Døden bryr seg ikke en spenningsroman av Anne-Marie Schjetlein

Nå har jeg lest den første boken i det som kalles Halmstad-serien. Jeg likte boken godt, artig å lese en psykologisk spenningsroman fra et sykehusmiljø, tror faktisk ikke jeg har gjort det før. Gleder meg til å følge serien videre, håper de seks bøkene som har kommet ut i Sverige, kommer på løpende bånd!

Forlaget om handlingen:
Døden bryr seg ikke er første bind i en serie på seks bøker om kirurgen Andreas Nylund på sykehuset i Halmstad, hvor grusomme mord og mørke hemmeligheter flettes sammen med hverdagsliv og nære relasjoner. En psykologisk spenningsserie som er både realistisk og uhyggelig.

Andreas Nylund jobber som lege på Halmstad sykehus og bor i en flott villa sammen med sin kone og deres to barn. Som kirurg har han sett det meste, men når en bevisstløs kvinne kommer inn på akutten, og Andreas ser de røde krøllene som henger ut over kanten på båren, stopper nesten hjertet hans. 

På båren foran ham ligger hans elskerinne, hans livs kjærlighet.

Starten på historien gir oss effektivt et overblikk over de viktigste karakterene. Legen Andreas Nylund kan vel kalles for hovedperson, men kona Katrin og kjæresten hans Tess har viktige roller de også. I tillegg blir vi kjent med et knippe mennesker fra sykehuset, den unge og ivrige sykepleieren Petra som alltid stiller opp, Signe som er litt bisk men et stødig menneske som er til å stole på, også den litt rare Ola.

Forbindelseslinjer mellom disse og flere andre karakter åpenbarer seg for leseren etter hvert. Den anonyme "jenta" som vi hører om jevnlig gjennom starten av boken, gir historien et ekstra gufs, for hun har det ikke bra der hun er.

Døden bryr seg ikke er en spenningsroman, men jeg leser den som en krim hvor hint om hvem som kan være morder kastes ut fra flere hold. Her mister vi ikke nerve eller tempo i langtekkelige etterforskningsmøter, men actionnivået holdes på et jevnt høyt nivå.

Samtidig får vi innblikk i menneskepsyken, hvorfor tar vi de avgjørelsene vi gjør? hva er det som ligger til grunn for gjerningene våre? Også har vi kjærligheten da, hva er det med den som gjør oss så svake, eller sterk nok til å utføre hva som helst for å oppnå den ønskede effekten? 

Anne-Marie Schjetlein har gitt oss en velskrevet psykologisk thriller fra et miljø litt utenom det vanlige. Jeg likte godt skriveteknikken og virkemidlene hun bruker for å fengsle leseren, samtidig som jeg lekte meg med tanken på hvem som står bak de dramatiske hendelsene som oppstår.

Jeg anbefaler gjerne Døden bryr seg ikke videre, og gleder meg til neste bok ⚄

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2022/på norsk 2026

Sider: 303

Oversatt av: Øyvind Lysebo Ekelund

Kilde: Leseeksemplar

I en dråpe av Sissel-Jo Gazan

Det var en spennende ny forfatter jeg ga meg i kast med denne uken. Danske Sissel-Jo Gazan tok master på fuglenes opprinnelse blant dinosaurene og debuterte som forfatter i 2008 med Dinosaurens fjær. I en dråpe er første bok i en planlagt trilogi som utforsker familieskjebner, tilhørighet, blodsbånd og kampen for rettferdighet i en urettferdig verden.

Forlaget om handlingen:
I 1989 forsvinner Merethe sporløst fra Næstved etter en krangel med datteren Mia. Hun går ut for å poste et brev og kommer aldri tilbake. Familien står igjen i sjokk og undring. Hvor er hun? Og hvorfor forlot hun dem?

Mia, som er 17 år, bærer på en tung skyldfølelse. Hun er overbevist om at moren ikke har forsvunnet frivillig. Mia bestemmer seg for å finne sannheten selv. Hun dykker inn i familiens mørke hemmeligheter, blir trukket inn i Næstveds kriminelle underverden, og må konfrontere både fortidens traumer og nåtidens farer.

 Gazan vever sammen en episk familieodysse med krim, sosialrealisme og spenning. En historie om å gå sine egne veier, bryte med omverdenens forventninger og finne hjem.

Denne historien utmerker seg ved å ha et gjennomgående fokus på biologi. Starten skildrer adoptivbarnet Mia når hun er 17 år gammel, og gir seg i kast med å etterforske morens forsvinning. 

Etter dette går vi tilbake til 1968 da Mia ble hentet fra Korea, vi får lære foreldrene å kjenne, samtidig som vi hører om Mias fotografiske hukommelse. 

Historien byr på løgn og svik, halvkriminelle ungdommer og voksne som tar seg av andres barn. Vi er tilbake til 80-tallet hvor vi får referanser til tidsepoken med Christiane F, Gasolintekster og den tidens bruk av moviebokser, så masse gode minner ble vekket til live hos meg som er like gammel som Mia.

Kriminaliteten som etterforskes her, er det som fører oss inn på biologien, med pollenkorn, kiselalger og bladhår som ingredienser. Det var interessant å lære om x og y-kromosomer og Morris` syndrom, i en historie bygget rundt adopsjonsindustrien, og da spesielt fra Korea. 

Vi følger begivenheter før og etter oppdagelsen av DNA, og flere ubesvarte spørsmål besvares med dette nye hjelpemiddelet. 

I en dråpe engasjerte meg i stor grad, jeg syntes starten minnet litt om en ungdomsroman, da Mies krangling med mor og tenåringsoppførsel var litt pes. Heldigvis byr historien på flere uventede vendinger, som avslører karakterenes egentlige personlighet. 

Jeg likte denne boken veldig godt, og ser med fryd frem til neste kapittel i dette
som skal bli en trilogi, så jeg anbefaler gjerne I en dråpe videre ⚄

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2024/på norsk 2026

Sider: 423

Oversatt av: Aleksander Melli

Kilde: Leseeksemplar

Ugress ny spennende krim fra Thomas Enger

Etter å ha lest den femte boken i serien om Henning Juul i 2015 får, vi nå litt påfyll på serien, som i sin tid startet med Skinndød. Her møter vi igjen den svært så oppegående krimjournalisten Henning Juul, i en historie som står støtt på egne ben. 

Forlaget om handlingen:
Da 19 år gamle Sunniva Vinje blir funnet død under isen ved familiens vinterhytte, konkluderer politiet raskt med at det var en ulykke. Men Ada, Sunnivas mor, nekter å godta forklaringen. Adas mistanker retter seg mot hyttenaboene, familien Hellevik, og deres gjest den helgen – mediemogulen Martin Raa.

Så forsvinner Raa, og bare en uke senere tar Gabriel Hellevik, Raas forretningspartner, sitt eget liv. Og da Aftenposten-journalist Nora Klemetsen mottar et anonymt tips som anklager Raa for drap, blir også hun trukket inn i saken – inntil hun kollapser etter en mulig overdose.

Den tidligere journalisten Henning Juul har levd et tilbaketrukket liv i København i mange år. 

Men da han får høre hva som har skjedd med Nora, hans livs store kjærlighet, drar han tilbake til Oslo. Kan Nora ha oppdaget en sannhet noen desperat forsøker å begrave?

Utsagnet "fortiden dør aldri, den venter" som smykker coveret, fikk det til å gå kaldt ned over ryggen på meg. Ugress viste seg å være en krim bygget opp av flere lag, spesielt koblingen mellom hovedpersonen Henning Juul og Nora Klementsen, gjorde historien helt spesiell.

I denne boken er Henning Juul bosatt i København, han har en podcast som heter Musikalske Mirakler, og via denne får vi høre om tonefrekvenser, hva som er standard og A432 som er universets grunntone og opphavet til harmoni og balanse og fred på jord.

Ugress er satt sammen av en forhistorie som innhenter nåtiden. På denne måten lærer vi bakgrunnen til hendelser og karakterer å kjenne, samtidig som står midt oppi utfallet av de samme. En velkjent måte å bygge opp en krim på, men her var det gjort på en fiffig måte som opprettholdt tempo i handlingen.

Karakteroppbyggingen er solid, det er rolleinnehaverens naturlige plass i helheten, som gjør at persongalleriet fort faller på plass, mer enn utbroderinger av hver enkelt. Eva Storm leder et nettforum, spørsmålet rundt hennes identitet følger oss hele veien, og gir leseren litt å gruble på under veis. 

Ugress er en krim med stadige spenningstopper, i tillegg til dette er historien dypt menneskelig, en handling som vekket følelser som vemod, tristhet, fortvilelse og savn i meg, mens jeg leste. Siden dette ikke er en reinspikka politikrim, og Henning Juul er i Oslo mer eller mindre på privat initiativ, så slapp vi unna alle gjentakelsene som etterforskningsarbeid fører med seg.

Er du på jakt etter en krimhistorie som spiller på flere strenger, så er Thomas Engers nye bok midt i blinken for deg, som for meg. 

Jeg anbefaler gjerne Ugress videre ⚅

Serien i sin helhet:
Skinndød

Fantomsmerte

Blodtåke

Våpenskjold

Banesår

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2026

Sider: 474

Kilde: PDF fra forlaget

Kjøkken av Lars Saabye Christensen

Kjøkken er den niende boken jeg har lest av Lars Saabye Christensen, og den andre jeg skriver om. Novellesamlingen Oscar Wildes hest fra 2015 gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg leste den, og årets roman Kjøkken følger tett på. 

Forlaget om handlingen: 
Kjøkken er en varm, vemodig og skarpt observert roman om familien Minde i Vika på 1970-tallet – en bydel der Oslos slum ennå ligger tett på hverdagen. Når sønnen Kai flytter ut, står Gerd Minde igjen i et hjem der stillheten avdekker mer enn ordene noen gang gjorde. 

Livet fortsetter som før, men noe har flyttet inn mellom veggene: spørsmålet om hvem vi er når rollene rundt oss faller bort. 

Med presis humor, mørke undertoner og et blikk for de små sprekkene i det vanlige, skriver Saabye Christensen frem en fortelling om ensomhet, om hvem vi er og alt som skjer når terningen triller – og ingen helt våger å se hvor den lander.

Vi befinner oss i Munkedamsveien 21 midt på 70-tallet. Det meste dreier seg om mor i huset, en kvinne uten tittel og uten sitt eget etternavn. Hun bærer med seg sine foreldres traume, fra da de mistet alt de hadde i krakket på 30-tallet, noe som skal prege hennes egne beslutninger rundt oppbevaring av penger.

Hun er gift med en traus forsikringsmann, Gerhard er en tafatt type som tar sitt ansvar som familiens forsørger og overhode veldig seriøst. Gerd får husholdningspenger, og ansvar for å presentere et rengjort og ryddig hjem med middag på bordet, hver dag til samme tid. 

Sammen har de sønnen Kai, som er en litt klønete ungdom. I løpet av romanen flytter han hjemmefra og begynner på universitetet, noe som kanskje, kanskje ikke er en avledningsmanøver. Mye av dramatikken i romanen dreier seg rundt ham, hvor Gerds bekymringer og Gerhards irritasjon over sønnen går igjen.

Kjøkken gir et skremmende tilbakeblikk på hvordan majoriteten av kvinner levde livene sine før likestilling mellom kjønnene kom på agendaen. Den skildrer dagsrytmen, forventningene, hemmelighetene og ikke minst ryktespredningen som preget hverdagen til kvinnene, før barnehager og annen tilrettelegging var på plass. 

Romanen byr på flere små spenningstopper og noen gøye anslag til skandale. Humor finner en i scenene som skrives frem, i språket så vel som i karakterenes egne funderinger. Det er ikke tvil om at Lars Saabye Christensens nye roman engasjerte meg, den er velskrevet og innsiktsfull og til tider vanskelig å legge fra seg.

Jeg anbefaler gjerne Kjøkken videre ⚄

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2026

Sider: 480

Kilde: Lånt på Bookbites

Yesteryear av Caro Claire Burke

Dette sier forlaget om boken: Yesteryear er boken som har tatt verden med storm. Det er en underholdende og tankevekkende roman om fasader, tradisjoner, sosiale medier og livet som kvinne og mor i vår tid. Med mørk humor, skarp satire og et spennende mysterium tar Caro Claire Burke leseren med inn i noen av samfunnets mørkeste og villeste deler. Til tross for at jeg på forhånd var skeptisk, koste jeg meg med denne romanen, og anbefaler den gjerne videre.

Forlaget om handlingen:
Natalie er perfekt. Hun lever som tradwife på en idyllisk går med vakre barn og en superkjekk ektemann. Hun er kvinnen alle mødre og koner skulle ønske de var. Livet sitt deler hun med millioner av følgere på sosiale medier, uten å avsløre teamet av barnepiker, produsenter og assistenter som bistår bak kamera.

Men det perfekte livet til Natalie tar slutt når hun en morgen våkner opp i en mørk og fremmed verden. Barna er skitne, huset har ikke strøm, og mannen hennes jobber faktisk i åkeren. 

Har hun blitt sendt tilbake i tid? Blir hun testet av Gud? Eller er det hele bare en spøk som har gått altfor langt?

Natalie blir i media kalt en religiøs fundamentalist, en kultleder og en avlsku. Hun er gift med Caleb, som har en styrtrik senator som far, og både mann og svigerfar er fornøyd med at hun er det vi nå kaller en tradwife.

Med fem barn som skal undervises hjemme, og en liten på vei, så sier det seg selv at hun får hjelp av flere barnepiker, gårdsgutter og en dame som filmer alt hun gjør. Å lage innhold til en populær instagramside er ikke bare bare, hun dokumenterer dagliglivet til familien, og når den eldste datteren en dag utbryter til henne "slutt å filme meg" så skjer det noe.

Gjennom hele romanen får vi skildringer fra Natalies oppvekst, fra tiden på Harvard hvor hun også traff Caleb, fra giftermålet og livet på ranchen som svigerfar kjøpte til dem. 

Del to av boken begynner med et mareritt, livet hennes slik som hun kjenner det er borte, nå befinner hun seg på ranchen, men vi er på 1800-tallet og alt er forandret. Forandret men likt, Caleb jobber på gården, barna er der, men de heter noe annet og har fått streng beskjed av far at de ikke må slippe mor av syne.

Videre i boken veksler handlingen sømløst mellom nåtid og denne 1800-talls versjonen. Hun føler at hun har ramlet inn i et realityprogram hun må gå seirende ut av, for å slippe tilbake til nåtiden. Jeg syntes dette var en fiffig tvist, og en spennende måte å bygge intrige på. 

Romanen harselerer med den kristne femininiteten, påstår at det er uærlighet som holder menneskeheten sammen, og hyller verdsetting av kjønnsroller og kjernefamilie. Natalie minnes sin mors tips for å gjøre husarbeid litt morsommere. Hun så for seg at noen (= Gud) så på henne da hun utførte sine huslige plikter. Natalie tar sin mors råd på alvor, men bruker instagram og følgere som sin sterkt vanedannende drivkraft.

Skrivestilen var litt spesiell, men jeg likte denne utfordringen. Jeg følte lettelse over at dette ikke er en lettvint roman om overfladiske ting, men gikk ganske så dypt i det å være menneske. Handlingen har mye spenning, og hele tiden er det detaljer jeg vil vite mer om.

Jeg likte Yesteryear veldig godt, og anbefaler den gjerne videre ⚄

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2026

Sider: 412

Oversatt av: Johannes Refsdal

Kilde: PDF fra forlaget

Sot av Sara Strömberg - del 4 i serien med Vera Bergström

Det er mange svenske forfattere som tituleres som "krimdronning", men Sara Strömberg er i mine øyne den beste akkurat nå. Hovedpersonen i denne serien, Vera Bergström er noe helt for seg selv, og veldig lett å like. 

Forlaget om handlingen:
Mens sommerlyset sakte forlater Jämtland, sliter Vera Bergström med å leve opp til forventningene som følger med å være samboer. Når hun får i oppdrag å dekke en drapssak for Jämtlandsposten, er det en kjærkommen pause fra hverdagen . Den kjente motedesigneren Ewa Åkermans fall fra fjerde etasje på Copperhill Hotel i Åre har potensiale til å bli en nasjonal nyhet.

Kort tid etter sprenges en robåt i filler, og en sosialarbeider dør ute på innsjøen. De tilsynelatende urelaterte dødsfallene forvirrer politiet, men Vera begynner å undersøke hendelsene fra et annet perspektiv og aner snart et mønster. Sporene leder lenger enn hun kunne ha forestilt seg, til en kjerne av dypt forankret hat.

Samtidig er en undersøkelse av forlatte hus i fylket i gang. Psykolog Mikael Nyman i Östersund mottar en forespørsel om å selge barndomshjemmet sitt i Frostviken, men det er først når politiet kontakter ham om et knust vindu han drar til huset. Der finner han en alvorlig skadet kvinne. Hvem er hun, og hva gjør hun der?

Vi har gjennom de tre første bøkene fulgt Vera inn i det ferske forholdet til Thomas. Nå har hun blitt samboer for alvor, men sliter med å si opp den gamle leiekontrakten sin. Thomas gjør henne godt, det vet hun, men hun skulle gjerne hatt litt mer fintfølelse for den tålmodige mannen. Når hun trenger ro og tid til å tenke, så greier hun ikke å forholde seg til andre mennesker.

Tidlig i boken blir vi kjent med Mikael Nyman, han er ufrivillig nyskilt, far til to halvvoksne barn som ikke gidder å bry seg om faren, og han er fremdeles litt sjokkskadet over at kona dro fra ham. I starten på boken irriterte han meg voldsomt, og jeg gledet meg til at dette sidesporet skulle finne sin vei inn i Veras historie. 

Vera, som har gjort tyvlytting til en kunstform er hele tiden foran politiet som raskt konkluderer med at Ewa Åkerman tok sitt eget liv. Vera snuser opp interessante intervjuobjekter og ved å gå under radaren og ved siden av loven, får hun stadig et større forsprang på etterforskningsgruppen. 

Som i de andre bøkene i serien benytter Strömberg seg av et spekter av spenningsmarkører. Historien har litt cheesy humor til tider, og noen rare uttrykk, som jeg antok falt på oversettelsen fra svensk. Det som tilfører handlingen mest humor er dialogene, og ikke minst situasjonene som Vera mer eller mindre frivillig befinner seg i. 

Sot er en velskrevet krim, som henger solid sammen fra begynnelse til slutt. Vi møter et forholdsvis stort persongalleri, men det er aldri vanskelig å skille karakterene fra hverandre. Jeg nærmest slukte boken i helgen, (takk og pris for regnvær og innehelg) her ble det mye dramatikk, servert på en logisk og ryddig måte. 

Jeg anbefaler gjerne Sot videre, og gratulerer Sara Strömberg
som vinner av Beste svenske krim 2025  ⚅ 

Serien i rekkefølge: 
Skygger
Skred
Skinn
Sot

Forlag: Kagge

Utgitt: 2025/på norsk 2026

Sider: 491

Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen

Kilde: Lånt på biblioteket

Svik som går i arv av Tina Harnesk

I fjor leste jeg Folk som sår i snø av Tina Harnesk, en roman som var en fortryllende leseopplevelse. Når jeg nå satt meg ned med en ny fortelling av Harnesk ble jeg fanget inn av den samme fortellergleden, og respekten for menneske og natur, også i denne nyeste utgivelsen. 

Forlaget om handlingen:
Majalis har nettopp vendt tilbake til Lappland etter tjue år i Dublin. Faren hennes døde da hun var ung, moren har hun ikke snakket med siden. Nå er også moren død, og Majalis flytter inn i barndomshjemmet og får seg jobb på det lokale biblioteket. At hun venter barn med mannen som nylig dumpet henne, holder hun skjult.

Da hun begynner å bla i morens dagbøker, blir Majalis dratt tilbake til barndommen hun i alle år har forsøkt å rømme fra. Samtidig finner hun uventet glede i vennskapet med de to kranglevorne nabogubbene Stigga og Torsten. 

Sammen tar de tre opp kampen mot gruveselskapet som driver rovdrift på naturen i nærområdet.

Denne historien fortelles fra tre synsvinkler, hvor nåtidshistorien med Majalis i hovedrollen, er den som holder alt sammen. 

Vi møter hennes forfedre gjennom hele romanen, i bolker som starter i 1657. Her får vi vite mye om livet til samene og bakgrunnen for det som skjer mot slutten av denne historien. 

Maud, mor til Majalis begynte å skrive korte notater i en dagbok, da Majalis ble født. Gjennom hele romanen får vi gjennom mors tanker, se glimt av en annen kvinne enn den Majalis har kjent. Disse korte refleksjonene gjør også at leseren blir kjent med Maud før datteren, et grep som gir en spennende dybde til romanen.

Ved å flytte tilbake til barndomshjemmet sitt, får hun også de to gode naboene Torstein og Stigga inn i livet sitt. Det eneste disse to kan bli enige om er Mauds fortreffelighet, ellers krangler de om det meste. Begge vil hedre Maud ved å ta vare på Majalis, og de vet ikke hva godt de kan gjøre for henne.

Flere mennesker dukker opp i livet hennes, blant andre jordmoren hun begynner å gå til, når tiden er inne for det, som viser seg å være mer enn "bare" en jordmor.

Romanen skildrer overgrep, lidelser og traumer som samene måtte tåle, da driftige mennesker ville utvinne uranmalm fra det hellige fjellet Fàlffoàddjà. Forholdene samene levde under på 1600-tallet skildres levende, men det var ikke denne historien som fengslet meg mest. 

Tina Harnesk skriver utrolig godt frem hvordan Majalis i ungdommen ble holdt uvitende om sin elskede fars eskapader, og hvordan moren hele livet lot datteren beholde dette glansbildet av sin far. Det er vanskelig å sette ord på hvor genialt dette er gjort, for mye av essensen av historien ble bevart, og utfoldet seg i sin glans, i siste del av romanen. 

Forfatteren skriver fra sine egne hjemtrakter i denne boken, og deler av handlingen er bygget på historiske hendelser langt tilbake i tid. Hun skriver i et lett språk, og handlingen bærer mye humor i seg, i form av artige karakterer og situasjoner litt utenom det vanlige. 

Jeg har kost meg med Svik som går i arv og anbefaler den gjerne videre ⚄

Forlag: Pax

Utgitt: 2026

Sider: 511

Kilde: Biblioteket