Det andre barnet av Karen Forberg

Det andre barnet er oppfølgeren til Det første bryllupet, som startet serien Miraklenes tid. Serien er et spennende slektsdrama fra 1700-tallet, som har nok brodd til at jeg (som ikke er fan av "dameromaner") har glede av den. 

Forlaget om handlingen:
Året er 1795. Etter tragedien på Austad gård flykter Ella og søsteren Maria til Arendal, der de kan holde tidspunktet for Ellas nedkomst skjult. På Austad kjemper mennene med skyld, sykdom og tap, og den forviste broren, Nikolai, lengter fortsatt etter Ella. I København bygger fru Kanthaug et nytt liv på løgn og stjålne midler, mens fortiden nærmer seg fra alle kanter.

Med sterke kvinneskikkelser og en levende fortellerstemme vever Det andre barnet sammen kjærlighet, svik, tro og hevn, og viser hvordan ett barns skjebne kaster lange skygger over liv og slekter. 

Forlag: Kagge
Utgitt: 2026
Sider: 331
Kilde: Leseeksemplar

Romanen starter med en trist hendelse som preger hele denne andre boken i serien. Ella som er den av søstrene som lar seg styre av følelser, er nå en skygge av seg selv. Hun føler skyld og skam, men innerst inne er det løftene hun ga om å gjøre det hun får beskjed om, og ikke det hun lyster, som tærer henne.

Denne historien byr på mange hemmeligheter, vi møter folk som utgir seg for å være noe de ikke er, og mennesker som er dyktig til å lure andre opp i stry. Språket og detaljene forfatteren bruker for å levendegjøre de siste årene av 1700-tallet passer veldig godt til det som utspiller seg.

Her opplever vi feiende flotte fester, livlige byscener, tjenerskapets harde hverdag og ikke minst morsomme scener fra den litt lugubre siden av København. 

Det er ikke tvil om at det var mennene som hadde makten på denne tiden, men i denne romanen får også de en myk side. Nikolai som mistet odelen og ble forvist til en annen gård av sin far, lengter etter sine kjæreste. Broren Olav som overtok odelen, sliter også med kjærlighetskvaler, selv om de øyensynlig sitter godt i det, der i huset.

Karen Forberg har gitt romanserien en fortellerstemme som er innom med sitt morsomme skråblikk av og til. Vi hører om et bryllup mellom et par som ikke elsker hverandre, og møter Madame S og hennes geskjeftige liv i København. Disse, og sikkert flere små frø blir sådd mot slutten, så det er bare til å glede seg til fortsettelsen.

Det andre barnet er en detaljrik roman hvor vi blir presentert for et stort knippe karakterer. Jeg oppfatter persongalleriet som lett å holde styr på, men trenger du oppfriskning og hjelp i å få alt på plass, finner du en fin oversikt bakerst i boken. Romanen er velskrevet og engasjerende med flere uventede vendinger underveis. 

Jeg lot meg underholde av intrigene som utspiller seg, på godt og vont og frydet meg over levende karakterer og troverdig tidskoloritt, 

så jeg anbefaler gjerne Det andre barnet videre ⚃

Sparknekt av Gert Nygårdshaug

Sparknekt er Gert Nygårdshaugs 14. bok i serien om Fredric Drum og Skarphedin Olsen. Drum-serien tilhører den klassiske krimtradisjonen der forbrytelsen nøstes gradvis opp. Jeg har lest bøkene i serien litt på slump, og kan bekrefte at de kan leses uavhengig av hverandre. Sparknekt er den jeg har hatt størst glede av, av de jeg har lest, så jeg anbefaler den gjerne videre!

Forlaget om handlingen:
Skarphedin Olsen er tilbake som etterforsker ved Kripos, etter sitt opphold på Røros. Etter at Fredric Drum har holdt et foredrag i London om noen merkelige symboler fra en ukjent kultur, dukker disse symbolene opp på flere drapsofre rundt omkring i landet.

Der det tilsynelatende ikke finnes noen samvittighet eller motiv. Kripos og Skarphedin Olsen står overfor en svært vanskelig sak. Hva betyr disse symbolene og hvem står bak disse drapene?

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2026
Sider: 300
Kilde: PDF fra forlaget

Starten på historien sender leseren med til London sammen med hobbyforskeren Fredric Drum. Han interesserer seg for prehistoriske kulturer, og da spesielt gamle, ennå ikke tydete skrifter og symboler. 

Hjemme i Oslo sitter onkelen Skarphedin Olsen og legger en kabal, som han aldri får til å gå opp. Det er to år siden han sluttet som politimester på Røros etter å ha mistet det ene benet. Han har rolige dager, hvor han drømmer om å fiske ørret.

Så smeller det, for tre mennesker blir skutt og drept på samme måte, på forskjellige steder, i løpet av et døgn. Kripos må hive seg rundt, og et funn på ofrene gjør at Skarphedin Olsen blir kontaktet. 

Etterforskningen er i gang, vi blir presentert for gjengen som skal gjøre jobben. Til tider litt overdrevet både i navnevalg og personligheter, men det gir historien et lett preg og god underholdning.

Politiet finner verken hode eller hale på etterforskningen, alt går i stå for dem, selv om de undersøker hver minste detalj. Det er som om morderen som gjør alt likt hver gang, men ikke har noe motiv for drapene, som er rene likvideringer.

Skarphedin har en underbevissthet som jobber på høygir, han går hele tiden rundt og føler at det er noe han ikke ser, noe han burde huske som ligger rett foran nesen på ham. Han ser litt annerledes på ting enn folk flest, og til tider minner han meg om Fossums Eddie Feber, som jeg har stor sans for.

Sparknekt en en "snill" krim, med god driv, som holder leserens oppmerksomhet hele veien. Forfatteren leker litt med språket, har drysset godt på med Tor Jonsson-sitater og løfter frem glede over så vel språk som matopplevelser. Det er ikke tvil om at kokkeleringen på hytten fikk et oppsving de dagene jeg leste denne boken.

Jeg anbefaler gjerne Sparknekt videre ⚄

De urokkelige av Kathryn Stockett

For femten år siden var jeg på formiddagskino og så filmatiseringen av Kathryn Stockett sin roman Barnepiken. Blogginnlegget jeg skrev vitner om at jeg likte filmen, som i likhet med De urokkelige handler om kvinners kår og rasediskriminering i Mississippi. I sommer har jeg kost meg med Stocketts nyeste på norsk, og anbefaler den gjerne videre ☺

Forlaget om handlingen: 
Året er 1933, og depresjonen har rammet hardt i Oxford, Mississippi. Det har gått over et år siden elleve år gamle Megs mamma aldri kom hjem julaften, og Meg regnes nå som en av de uønskede eldre jentene på Barnehjemmet. Da kommer Birdie til Oxford, en ung kvinne fra Mississippi-deltaets fattigste område, som oppsøker sin velstående søster for å be om hjelp til familien. 

Også Charlie, en stoisk kvinne drevet av overlevelsesinstinkt, kommer til Oxford for å starte på nytt med tomme hender. Når disse tre skjebnene krysses, dannes en uventet sammenslutning av prøvede, men bestemte kvinner som nekter å gi opp. 

Sammen smir de en dristig plan for å gjenvinne kontrollen over livene sine.

For en fantastisk roman, og sjekk sideantallet da! 665 sider forsvant på et blunk. Jeg kjedet meg ikke ett sekund, de to handlingsforløpene var akkurat passe lange til at jeg kom godt inn i begge historiene.

Den lille teaseren i forkant av historien var morsom, og heldigvis fikk jeg tid til å undre meg litt over hvorfor unge Birdie var og handlet alle de kondomene. På denne tiden var det forbudt å selge prevensjon, men kondomer for å forhindre sykdom, var det lov å selge.

Lafayette county hjem for foreldreløse piker er "åstedet" vi først blir kjent med. Her er det bare respektable piker som får lov å bo, ingen fargede, jøder, syke eller noen over 12 år. Hvis det er noen som er uheldig å fylle 12, blir de sendt for å jobbe på hermetikkfabrikk.

Her blir vi kjent med 11 år gamle Meg, som har bodd her i 1,5 år. Forkvinnen i organisasjonen som driver stedet Mrs Garnett, er en trangsynt og bisk kvinne, som har spesielt Meg i vrangstrupen. Grunnen til dette åpenbarer seg for leseren på et senere tidspunkt.

I grove trekk er det Birdie og Meg vi følger, men begge har mennesker rundt seg, og et vell av situasjoner de skal gjennom. Birdie reiser til Oxford for å tigge penger av søsteren Frances som har giftet seg rik, hun stopper opp og reflekterer over at "det er en kaldere, stivere stillhet i storbyen".

Frances blir forferdet over at søsteren spør om pengehjelp for sin mor og mormor, og bruker mange uker på å finne rett tidspunkt for å spørre sin mann Rory om disse pengene.

Vi befinner oss i tiden etter det store krakket, hvor jobber er vanskelig å få, de fleste har brukt opp alle sparepengene sine. Den rike familien til Rory kommer også i uføre, når det viser seg at de ikke klarer å betale eiendomsskatten. Gjeld har hopet seg opp i alle butikker, men gjeld til myndighetene må gjøres opp for først.

Strenge raselover er godt innarbeidet i befolkningens bevissthet, og i tillegg er miljøet ekstremt kvinnefiendtlig. Paragraf 213 sier at i et gift par, så kan ikke både mannen og kvinnen være i jobb, så det sier seg selv at kvinnene lider. 

Sedelighetsforeningen hadde stor makt på denne tiden, myndighetene har klassifisert uekte barn som åndssvake, siden mor som har født barnet uten å være gift, også er i denne kategorien (og åndssvakhet er arvelig, og kvalifiserer til tvangssterilisering).

Sprit har vært forbudt en stund, men de som vil, får tak i det, og i noen familier utgjør drikkingen et stort problem. Jeg led med Meg og hennes frykt for å, først ikke passe inn i vertsfamilien hun møter, og senere frykten for å bli sendt tilbake til barnehjemmet. Meg er en reflektert og smart jente med mye humor, spesielt "fyllefargehjulet" hun laget, fikk meg til å humre godt.

"Visste du at mannen hadde homoseksualitet uten å si det til meg?" litt artig at homofili benevnes som om det var en sykdom, og samtidig får vi høre om hvordan det også ble forsøkt kurert - takk og pris for at verden har gått videre ☺

De urokkelige er en spenstig roman som er trygt forankret i historiske fakta og levemåter. Karakterene er fantastisk gode, og skrivemåten Stockett bruker er humoristisk, ryddig og lett å følge. Denne romanen kommer til å bo i meg lenge, den er rett og slett et must å få med seg!

Jeg anbefaler deg å lese De urokkelige av hele mitt hjerte ⚅

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2026

Sider: 665

Oversatt av: Kurt Hanssen

Kilde: PDF fra forlaget

Lockwoodgrensen - en eventyrlig bra romandebut fra Berit Nordgarden

Herlig spekulativ kaller forlaget Lockwoodgrensen, og det kan jeg være enig i, men først og fremst er dette et engasjerende eventyr som åpner opp for fantasi og filosofiske tanker om liv og død. Jeg nøt lesestundene med denne boken, og anbefaler den gjerne videre ☺

Forlaget om handlingen:
Utenfor Melkeveien finnes flere galakser enn det er sandkorn på jorden. Er det virkelig sannsynlig at det første - eller siste - livet i universet er akkurat her hos oss?

I Lockwoodgrensen møter vi Leonid, en godt over to meter høy femtiåring som har levd isolert i et kråkeslott på Tøyen helt siden faren hans, astrobiolog av internasjonalt format, forsvant i en flystyrt over det sørlige Indiahavet på begynnelsen av åttitallet. En dag dukker en munnrapp rømling opp på Leonids loft. Dima er tretten og Leonids rake motsetning, og hun stiller alle de spørsmålene Leonid bestandig har unngått. Hvorfor dro faren den gangen, og hva er egentlig den svarte steinen han sendte med i brevet fra den andre siden av kloden?

Leonid er en halvgammel eksentriker, som hele sitt voksne liv har hengt igjen i sin egen ubesluttsomhet. Når han en dag finner en jente gjemt bort på loftet, som er mer rappkjeftet enn de fleste, endrer livet hans seg.

Dima har rømt fra barnehuset hun er plassert på, et sted hun er fast bestemt på å aldri vende tilbake til. Huset hun har gjemt seg i, og ikke minst husets eier fascinerer henne stort, så hun bestemmer seg for å bli der, mens hun gjør forberedelser til å rømme.

Dette menneskemøtet er nydelig lesning, de to er så ulik hverandre som det går an å bli, men på samme tid like ensom og forlatt i verden. Måten Dima snakker på og det hun så enkelt får i stand, får Leonid til å reflektere over sin egen oppførstel.

På et tidspunkt slår det Leonid: Tenk at hun snakker til ham som om han var en helt normal person. Leonid som alltid vurderer retrettmuligheter og vil unngår ubehagelige situasjoner, lar seg rive med av Dima som ikke tenker før hun snakker.

Lidenskapen til den forsvunne faren til Leonid var kosmos, astronomi, asteroider, kometer og meteoritter. Leonid er geolog og deler farens interesse, så når han får den nysgjerrige og alltid like løsningsorienterte Dima i hus, dukker det opp ledetråder til hans store mysterium, hva skjedde egentlig med pappa?

Handlingsforløpet lar oss bli kjent med Evy som driver biovitenskap på UIO, og flere andre karakterer. Det er fagprat i denne romanen som gjør historien troverdig, og noen "hva-hvis?" som jeg virkelig håper at ikke har rot i virkeligheten. 

Lockwoodgrensen er en nydelig roman så full av spennende begivenheter. Jeg nøler med å kalle boken en krim eller thriller, men det er ikke langt i fra. En dypt filosofisk bakgrunn gir historien tyngde, samtidig som de gode karakterskildringene åpnet hjertet mitt for menneskene som befolker romanen.

Berit Nordgarden skriver drivende godt, elementer av eventyr blandet med litt fag og mye filosofi, gjør Lockwoodgrensen til en roman det er vel verdt å få med seg. 

Terningkast ⚅

Forlag: Oktober

Utgitt: 2026

Sider: 346

Kilde: PDF fra forlaget

Aller kjæreste - ny roman fra Karin Fossum

Ingen sommer uten en ny Fossum-historie i bagasjen. Er du like begeistret for Eddie Feber som meg, er jeg sikker på at du ser frem til Aller kjæreste, som er bok nummer seks i denne særegne serien. Boken kommer ut i disse dager, og svarte absolutt til mine forventninger. 

Forlaget om handlingen:
En ung gutt på sykkel blir meid ned i rundkjøringen ved Borgestad kirke. Han overlever ikke. De tre vennene hans mener at bilen var en grå Audi og sjåføren var en kvinne. Sporene leder etterforsker Eddie Feber og teamet hans til huset der designer Bella Lundin bor med schæferen Jon. Men forløpet er ikke så enkelt, det er som et dominospill der én brikkes fall stadig fører til nye fall i flere og flere menneskers liv.

Aller kjæreste er en besettende bok om kampen for det umistelige, det mest dyrebare.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2026
Sider: 185
Kilde: PDF fra forlaget

Bella Lundin er en liten dame på 34 år, hun er fortvilet fordi hun er som hun er, og ønsker seg bare en dag uten nedturer, forskrekkelser eller ubehag.

Når politiet ringer på døren hennes midt på natten, og ber om å få se på bilen hennes, stikker hunden Jon ut som en pil, og blir borte. Dessverre var det Aron Kratz, den ferske og særdeles lite smidige politibetjenten som ringte på, og akkurat dette er startskuddet for dominobrikkene som skal falle en etter en.

Allerede fra første side plukker jeg opp nerven som skal utvikles gjennom hele historien. Karin Fossum er en mester i å vise at alle saker har minst to sider, og at ingen mennesker er bare ond eller bare god.

Margot von Hanno og sjefen hennes på politistasjonen Eddie Feber, finnes heldigvis i kulissene. Eddie har en helt egen tilnærming til folk og hendelser, så når Kratz får seg en reprimande, foregår dette på en vektig men mild måte. 

"Autoritet sitter i energien du sender ut, ikke i musklene, høyden eller snasken. Hold hodet høyt og behold øyekontakt med den du snakker med", er råd Kratz får med seg.

Aller kjæreste er en handlingsmettet kriminalroman, hvor det skjer noe hele tiden, enten det er refleksjonene til Bella eller Eddie, eller situasjoner som oppstår. Vi følger etterforskningen, men det er ikke dette som har det største fokuset.

Kort og spennende som denne boken er, så sluker du den på en kveld. Så engasjert var jeg i handlingen da den nærmet seg slutten, at jeg kom med et høyt utbrudd til den sjokkartede avslutningen.

Har du lyst å lese en spennende historie med glimrende karakterer, et finurlig plott og en dirrende nervetråd, så bør Karin Fossum sin ferskeste roman komme høyt på ønskelisten din.

Jeg gir Aller kjæreste en varm anbefaling ⚅

Tålegrensen av Ellen Gustavsen

Det er fem år siden jeg lyttet meg gjennom Tro meg når jeg lyver, som er den første boken i denne serien. Da Den navnløse arven kom ut to år etter var jeg ikke sen om å skaffe meg boken, og til tross for høye forventninger, ble jeg ikke skuffet. Tålegrensen er en ny psykologisk thriller, som er like spenningsfylt som de to foregående bøkene, jeg har virkelig kost meg med denne i sommer☺

Forlaget om handlingen:
Når en død kvinne driver i land i Nordgulen, åpnes også et gammelt sår: Hva skjedde med Benjamin som forsvant for over tjue år siden?

Johanna Brekke har vendt tilbake til hjemstedet, og begynner å nøste i fortiden. Det blir tydelig at noen er villige til å gå langt for å beskytte sannheten.

Are har vokst opp uten en far. Han kjemper for å ta vare på både den syke moren og familiegården. Et unikt myrområde er truet av hytteutbygging. En hel bygd tvinges til å velge mellom natur, penger og lojalitet.

I en vestlandsbygd preget av tørke, naturvernkonflikter og gamle feider, avdekkes løgner og skjulte motiver og noen vil gjøre alt for å holde fortiden begravet.

Johanna Brekke har forlatt Lars Lukassen, og reist hjem til plassen hun kommer fra. Hun er glad i ham, men de har noe uoppgjort og hun trenger litt luft. Det er mye som rører seg i bygda, og Johanna kommer ikke til å gå med hendene i lommene.

Are er den andre hovedpersonen, han er 22 år og for tiden den som tar ansvar hjemme, siden moren Iris er sterkt rammet av ME. Are er veldig glad i naturen, og spesielt ørnen som holder til i nærheten. Myren og den positive virkningen dens karbonlagring har på den globale oppvarmingen er noe han brenner for. De som bor i bygden har ulik oppfatning av behovet for inntekter til kommunen, og både vindkraft og utbygging av hyttefelt blir diskutert.

Are har et dårlig forhold til Tomine Tveit som jobber på NAV. Hun tviler på Iris sin sykdom, og krever mye av henne og derved også Are, ting de ikke kan innfri.  

Vi får høre flere sagn og historier om dyr i området, en av de fine refleksjonene til Are går på Geithamsen og biene som er irriterende insekter, men som også fyller en rolle i den store sammenhengen, kanskje det er det Tomine på NAV også gjør?

Sosial ulikhet og bygdeliv er det dystre bakteppet til en historie som rommer mange hemmeligheter. Ting som skjedde i Iris sin barndom kommer til overflaten, når først Are og siden også Johanna, begynner å grave i hvor Ares far Benjamin egentlig ble av.

Tålegrensen er en thriller tettpakket med spenningsmomenter. Vi blir kjent med flere personer hvor jeg straks aner ugler i mosen, uten at slutten nødvendigvis bekreftet dette. Ellen Gustavsen skriver knakande godt, jeg liker blikket hun har på natur og miljø, og ikke minst de sårbare i samfunnet.

Jeg anbefaler gjerne Tålegrensen videre ⚄

Artemisias Verden har også skrevet om boken!

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2026

Sider: 317

Kilde: Leseeksemplar

Døtrenes forbannelse av Oyinkan Braithwaite

Oyinkan Braithwaite ble booker-nominert for debutboken Min søster er seriemorder. Jeg leste aldri den, men fikk heldigvis med meg Døtrenes forbannelse som kom på norsk i år. Jeg har nettopp lagt fra meg en annen bok halvlest, på grunn av oppstyltet og lite "troverdig" magisk realisme, men i denne historien fungerer dette grepet godt, og jeg frydet meg over miljøet jeg her blir invitert inn i.

Forlaget om handlingen:
Vi møter Eniiyi, som er vant til familiens overtro – inkludert overbevisningen om at hun er en reinkarnasjon av sin avdøde tante, Monife, på grunn av sin slående likhet. Men da hun forelsker seg i gutten hun redder fra å drukne, kan hun ikke lenger flykte fra familiens historie. Spørsmålet står sentralt: 

Er hun skjebnebestemt til å gjenta familiens mønster av kjærlighet og hjertesorg, eller kan hun unnslippe forbannelsen og den mystiske skjebnen som rammet hennes tante?

Romanen beskrives som en «triumf: dristig, brennende og fullstendig original» og «umulig å legge fra seg». Kritikerne fremhever den uanstrengte og levende bruken av magisk realisme og mystikk.

Kjærlighetshistoriene i denne romanen fortelles gjennom flere hovedpersoner. Ebun er mor til Eniiyi som blir født like etter tante Monife drukner. Disse to hendelsene er sterkt knyttet til hverandre, og omdreiningspunktet for romanen.

Handlingen er krydret med scener fra kaotiske familieforhold, med mødre, tanter og bestemødre som styrer på, og legger seg opp i alt de unge foretar seg. Vi lærer kjærlighetsforholdet til Mo og gutten hun møtte å kjenne, og senere er det Eniiyi sitt første møte med en gutt det dreier seg om.

Historien er fylt med eksotiske skikker, hvor de ber til åndene og søker råd hos spåkoner. Ebun derimot er ikke overtroisk, og setter seg i mot hvordan slekten vokter over Eniiyi, livredd som de er for forbannelsen som hviler over familien.

Det er spennende å få et innblikk i en kultur og tradisjon som er så langt fra den jeg lever i. Historien har en tydelig rød tråd, og henger godt sammen. Underveis i lesingen opplevde jeg uventede vendinger, som gjorde at jeg hadde problemer med å legge boken fra meg.

Jeg anbefaler gjerne Døtrenes forbannelse videre ⚄

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2025/på norsk 2026

Sider: 346

Oversatt av Toril Hanssen

Kilde: Leseeksemplar