søndag 3. desember 2023

Den motvillige fundamentalist av Mohsin Hamid

I 1001-lesesirkelen i august skulle vi lese en forfatter fra Asia. Jeg valgte meg pakistanske Mohsin Hamid, en helt ukjent forfatter for min del, men det betyr ingenting. Han har i likhet med hovedpersonen i denne boken, bodd i Lahore og New York, og og studert på Princeton. Boken Den motvillige fundamentalist, som kom ut i 2007 var en bestselger, som ble oversatt til over 30 språk. Boken var å finne på Bookerprisens kortliste, og den ble filmet i 2013. 

Forlaget om handlingen:
Ved et kafébord i Lahore konverserer en skjeggete pakistansk mann med en urolig amerikaner som han ikke kjenner. Mens skumring blir til natt begynner han å fortelle historien som har ført dem til dette skjebnesvangre møtet …

Changez lever immigrantens drøm om Amerika. Han uteksamineres som toppelev i sin klasse på Princeton og snappes opp av eliteselskapet Underwood Samson, som driver med finansanalyse.
Han nyter New Yorks energi, og en gryende romanse med den elegante, vakre Erica gir løfter om en inngangsbillett til Manhattan-sosieteten i samme opphøyde posisjon som hans egne familie en gang innehadde i Lahore. 


Men i kjølvannet av 11. september oppdager Changez at hans posisjon i sin nye hjemby plutselig er snudd på hodet, og at det gryende forholdet med Erica kommer i skyggen for spøkelsene fra fortiden hennes, som plutselig er blitt vekket til live igjen. Identiteten til Changez gjennomgår nå seismiske endringer som graver opp en troskap og tilhørighet som er mer fundamental enn penger, makt, kanskje til og med kjærlighet.

Denne korte og lettleste romanen er utformet som en monolog, hvor fortelleren uttaler hele samtalen, også det lille den amerikanske bordkavaleren sier. Handlingen tar oss med tilbake i hans liv, først fra studietiden på Princeton og jobben han fikk etter endt studie, men også tilbake til oppveksten i Lahore, hvor de er nå.

Changez er en høflig ung mann, som er opptatt av hva som sømmer seg. Han skjuler for omverdenen at han ikke sitter så veldig godt i det, spanderer villig, men har tre jobber på si, som ingen vet om. Med denne arbeidsomme holdningen kommer han langt, han uteksamineres som best i klassen, og via et underlig jobbintervju får han jobb som analytiker.

Kjærlighetsforholdet til Erica blir langt fra enkelt, siden den vakre jenten bærer på en sorg hun ikke greier å riste av seg. Changez sin personlighet og forelskelse i henne gjør ham litt handlingslammet, men denne delen byr på mange fine scener. Han er på middag hos Erica sine foreldre, og hennes far viser i sine uttalelser at han ikke har noe til overs for muslimer:

"Jeg liker pakistanere. Men eliten har virkelig plyndret det landet, hva? Og fundamentalismen. Dere har noen skikkelige problemer med fundamentalismen".
                    Jeg kjente at jeg reiste bust. Det var ikke noe direkte forkastelig i det han sa; det var faktisk en ganske velinformert oppsummering, om trent som de korte notisene på første side i The Wall Street Journal, som jeg nylig hadde begynt å lese. Men tonen hans - med, tilgi meg, denne typisk amerikanske biklangen av nedlatenhet - falt meg tungt for brystet, og det var kun for å være høflig at jeg begrenset meg til å svare: Ja, det er nok av utfordringer, men familien min bor der, og jeg kan forsikre om at det ikke er ille.


Han er på forretningsreise i Manila når tårnene blir truffet, en pakistaner med svart skjegg, som er på vei hjem til New York opplever dette helt surrealistisk. Han velger å snakke engelsk med amerikansk aksent, noe som strider mot hans personlighet, men med stemningen som oppstår i kjølvannet av krasjet, svelger han noen kameler.

Den motvillige fundamentalist, er en rolig og ettertenksom roman, som tar for seg stigmatisering av muslimer etter 9/11. Vi ser på ting som har skjedd flere år tidligere, etter at dramatikken har roet seg, og dette gjør at hovedpersonen reflekterer over begivenhetene mer enn å blåse dem opp.

Jeg likte boken godt, og anbefaler den gjerne videre ⚄

Utgitt: 2007
Sider: 160
Kilde: Biblioteket

fredag 1. desember 2023

Oppsummering av lesemåneden november

For en høst vi har hatt, november har vært preget av sol, men etter hvert ble det ganske kaldt. Jeg har ikke vært så mye på farten når det gjelder kultur, men litt har det no blitt. Den siste lørdagen i november ble feiret med lysfest her i Bergen, og en magisk måne som snek seg over Ulriken. Jeg er like spent ved hver månedsslutt hvor mange bøker det ble, for å se om jeg greide å kutte ned litt, men denne gangen ble det drøyt.
 

Dette leste jeg i november: 

  1. Ståle Wig - Havanna taxi - 4
  2. Arnaldur Indridason - Mur av taushet - 5
  3. Bjørn F. Rørvik - Bukkene bruse og julenissen - barn - 5
  4. Ivo de Figueiredo - Stomen 1 om Edvard Munch - sak - 5
  5. Jon Fosse - Stengd gitar - 4
  6. Jon Fosse - Naustet - 4
  7. Jon Fosse - Morgon og kveld - 4
  8. Martine Johansen - Slam - dikt - 4
  9. Kjell Erling Bardal - Cafe Tivoli - 4
  10. Alex T. Smith - Grinebusten - barn -  4
  11. May Lis Ruus - Alle mine barn kom hjem - 4
  12. May Lis Ruus - Ta den ring og la den vandre - 5
  13. May Lis Ruus - Fare fare krigsmann - 5
  14. Graham Green - Den stillferdige amerikaner - 1001 - 3
  15. Lea Ypi - Fri - biografi - 5
  16. Cecilie Løveid - Jeg er Sylv - skuespill - 6
  17. Iris Murdoch - Klokken - 1001 - 4
  18. Karl Ove Knausgård - Nattskolen - 6
  19. Ingvild Bjerkeland - Udyr - barn - 5
  20. Joseph Conrad - Lord Jim - 3
 
Dikt: 1
Barn: 3
Krim: 5
Sakprosa: 1
Romaner: 6
Skuespill: 1
Biografier: 2
   ll

Silje Gipsrud snakker med Vidar M.

Kultur i november:
Måneden startet med rock med Rival Sons før det var tid for DnS og barneteateret Jul i Svingen. 
Dagen etter var det Harmonien og Rachmaninov som sto på programmet, før Silje Gibsrud hadde en fantastisk Lørdagskafè med Vidar Magnussen, som har regissert teaterstykket som siste kulturpost denne måneden. Men før det, lysfest og Odd Nordståga i Grieghallen. 

På Litteraturhuset snakket Vigdis Hjorth på innpust og utpust om Søren Kierkegaard, for en dame! Onsdag så vi Shockheaded Peter, som ga november en heidundranes avslutning på kulturfronten.



I november har jeg tatt TV`en litt i bruk her hjemme. På tips fra Ingun så jeg NRK programmet hvor Brenner snakker med Jon Fosse, det var veldig bra. Jeg har også kjøpt meg en billett til arrangementet på Det Vestnorske Teateret, Jon Fosse ord for ord, hvor 41 teaterstykker leses på 40 timer, sjekk det ut! Jeg har lest Iris Murdoch denne måneden, og fant frem til den biografiske filmen om henne kom ut i 2001, den heter Iris, og anbefales på det varmeste, spesielt til dem som har demensutfordringer i familien.

Og tenk, det var en ire som vant Bookerprisen i år.
Gratulerer til Paul Lynch og hans Prophet Song!
- jeg er i gang med boken ☺



Shockheaded Peter                                                                                                  Bilde: DnS

Vigdis Hjorth om Søren Kierkegaard

Det var det, november er over og vi er inni solsnumåneden og livet ser lysere ut. Jeg gjorde en innsats på å lese 1001-bøker sånn på tampen, så resultatet ble ikke så gale, selv om jeg ikke kom helt i mål. Diktlesesirkelen ble det verre med, får se om jeg hiver meg med et år til, om Anita kjører på igjen :)

God lesedesember gode lesemennesker som jeg kjenner!

Lord Jim av Joseph Conrad

I oktober var utfordringen i 1001-lesesirkelen å lese viktorianske bøker/verk gitt ut i Storbritannia eller Irland i årene 1837-1901 (altså i dronning Victorias regjeringstid). Den valgte forfatteren må ha vært født i, eller bosatt i Storbritannia eller Irland i årene 1837-1901. Jeg har tidligere latt meg skremme av Joseph Conrad (1857-1924) sin roman Mørkets hjerte, og ville gjerne lese mer av ham. Klassikeren Lord Jim passet godt som svar på denne leseutfordringen.

Forlaget om handlingen: 
Conrad vokste opp hos en onkel fra han var 11 år gammel, og dro til sjøs som 17 åring. Joseph Conrad regnes blant de mest kjente av havets diktere på 1900 tallet. I klassikeren 'Lord Jim' er hovedpersonen Jim en lovende ung styrmann, som i panikk forlater skip og passasjerer i en truende situasjon. Ved et under blir skipet og de 800 muslimske pilegrimene om bord reddet. Skipet Patna skulle frakte passasjerer fra øya Hajj til Mekka da det nesten gikk galt.


Mannskapet fryktet for at båten skulle gå ned i en storm, og forlater den uten å varsle alle pilegrimene om bord, da de fryktet at panikken skulle ta livet av alle. 

I forvirring, panikk og etter press fra de eldre offiserene blir Jim med de andre. Ved et under synker ikke båten, og alle pilegrimene blir reddet. Etter en fryktelig seilas kommer mannskapet til land, og blir senere dømt for sitt svik.

Jim mister styrmannssertifikatet, og i vanære flakker han rundt i Østen, før han begir seg inn i jungelen i Malaysia. her bygger han seg opp en posisjon blant de innfødte, men blir innhentet av fortiden og må treffe enda mer krevende valg enn det han gjorde på Patna.

Bokens sentrale spørsmål er: Hvorfor svek en rettskaffen mann som Jim sin plikt og forlot sitt skip?

Boken er bygget opp ved at skikkelsen Marlow forteller historien gjennom et stadig skiftende perspektiv og fokuserer på hvordan en rettskaffen og skikkelig person som Jim kan svike i det avgjørende øyeblikk.

Det ble over femten lange timer med denne boken på øret. Dramatikken til sjøs er en veldig liten del av boken, og så veldig dramatisk var ikke resten av historien heller. Vi hører fra rettssaken som fulgte hendelsen, og senere fra Jims omflakkende liv. Conrad sine 16 år i handelsflåten gjorde nok sitt til at han kunne skrive så overbevisende om livet på sjøen. I perioder mister jeg dog Jim av syne, og handlingen glipper for meg, men ved å lytte på tur til og fra jobb, kom jeg meg gjennom boken. 

Mørkets hjerte som er den mest kjente av Conrads bøker, fengslet meg mye mer enn det Lord Jim gjorde. Jeg haker av for 9 av 12 bøker i 1001-lesesirkelen, og har en til på planen før jeg sier meg fornøyd.


Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 1900/min versjon 2012
Lyttetid: 15,5 time
Lest av: Per Paulsen
Kilde: Storytel

torsdag 30. november 2023

Den stillferdige amerikaner av Graham Green

I september skulle vi i 1001-lesesirkelen lese en mannlig forfatter. Jeg var nysgjerrig på Graham Green, som sies å være en av det tjuende århundrets virkelig store forfattere, derfor valgte jeg meg Den stillferdige amerikaner fra 1955. 

Forlaget om handlingen: 
Aldri har jeg kjent en mann som hadde mer aktverdige motiver for alt det bråket han fikk i stand. Vi befinner oss i Vietnam på begynnelsen av femtitallet. 

Den middelaldrende Thomas Fowler dekker krigen mellom Viet-Minh og det franske kolonistyret for en engelsk avis. Han nyter tilværelsen i koloniene med en vakker, ung vietnamesisk kjæreste, og noen piper med opium om kvelden. 



Når han blir kjent med Mr Pyle, fatter han umiddelbart sympati for den idealistiske unge mannen som er kommet dit som medlem av den amerikanske økonomiske hjelpekommisjonen. Pyle introduseres for Fowlers kjæreste, Phuong, og får raskt et ønske om å redde henne fra den kyniske eldre elskeren. Samtidig som trekantdramaet utvikler seg, går det opp for Fowler at Pyles oppdrag i landet ikke er så uskyldig som han forsøker å gi inntrykk av. Når Pyle så blir funnet myrdet, rettes politiets mistanker snart mot Fowler. 

Den nysgjerrigheten skulle jeg vært for uten, for dette ble en langdryg affære. Litt nerve er det i boken, men den eneste ordentlige spenningen var i scenene da Phyle og Fowler befinner seg midt i krigen. Jeg oppfattet forholdet mellom Fowler og unge frøken Phuong som ekte, og litt snålt at Phyle ville "redde" henne fra ham. Var han forelsket i henne på ekte, eller ville han bare ha en kone med seg hjem?

Phyle er høfligheten selv, og egentlig ikke en trussel, han mer eller mindre forhandler om Phuong, for å få gifte seg med henne og ta henne med til England. Handlingen har mange scener fra krigen som utspant seg, men det meste av boken er dialoger foretatt i fredfulle omgivelser.

Jeg har ikke lest Graham Green før, men i denne romanen skimter jeg en forfatter med godt språk som gir dybde til karakterene sine. Har du en Green-favoritt, tar jeg gjerne imot tips!

For å få haket av et par 1001-bøker til på årets utfordring, benyttet jeg meg av Storytel for å komme i mål. Kanskje ikke et sjakktrekk for å greie å skrive noen ord om boken, men det ble sånn denne gangen.

Som dere sikkert skjønner, så likte jeg boken bare sånn passe ☺
Les gjerne Kleppanrovas flotte omtale av boken!


Utgitt: 1955/på norsk 2010
Spilletid: Nesten 7 timer
Kilde: Storytel

onsdag 29. november 2023

Nattskolen av Karl Ove Knausgård

Karl Ove Knausgård imponerer igjen! Etter å ha lest to flotte bøker om kunst og også hans berømte trilogi, var jeg spent på hva Knausgård kom med denne gangen. At han igjen tar oss med inn i kunstens verden, og til og med til London på den tiden jeg bodde der, var et kjempepluss, for min del.

Forlaget om handlingen:
«Nattskolen» begynner i 1985, da en ung mann fra Norge flytter til London for å studere fotografi. Han heter Kristian Hadeland, og han er ambisiøs, ærgjerrig og skånselløs av natur. 

Vi følger hans første år i storbyen, gjennom mange nederlag, men også noen viktige møter. Særlig betydningsfull skal den ti år eldre nederlenderen Hans vise seg å bli. Hans er besatt av teknologi, fra fotografiet og grammofonens spede begynnelse til datamaskinenes langsomme overtakelse av virkeligheten. 

Samtidig treffer Kristian også Vivian, som er teaterregissør og som skal sette opp Doktor Faustus av Christopher Marlowe, en forestilling hun ber Kristian om å ta bilder for. 


I romanens andre del møter vi Kristian igjen fireogtyve år senere, da han er en framgangsrik kunstner med en større retrospektiv utstilling i New York på trappene. Han har nådd sine mål, men til hvilken pris?

Romanen handler om liv og død, språk og ensomhet. Romanen er handlingsmettet og full av betraktninger som jeg kan kjenne meg igjen i. Den spesielle personligheten til hovedpersonen viser en dønn ærlig person, som ikke går på akkord med sine egne følelser, meninger eller behov. Han er ærlig mot seg selv altså, ikke alltid mot andre mennesker.

Kristian møter nederlandske Hans i London, og når Hans stiller spørsmål rundt Kristians tolkning i kunsten, legger det seg en intensitet over forholdet deres. Hans er ikke enkel, kanskje ligner de to hverandre for mye? mellom dem befinner det seg en ladet taushet, som gjør Kristian ukomfortabel.

En gang i begynnelsen av romanen viser det seg et sterkt lys på himmelen, men noe mer okkult enn dette preger ikke menneskene i denne boken. 

Myten om hvordan Faust solgte sjelen sin til djevelen av Christopher Marlowe, er noe Kristian i tankene stadig kommer tilbake til. Når Kristian stikker til London, blir faren så sur at han kaller ham en fullblods narsissist, og den greske myten om Narkissos  skal følge handlingen tett. Shakespeare hører naturlig med når det er snakk om Christopher Marlowe, han som var samtidig med Shakespeare og kanskje, kanskje ikke, skrev noe av det som er gitt ut i Shakespeares navn. 

Handlingen er bygget opp rundt disses tankegods, men det er kunsten som er den bærende tematikken, mønstre, dybde, form, lys, eksponering og estetikk.  Hva skal til for at Kristian skal lykkes som kunstner i London, må han også selge sjelen sin til djevelen?

I del tre har det gått 24 år, Kristian stiller ut på MoMa i New York og har blitt en internasjonal anerkjent kunstner. Han er gift med Jelena og har fått lille Leo, som nå er 6 år. Mennesker har forsvunnet for Kristian, og en dag tror han at han ser Hans, fra hans studietid i London. Han forteller Jelena: "Jeg møtte en mann som var interessert i det okkulte, og som forsvant". 

I et intervju i forbindelse med utstillingen i NY, avslører han detaljer rundt en uheldig episode da han var ung i London, og dette skal få fatale følger for hans liv fremover.

Gjennom romanen byr Knausgård på mange kloke refleksjoner, hans karakter sier ting som "nærværet som er selve tidens kjerne" - og jeg blir sittende å famle rundt dybden i denne uttalelsen. Han kan også spørre: Hva er tid? atter et mysterium en kan grave seg langt ned i.

Er du på jakt etter en roman som kan få deg til å tenke dype tanker, da er Nattskolen midt i blinken for deg. Den er innsiktsfull og engasjerende, ikke bare for de som liker kunst, men for alle som vil lære litt mer om sjelens dybder.

Jeg anbefaler gjerne Nattskolen videre ⚅


Mine omtaler av:


Forlag: Oktober
Utgitt: 2023
Sider: 411
Kilde: PDF fra forlaget

tirsdag 28. november 2023

Vinneren av ARKs barnebokpris 2023: Udyr av Ingvild Bjerkeland

ARKs barnebokpris løfter frem årets beste barnebok. Prisen har blitt delt ut siden 2002, og er en litteraturpris som kåres av de ærligste leserne! I juryen sitter over 10 000 femte-, sjette- og syvendeklassinger som skal utnevne årets beste barnebok! Av de fem nominerte i år var det Ingvild Bjerkeland som gikk av med seieren, gratulerer! 

Forlaget om handlingen:
Hva skjer hvis samfunnet plutselig bryter sammen, noe skummelt og ukjent truer og alle er redde for alle? Abdi (13) og lillesøster Alva må rømme gjennom skogen etter at sivilisasjonen rundt dem kollapser og moren deres – og mange andre – blir drept av noen skumle og hittil ukjente udyr. Strømmen er borte, alle biler står og de menneskene som er igjen, gjemmer seg – for udyra og for hverandre. Vi følger Abdi og Alva gjennom skogen og mot havet. Men hvordan kan de komme seg i trygghet – og hvem kan de faktisk stole på?

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2023
Sider: 96
Aldersgruppe: 10-14
Kilde: Lånt på biblioteket

Det var med skrekkblandet fryd jeg satt i gang med denne boken. Ja, det er en barnebok, men ikke tro at dette er en snill grøsser, nei selv voksne damer blir litt svett av å lese denne.

Når det er sagt, så er de forskjellige begivenhetene tilpasset aldersgruppen. Far er borte, og mor er drept av udyret, men scenene er ikke malt ut, så for en ung leser, er dette fordøyelig. 

De tar seg av hverandre disse to barna, lillesøster viser seg både modig og sterk når det trengs, selv om hun blir syk og er mye redd. Den 13 år gamle storebroren er ikke så høy i hatten, når voksne mennesker truer dem på livet, for å få tak i de få bitene med mat de har, og innimellom trenger han trøsten fra lillesøsteren.

Jeg som har både lest og sett filmatiseringen av Cormac McCarthys dystopi Veien, kunne kjenne meg godt igjen i hvordan de to blir jaget fremover av en fiende som ikke vil dem vel. 

Det var to menn, den ene høy og kraftig, med en oransje caps på og en stor militærgrønn jakke.
                Den andre var litt mindre, men han så veltrent ut, som en som løp maraton og gikk på treningssenter da verden var vanlig. Han hadde på seg en turkis skalljakke og et par solbriller som var skjøvet opp i pannen. Han smilte da han så oss, men smilet nådde ikke øynene. De var smale og kalde. 
                Det er vel høflig å åpne døra når folk banker på, syns du ikke? sa han og så på meg.
                Vi visste ikke om dere var snille eller slemme, sa Alva. 
Vi er snille, sa han og gliste.


Ingvild Bjerkeland er en verdig vinner av prisen, jeg skjønner godt at barna har stemt frem Udyr, for boken er utrolig spennende. Sitter du ikke med høy puls når du leser denne, så er du død ⚄

mandag 27. november 2023

Klokken en 1001-bok av Iris Murdoch

Irske Iris Murdoch er en av forfatterne som boken 1001 bøker du må lese før du dør, anbefaler oss å lese. I 1001-lesesirkelen i desember skal vi lese en bok utgitt mellom 1901-1960, og da passet hennes roman Klokken fra 1958 godt inn. 

Etter mitt besøk i Irland i sommer hadde jeg ambisjoner om å gjøre meg litt bedre kjent med irsk litteratur. Iris Murdoch ble født i 1919 i Dublin av irske foreldre, men bodde hele livet i Storbritannia. Hun debuterte som forfatter i 1954, og ga gjennom livet ut 26 romaner. Hun var utdannet moralfilosof, og underviste filosofi ved Oxford Universitet i femten år. Filmen Iris fra 2001 er bygget på to biografier om henne, den har jeg lyst å se!
Iris Murdoch - en spennende forfatter å bli kjent med.

Forlaget om handlingen:
På det engelske gods Imber Court lever en gruppe mennesker sammen til tross for deres vidt forskjellige vesener. Alle har de hver deres bagasje å bære rundt på og hver deres historie fylt med nederlag, sorger og konflikter. 

Derfor har de installert seg i dette ingenmannsland, hvor omverdenen ikke kan nå dem. Denne illusjonen blir dog brutt, da to uvedkommende en dag besøker området og får røsket opp i den kunstige tilværelsen, som de mange beboere inntil da har levd i.


Forlag: Gyldendal
Utgitt: 1958/på norsk 1966
Sider: 301
Kilde: Biblioteket


Er du glad i det erkeengelske, historier fra landsbygda satt litt tilbake i tid, så er denne romanen midt i blinken for deg. Jeg så stadig for meg dette ultrakoselige miljøet, med noe som truer i skyggene, da jeg leste.

Vi møter Dora, nedre middelklasse uten ambisjoner og egne meninger, og Paul, en mann med en stri natur og en viril autoritet. Toby Gashe er en av hovedpersonene, en 18 år gammel gutt, som i åpningsscenen befinner seg på toget, hvor han støter på Dora og Paul, uten at han vet at de også skal til Imber.

Toby er en arbeiderklassegutt, med et sterkt ønske om å ofre seg for noe, før han skal i gang med universitetsstudier. Vel fremme ved abbediet blir han installert i portnerboligen, hvor også Nick bor. Nick er en plaget sjel, det er litt uvisst av hva, men at han ikke kan oppføre seg, det er helt sikkert.

De nye gjestene blir hentet på togstasjonen av James Tayper Pace, og fraktet vekk fra det siste av sivilisasjon i Imbers Land Rover. Beskrivelsen av området, menneskene, gartneriet og abbediet er en lesefest av de store. Det oser av landlig hygge, men det blir aldri sentimentalt og rørende, for i små hint med noe som kan være en trussel, holdes leseren på pinebenken. 

Ikke minst Nick og tvillingsøsteren hans Catherine, som snart skal låses inn til abbedissen og nonnene, bidrar til denne uhyggen. De mellommenneskelige relasjonene er mange og setter flere av karakterene på prøve. Tematikken som trer tydeligst frem er homofili. Siden dette var strengt ulovlig, utuktig og farlig å vise slike tilbøyeligheter, og at mennene står i et skjevt maktforhold til hverandre, gjør det ikke bedre. Å skrive om dette i 1958, er ikke det samme som å skrive om temaet nå, så jeg tar hatten av for Murdoch som greide det, på en måte som (jeg antar) ikke støtet noen. 

            Toby hadde fått, men ennå ikke fordøyet, en av det voksne livs første erfaringer: at man aldri kan være trygg. Når som helst kan man rykkes ut av anelsesløs uskyld og bli kastet over i dens motsetning, uten noen overgangstilstand. Så høyt går havet omkring oss av vår egen og andre menneskers ufullkommenhet. Toby var blitt drevet fra en lykke som hadde forekommet ham uovervinnelig, og over i et sinnsopprør han knapt forstod.


Blant de mange begivenhetene i romanen finnes det en stor, gammel kirkeklokke på bunnen av innsjøen, så tittelen forklarer seg selv, men det er ikke dette som er det viktigste her. 

I denne romanen drøfter Iris Murdoch det moderne menneskets eksistensielle vilkår og situasjon på en tankevekkende måte. Boken er ikke spesielt lettlest for sidene er tettpakket med liten skrift, og litt gammelmodig språk. Ordet "rebarbativ" blir brukt gjentatte ganger, sammen med andre litt utdaterte ord. Blir romanen gitt ut på nytt (noe jeg synes den burde...) vil jeg anta at teksten blir presentert på en mer moderne måte, noe som vil gjøre den lettere å lese. Selve handlingen er lett å følge, den byr på dunkle hemmeligheter og mye intrige, noe som ga meg en fin leseopplevelse.

Frister det å bli bedre kjent med Iris Murdoch etter denne boken, kan jeg anbefale filmen Iris, som er bygget på to biografier av henne. Veldig sterk om henne, men også om hvordan det kan føles å få alzheimer. Du finner den på TV 2 Play blant annet.