioepidemi truer med å lamme byen. I sentrum for fortellingen finner vi fritidslederen Bucky Cantor. Han er som en av svært få unge menn i nabolaget blitt dimittert som soldat på grunn av sitt svært dårlige syn. Når epidemien sprer seg i bydelen der han arbeider, er det lite han kan gjøre for å hindre de første dødsfallene. Foreldrenes hjelpeløshet, den katastrofale mangelen på informasjon, og barn som enten blir krøplinger eller dør, fører til stadig mer mistenksomhet og angst i det tidligere sammensveisete lokalmiljøet.

Og mens vennene hans kjemper en krig i Europa, må Bucky Cantor ta stilling til om han skal bli i byen eller flykte opp til fjellet og kjæresten, som vil ha ham vekk fra epidemien.


Når vi først møter Cantor imponerer han med å stå opp mot banden med italienske gutter som oppsøker idrettsbanen for å lage kvalme.

Herbie og Alan var de første poliotilfellene i bydelen. Før det hadde gått førtiåtte timer, var det elleve tilfeller til, og selv om ingen av dem var barn som hadde vært på idrettsplassen den dagen, spredte det seg et rykte om at sykdommen hadde kommet til Weequahic med italienerne. Og siden det hittil var fra deres bydel det var meldt inn flest tilfeller av polio i  byen, mens det i vår ikke hadde vært meldt om noen, trodde man at det var sant som italienerne hadde sagt: De hadde kjørt fra den andre kanten av byen den ettermiddagen for å smitte jødene, og de hadde lyktes.


Jødiske Bucky Cantor vokste opp hos besteforeldrene siden faren var en dust og moren døde i barsel. Vi befinner oss i 1941 og Bucky som nå er 23 år er erklært tjenesteudyktig, og gjør det beste han kan som gymlærer og fritidsleder, mens vennene hans er i krigen. Han skildres som "svigermors drøm", en rettskaffen og iherdig ungdom som gjør sitt beste for bestemoren og barna han har ansvar for.

Gjennom den første delen av handlingen er vi i den kriserammede byen, hvor handlingen bygges opp av glimrende karakterskildringer. Horace, tomsingen som vandret gatelangs alene under den drepende solen, isolert og vettløs i en brennende verden, gjorde inntrykk, og rollen han får senere i historien er skremmende.

Det er ingen som vet hva polio kommer av, det kommer med sommeren, men er det bakterier i vinden, mangel på renslighet eller hva? Når barna begynner å dø, blir innbyggerne livredde og går regelrett i strupen på hverandre. Hvorvidt bønner hjelper og hvor Gud befinner seg midt oppi dette meningsløse blir et tema, og gjennom Bucky og kjærestens diskusjoner får vi fine refleksjoner rundt tematikken.

Romanen kan leses som en hyllest til fysisk fostring, og nær slutten dukket det opp et sitat fra Henry Panzer, "idrettsplassbevegelsens" far, som gikk rett inn i mitt barnehagehjerte:

For den voksne betyr leken atspredelse, livets fornyelse; 

for barnet betyr leken vekst, livets oppnåelse.

Roth gjenskaper i denne romanen sorgen og maktesløsheten som menneskene følte under denne kraftige epidemien. På en glimrende måte skildrer han også den unge Buck sin kamp med forventninger han stiller til seg selv, og med de teologiske dilemmaene han blir tvunget til å ta stilling til. Slutten er egentlig ganske trist, og jeg fikk skikkelig lyst til å riste ham.

Nemesis er lettlest, medrivende, og imponerende godt skrevet. Handling og språk er tidsriktig, og de forskjellige hendelsene gir leseren noe å tenke på.
Romanen anbefales på det varmeste!

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2009

Sider: 190

Kilde: Leseeksemplar

Margretesirkelen en historisk roman av Ingeborg Askeland

For en nydelig romandebut! Ingeborg Askeland har mottatt Brageprisen og flere andre priser for læreverk hun har vært medforfatter av, innen samfunnsfag og norsk. Margretesirkelen er bygget på historiske og geografiske fakta, og gir et nyansert og tankevekkende bilde av kvinneliv på 1300-tallet.

Forlaget om handlingen:
Inga er fødd med kunstnarevner som ikkje blir verdsett i oppveksten på kongsgarden Luro nord for Bergen på 1300-talet. Då Svartedauden kjem til gards, rømmer ho til Bjørgvin.
Ho blir teken inn i eit hemmeleg laug av kvinner i byen. Dei samlar seg om trua på St. Margrete, den norske prinsessa som vart brend på bålet i Bjørgvin i 1301. Kvinnene i lauget står saman i striden mot pesten og alt vondt som kjem etter. Det opnar seg ei ny verd for Inga kor ho finn rom for både kjærleik og skaparkraft.

Margretesirkelen er ein historisk roman om kjærleik og vondskap i ei tid med pest og oppløysing, om korleis eit hemmeleg fellesskap av kvinner skaper lys og framtidstru i ei mørk tid.


I første del av boken befinner vi oss på Lygra i Nordhordaland, før hovedpersonene senere flytter til Bergen. Begge områdene er spennende å utforske med middelalderbriller på, men skildringene av omgivelser og levevis fremstår som mer enn bare kulisser.

Karakterene står frem som virkelige personer, og jeg blir fort glad i den sterke og kunstnerisk begavede Inga. Kvinner måtte svelge mange kameler på denne tiden, Inga fikk sin del av utfordringene, men med sitt store hjerte og kjærlighet både for Margrete og for steinhuggeren hun redder fra graven, holdt hun hodet hevet.

Det er en kjærlighetsroman dette her, men ikke av typen "han møter henne". Historien skildrer også tvilen på Gud som mange opplevde, i disse hundreårene etter Norge ble kristnet. Noen av de gamle tradisjonene holdes fremdeles i hevd, men en skal ikke snakke høyt om at en tviler på bibelens ord.

Som kunstnerroman er Margretesirkelen uovertruffen, den skriker ikke ut i store bokstaver, men skildrer kjærligheten til skaperevnen på en neddempet og respektfull måte. Er du glad i historie og kunst, er dette en velskrevet roman du bør ta en titt på!

Forlag: Spartacus

Utgitt: 2016

Sider: 336

Kilde: Biblioteket