Årets maimåned åpenbarte seg med en mulighet for langtur, så Frode og jeg valgte oss Bilbao. Det kjente motbakkeløpet som det er umulig å få plass på, gikk av stabelen akkurat da vi var i området, så selv om Frode ikke fikk plass i år heller, la vi første del av turen til området, og tok sikte på Zegama.
Fredag 12 mai forlot vi Bergen grytidlig på morgenen. Vi fløy via Amsterdam til Bilbao, og plukket opp leiebil på flyplassen.
Hotel Ordizia i den lille (lands)byen Ordizia, ble vårt første stopp, hvor vi overnattet to netter. Dette er et sted "in the middle of nowhere", men det er fint her, og vi kom tett på lokalbefolkningen. Her var det ingen tradisjonelle restauranter, men en hel haug med barer som serverte en slags stor tapas, med brød under.
I Ordizia er folk ute og prater med hverandre hele tiden. Bildet er av et torg, som de har bygget tak over, for det er mye regn i dette området. Da kvelden seg på samlet det seg massevis av barn og deres foreldre og besteforeldre her, så du kan tenke deg støynivået.
Lørdagen, dagen før løpet kjørte vi opp til Zegama for å lodde stemningen. På veien stoppet vi i Vitoria Gasteiz, som er baskernes hovedstad. En fin liten by, med rulletrapper til fortau mange steder, siden denne byen også har betydelige høydeforskjeller. Vi kjøpte med oss mange bokser med ansjos, sardiner, syltet torskelever og mye deilig, som vi skal kose oss med i sommersolen.
Zegama er en liten landsby, og da mener jeg liten, med ett par barer og en liten butikk. Alle gater var pepret med parkerte biler, for vi var ikke de eneste som ville sjekke ut stemningen dagen før løpet. Vi fikk da parkert til slutt, brøytet oss forbi de sprekeste av de spreke, og la i vei oppover bakkene, for vi ville se hvordan deler av løypen så ut.
 |
| En spennende gammel bøkeskog som vi gikk gjennom |
 |
| Langt oppe i fjellet åpenbarte det seg plutselig litt landbruk |
Dette var spennende, for vått som det var, var det skikkelig sleipt i de bratte bakkene, og jeg lover deg en ting, den lysegule blautaskiten er den glatteste! Løypen gikk på sti og kjerrevei, med og uten grus, med nydelig utsikt hele tiden. 23 km på 5 timer og over 1000 høydemeter - jeg var bra sliten da vi fant bilen igjen ☺
 |
| Frode studerer kartet over løpet |
Søndag kjørte vi de 53 kilometerne fra Ordezia til San Sebastian, og fant Axel Hotel, som lokket med "adults only". Jeg lurte litt på hva det skulle bety, da jeg bestilte, noe vi fant fort ut av da vi så underteksten på skiltet deres "we are heterofriendly". Oppholdet i San Sebastian skulle brukes til å hvile etter fjellturen og se oss omkring i den idylliske byen.
 |
| San Sebastian |
Stedet kunne by på strender, historie, kunst, og masse fine steder å spise deilig mat. Vi tok "fløybanen" opp på en topp, en skranglete sak i rødmalt tre, som så ut som den var hundre år gammel.
Tirsdag kjørte vi tilbake til flyplassen i Bilbao, for å levere tilbake leiebilen. På veien stoppet vi innom San Juan de Gaztelugatxe, og fikk oss en fin tur ned og opp, også ned og opp en gang til. Så du sesong 7 av Game of Thrones vil du kanskje kjenne igjen øya.
Hotel Silken Indautxu ble vårt hjem de neste fire dagene. Vi fikk rom i 6 etasje og hadde fin utsikt over alle takene, og åssidene på begge sider av byen. 17 mai "feiret" vi ved å besøke det berømte
Guggenheimmuseet. Arkitekturen er formidabel, utformet av Frank O. Gehry, før det sto klart i 1997, så det er ikke så gammelt. Utstillingen som gjorde sterkest inntrykk på oss var Richard Serra sitt verk fra 2005, med navnet The matter of time.
Det var spennende å vandre inni kunstverket, noen av passasjene var smale og mørke, og selv om det var litt folk der, var det ganske meditativt å gå der.
Museet hadde et par andre installasjoner og to luftige etasjer med bilder. Utenfor holdt de på å fornye Puppy med årets blomsterprakt, og vi lot oss fascinere av Maman edderkoppen til Louise Bourgoeois. Overraskelsen min var stor da jeg så at en av de seks tvillingene til denne edderkoppen, akkurat nå står i Slottsparken. (se bilde øverst)
 |
| Området utenfor det maritime museet |
 |
| Matmarkedet til venstre for elven |
I Bilbao gikk vi på tur, vi gikk gatelangs og så på livet, spiste uendelig mengder med "tapas" og hadde oss to fine restaurantopplevelser Ginos pizza og fantastiske sangria, og Nikko sushi, mat i en klasse for seg selv. Vi var også på bar og så fotball, og det ene stedet laget damen verdens beste mojito til meg.
Siste dagen vår tok vi toget ut til kysten. Her fant vi en kyststi som hadde spektakulær utsikt utover havet, og ikke minst veldig spennende klippeside, med masse detaljer. Her var flere jettegryter, en med fisk i, og i en så vi en liten krabbe.
Vi trodde vi kunne ha en kontantløs ferie, men en får ikke tipse når en betaler med kort, så vi måtte ta ut litt penger til slutt. Det som gjorde utslaget var at Frode ville kjøpe en boks Cola, men da han ikke hadde kontanter, fikk han Colaen gratis, noe som var litt flaut. Vi fikk også toget tilbake til Bilbao gratis, da togstasjonen sine betalingsautomater bare tok kontanter. Damen på stasjonen ringte til den stasjonen vi skulle gå av på, så da vi trykket på knappen for assistanse, ventet de oss, og slapp oss gjennom.
Baskerland var et litt uvanlig valg for ferie i Spania, men selv om Biscayabukten byr på mer vær enn resten av landet, så var vi heldig. Lette dunjakker holdt, regntøyet lå for det meste i ro i kofferten. Vi var på utkikk etter den baskiske tradisjonen da vi var ute blant folk. Vi så flagget deres over alt, ikke så mange baskerluer, men språket viser seg på all skilting. Det er fascinerende å se hverdagsmennesker som er så sosiale som de vi har sett denne ferien. De flokker seg sammen til alle tider, besteforeldre henter barna på skolen, som ofte ligger midt i byen.
Det var også gøy å se de mange skjellene som viser vei for vandrere på pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Vi fant dem i flere utforminger, vandrere traff vi også, og naboen til hotell Axel i San Sebastian var en camino-kirke.
Vi har ikke vært så mye i Spania, Barcelona for lenge siden, storbyferie til Madrid, og i fjor besøkte vi Malaga og Nerja. For oss som er godt i gang med å øve på italiensk på Duolingo, var det litt forvirrende når vi skulle snakke, men vi greide oss godt, selv om mange ble stiv i blikket når de skjønte at de måtte snakke engelsk.
Takk for turen Frode - verdens beste reiseleder!
