torsdag 2. april 2026

Fartsblind - ny krim fra Agnes Matre

Agnes Matre debuterte i 2017 med Skinnet bedrar, det som skulle komme til å bli den første boken i serien med Bengt Alvsaker i hovedrollen. Handlingen i boken spilles ut i landlige omgivelser i Hardanger, og har med en fin skisse av utfordringene som kan følge med å være lærer, politi eller barn i rurale strøk. 

Forlaget om handlingen:
Det er forsommer i Hardanger. En ung kvinne blir funnet drept i skogen overfor fergekaien i idylliske Tørvikbygd. Åstedet er merkelig rent for blod og andre spor, og det er åpenbart at hun er plassert der. 

Hardanger er på denne tiden av året oversvømt av turister på gjennomreise, og det haster med å få kartlagt mylderet av mulige gjerningsmenn. Da politiet får mistanke om at offeret er en ung prostituert kvinne fra Ukraina, snakkes det om henleggelse.

Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og det lokale mannskapet hans blir mer eller mindre stående alene om å ønske rettferdighet for den unge kvinnen. Etterforskningen peker mot menneskehandel og prostitusjonsringer, mot rike finansfolk og ukjente bakmenn.


Snorre Fjellbergnes får en tøff oppvåkning med tidenes fylleangst, etter hyttefesten. Han husker ingenting fra nattens tumulter, så når han ser en kvinne ligge slengt i buskene like ved der han våkner, får han total angst.

Fartsblind startes opp med dette scenarioet, tekniker Lerke Ribenholt som er samboer med politistasjonssjef Bengt Alvsaker kommer fort på pletten. En etter en kommer kjente og kjære karakterer på banen, ispedd noen nye. 

Historien har et solid persongalleri, som fyller alle rollene et lite samfunn skal ha. Den hardt prøvede læreren Amalie har en sentral rolle, da det utfordrende skolemiljøet er en betydelig del av handlingen. Det er interessant å få et blikk inn i klasserommet, og se hvor kneblet Amalie er, i forhold til å reagere på Filip Berge og kameratens frie ferdsel på skolen.

At hun i tillegg har kolleger, en sjef og en kontaktperson fra politiet som ikke reagerer når hun trenger støtte, gjør ikke skolehverdagen hennes lettere. 

Den lille politistasjonen i Hardanger må være kreativ for å få nok ressurser til å fylle alle rollene, når de skal finne ut hvem som drepte den unge kvinnen. Thomas, som er sønnen til Alvsaker går første året på Politihøyskolen, blir en del av etterforskningen. Hjelp fra Bergen får de også i form av to "Kling og Klang- aktige" figurer, som kløner det til, i tillegg blir Susanne Hauso kalt tilbake fra mammaperm.

At de felles ressursene som fordeles fra Bergen har en tendens til å ikke nå distriktene, er et gjennomgangstema, enten det gjelder etterforskning av kriminalsaker, eller oppfølging i skolen eller av barnevernssaker. Når jeg leser Fartsblind tviler jeg ikke på at det er utfordrende å legge sin sjel i arbeidet med mennesker, når rammene for hvordan det best kan gjøres er så trange.

Tematikken i historien dreier seg rundt ungdommer i risikosonen, samtidig som krimplottet tøtsjer innom utnytting av utenlandske kvinner til prostitusjon. Oppbyggingen av nerve i historien går sakte fremover, jeg var imponert over hvordan forfatteren greier å flette sammen det kriminelle miljøet med utfordringene som myndighetspersonene sliter med.

Fartsblind er en velskrevet etterforskningskrim med et engasjert, sosialt blikk. Handlingen holdt meg fengslet, boken ble lest i to lange økter, så det er ikke tvil om at den engasjerte. Den kriblende spenningen lot vente på seg, men siden tematikken(e) var så interessant, hang jeg meg ikke opp i det. 
Slutten og avsløringen av morderen var ryddig, tråder som til nå hadde vært løse, ble festet, og som leser sitter jeg smilende og fornøyd tilbake og gleder meg til neste bok i serien.


Jeg anbefaler gjerne Fartsblind videre


Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2026
Sider: 312
Kilde: PDF fra forlaget

onsdag 1. april 2026

Oppsummering av lesemåneden mars

Er det alderen eller går dagene og ukene like fort for alle? Jeg ser jo på månedens liste at mye tid går med til lesing, litt mindre tid til kulturting for tiden, men jeg driver da med litt fysisk fostring innimellom. 

Jeg har meldt meg inn i Eikemos leseselskap, som skal ha sitt første klubbmøte 6 mai, det er noe jeg ser frem til.
På bildet har jeg erobret Grytenosi 1049 moh. En ny topp i Fjelltoppjakten er lagt til samlingen.  

Dette leste jeg i mars: 

  1. Hallgrimur Helgason - Seksti kilo solskinn - 5
  2. Bernard Minier - De utslettede - 5
  3. Garreth Carr - Gutten fra havet - 5
  4. Marta Breen - Radka Toneff - sak - 4
  5. Jan-Erik Vik - Indre fiender - 4
  6. Helene Uri - I mitt lune hi - 5
  7. Flere forfattere - Memoarer Kolon forlag 30 år - 5
  8. Sandra Lillebø - Vera - 5
  9. Tron Jensen - Bokseren - 4
  10. Kjersti Ericsson - Ømhet og forferdelse - 4
  11. Trude Teige - Mormors utrolige venninner - 5
  12. Inger Johanne Øen - Selv om himmelen faller - 5
  13. Jòn Kalman Stefànsson - Himmelsk måne over verdens ytterste rand - 4
  14. Alex Schulman - 17. juni - 5
  15. Aina Skoland - Solgt - 4
  16. Gard Sveen - Skalpjegeren - 4
  17. Elisabeth Sørdal - Rally - 6
  18. Franz Kafka - Forvandlingen - 4
  19. Aina Skoland - Marionetten - 5
  20. Johan Theorin - Nattgjestene - 4

Romaner: 11
Krim: 7
Sak: 2


Etter vi overtok hytte på fjellet i november har det blitt drastisk mindre på kulturfronten for min del. Jeg har ut mars hatt fri om fredagen, så vi har kortet ned uken og fått en lengre helg. I mars har jeg vært på et interessant historisk foredrag om Sandviken, bydelen jeg bor i. DnS viser teater om Armauer Hansen for tiden, og det har jeg sett. Like før vi reiste på fjellet for en lang påskeferie var jeg i Grieghallen og så Bachs Matteuspasjon, en kjempeoppsetning med fire kor. 

Som vanlig har jeg ikke lagt en slagplan for videre lesning, jeg lar meg styre av hvilke bøker jeg får tilgang på fra biblioteket og Bookbites, og av de forlagene som er så grei å sende meg pdf av noen nyheter. 

Fortsatt god påske fine du som leser dette 🐥🐣🐤

tirsdag 31. mars 2026

Rally en roman av Elisabeth Sørdal

Elisabeth Sørdal romandebuterer i år med boken Rally, skrevet etter en idè hun fikk i en begravelse. Rammen for historien er lagt til et bilsportmiljø, men selv om rallycross er en del av handlingen, så er tematikken en helt annen. Jeg likte alt ved denne romanen, og gir den full score på min terning.

Forlaget om boken:
Sensommeren 1985 måtte rallykongen Birger 'Biggen' Solås flykte for livet fra hjembygda i Østfold. Igjen stod den ti år gamle datteren hans, Beth, foreldreløs og full av frykt.

Den voksne Beth bærer fortsatt på vonde minner fra fortiden: Den unge sjåføren Rafael, som etterlot et dypt sår i hjertet hennes; moren som forsvant i en ambulanse; farens konkurrenter som plutselig stod på døren.

Når et dødsfall i familien bringer faren tilbake igjen, frykter Beth at han kommer hjem til et skjebnesvangert oppgjør. At de som ble snytt for rettferdighet nå tørster etter hevn. Hun blir nødt til å dykke ned i fortiden for å finne svar og forsoning. Men finnes det ting man rett og slett ikke kan tilgi?


I åpningsscenene i denne romanen befinner vi oss i 2016, Beth er en voksen dame med eget gullsmedverksted på Lillehammer. Når hun kjører tilbake til stedet hvor hun tilbrakte de første ti årene av sitt liv, ser hun seg stadig over skulderen, i redsel for å møte noen av fars gamle venner.

Det er fars tvillingbror Truls som er død, han som arvet gårdsbruket, mens rallykjøreren Biggen ble avspist med et lite bygg med utedo og et verksted. Her bodde og jobbet han, sammen med kona Berit og deres to barn.

Beth og storebroren Even er begge overrasket over at faren kommer hjem til begravelsen, etter han har gjemt seg for alle på andre siden av kloden i 30 år. Hva som skjedde den gangen avsløres litt etter litt gjennom historien, først bare som må hint, men mot slutten åpenbarer sannheten seg.

Birger Solås er en småhissig og bestemt mann, som setter mekking på bil og vinning av rallyløp øverst på prioriteringslisten. Ved sin side har han rødhårete lille Beth, hissig som sin far, men hun er rask og presis og lærevillig til tusen. Ber han om en 12 mm. fastnøkkel, så får han det, hun vet hva far mener når han sier at det er slark i turbosjakten, eller når han snakker om differensialsperrer, kamaksler eller registerreimer. 

Gjennom handlingen deltar vi på flere billøp, jeg sier vi for jeg levde meg sånn inn i disse løpene at Kindelen virkelig fikk svingt seg. Om ikke dette er spennende nok for deg, så hører et lite krimplott også med til historien, det handler om veddemål og hvem som handler inn de fleste av gevinstene, om misunnelse og sjalusi. 

Handlingen i Rally har god utvikling, nerven som bygger seg opp kommer frem gjennom dialogene far har med konkurrentene sine. Uhyggen som kryper på forsterkes ved at Beth er for liten til å skjønne hva blikkene og kommentarene egentlig handler om. Even som er et par år eldre, lever et tilbaketrukket liv gjemt bak Donaldbladene sine, men han hører og skjønner mye.

Når hun er hjemme til denne begravelsen og treffer far igjen, bestemmer hun seg for å snakke med folk. Brokker av ny informasjon, gjør at hun tenker annerledes om hendelser fra barndommen, og hun får en helt ny forståelse av hva som egentlig foregikk den gangen. 

Rally er en velskrevet roman på mange måter, spesielt når det gjelder språk og oppbygging. Karakterene er tydelige og troverdige, plottet åpenbarer seg på snedig vis godt ut i boken, og jeg satt stor pris på oppvekstskildringen, som er fortalt i en glimrende "show don`t tell" variant. En sterk debut av Elisabeth Sørdal, jeg gleder meg til neste bok fra henne!

En roman, spennende som en påskekrim, og med noe helt eget ved seg,
jeg anbefaler gjerne Rally videre

Utgitt: 2026
Sider: 352
Kilde: PDF fra forlaget

mandag 30. mars 2026

Solgt og Marionetten av Aina Skoland

Aina Skoland er journalist og forfatter av både sakprosa og krim. Hennes krimdebut er Solgt fra 2022, som er starten på en serie med Mo Assimi. Jeg leste Anitas fristende omtale av hennes nyeste utgivelse Marionetten, og slang meg rundt å leste Solgt mens jeg ventet i kø på biblioteket på bok nummer to i serien. 

Forlaget om Solgt:
Da tre år gamle Maja Jørgensen blir brutalt kidnappet, kastes den unge etterforskeren Mo Assimi ut i en kynisk verden. Snart står han overfor en ondskap han hadde håpet han aldri måtte møte igjen. På sin side kjemper Majas mor en desperat kamp for å få datteren tilbake, vel vitende om at hennes egne lyssky handlinger truer med å skille dem for alltid.

Samtidig, i et land langt fra Norge, blir en ung kvinne vitne til det bestialske drapet på kjæresten. Selv slipper hun så vidt unna. Når historien er i ferd med å gjenta seg, må hun likevel oppsøke det hun frykter mest.

Solgt er en drivende krim som tar deg med på en urovekkende reise. Fra Norge til Ukraina, og inn på det mørke nettet, der barn er en handelsvare. Og handelen – den foregår i ditt nabolag.

Det er alltid spennende å skulle bli kjent med nye forfattere, men også nye hovedpersoner. Mo Assimi gjorde inntrykk på meg og jeg gleder meg til å følge ham videre i neste bok. 

I åpningsscenene av Solgt møter vi en sliten mamma som avslutter siste dag på jobb før sommerferien, og er i overkant utålmodig med datteren Maja, når hun henter henne i barnehagen. 

Historien fortelles stort sett lineært, men i sekvenser skrevet i kursiv får vi skildret en annen handlingstråd, som strekker seg fra før forsvinningen og frem mot nåtid. Denne delen skildrer bakgrunnen for historien som utspiller seg, hvor også dynamikken i etterforskningsgruppen er en stor del.

Mobbing på arbeidsplassen er en del av det store bildet, et tema som ikke tas så ofte opp i bøkene jeg leser. Det er selvfølgelig misbruk av barn, som er hovedanliggendet i Solgt, et tema som er så ekkelt å forholde seg til, at litt mobbing blant voksne fremstår som rene solskinnet. 

Solgt er en spennende krim, litt mye etterforskning etter min smak, og litt tradisjonell i forhold til tematikk og fremføring. Dette stoppet meg ikke fra å gå rett over på Marionetten ☺

Forlag: Kagge
Utgitt: 2022
Sider: 382
Kilde: Biblioteket


🐣🐣🐣


Marionetten er andre bok om Mo Assimi, en fortelling om vår tids skjøre balanse, om hvordan vår samfunnskritiske infrastruktur kan bli lekeplass for fremmede makter. Jeg var blitt veldig nysgjerrig på hovedpersonen da jeg leste Solgt, og gledet meg til å se hvordan hans rolle utviklet seg.

Forlaget om Marionetten:
Andreas Rotvold blir funnet kvalt i sin egen seng. Han jobbet som regnskapsmedarbeider i Asker og Bærum vannverk og levde et ensomt liv omgitt av smarthusteknologi, tilsynelatende med en digital robot som sin eneste venn.

For etterforsker Mo Assimi er dette hans første drapssak, og en mulighet til å hevde seg blant de store gutta. 

Snart vikles han imidlertid inn i noe langt større: cyberangrep som lammer landet, en ettersøkt terrorist, og en fortid han helst vil legge bak seg.

Mo rammes av et nett av løgner, og kan snart ikke stole på noen. Hvem er venn og hvem er fiende? Og hvem trekker i trådene?


Avdelingssjef på Asker politistasjon har tatt Mo Assimi under sine vinger siden de treftes da Mo var 13. Nå er han 26 år og ser enda yngre ut, noe kollegene hans som kaller ham Babyface, aldri lar ham få glemme. 

Jeg som avsluttet forrige bok med et ønske om å bli bedre kjent med Assimi, får ønsket mitt oppfylt. Prologen skildrer Mo sin lillebror Noman, når han sammen med deres felles fosterforeldre flyr til Pakistan i påskeferien. Vi får også høre om den biologiske moren deres Ameerah, og skjønner fort hvorfor barna i sin tid ble plassert annetsteds. 

Sammen med Marius Ruud rykker de ut til drapet på Andreas Rotvold. Mo er ikke den som slår seg til ro uten å undersøke alt skikkelig, så igjen og igjen overhører han sjefens instrukser. Han er en smule overivrig og higen på å vise hva han duger til, så han tar sjansen på å besøke åstedet uten plausibel grunn.

I en bihistorie som settes i sammenheng godt uti handlingen, møter vi Nord-Koreanske Chun Hee. Lykkelig over å ha funnet to poteter på bakken løper hun hjem til sin mor, men får seg en overraskelse, som ender med en død mor og henne selv på flukt ut av landet. 

Marionetten er en velskrevet krim, med et plott som er lett å følge, men ganske så snedig satt sammen. Her møter vi et troverdig persongalleri, i en krim med mer fart i spenningskurven enn det Solgt hadde. Liker du å lese om hacking og dataangrep, om cyberskurker, deepfakefilm, skitne hemmeligheter og underslag, så er dette boken for deg. 

Daterte kapitteloverskrifter viser at handlingen strakte seg inn i akkurat de påskedagene hvor jeg satt på hytten og leste boken. Ikke bare leste, jeg koste meg med historien, som både opprørte og skremte meg, så jeg anbefaler den gjerne videre ⚄


Forlag: Kagge
Utgitt: 2026
Sider: 366
Kilde: Biblioteket

lørdag 28. mars 2026

Skalpjegeren av Gard Sveen

Leste du En dag skal du dø og Messe for en morder, så er jeg sikker på at du ivrer etter å komme i gang med den tredje boken i serien Sommer og Ness. Gard Sveen lar ikke leserne sine sitte uberørt å lese, noen ekle scener bør du belage deg på, men Skalpjegeren kan fint leses også av sarte sjeler.

Forlaget om handlingen:
En vinterkveld i 2013 ble sykepleierstudenten Linda Tollefsrud drept på Elverum. Kripos-etterforsker Ulf Sommer ledet jakten på morderen, men det svært brutale drapet forble uløst. Det finnes alltid én sak en politietterforsker aldri glemmer, og for Ulf ble den saken Linda-drapet.

Ti år senere ringer telefonen hjemme hos Ulf. Oppringeren viser seg å være den populære, men omstridte krimforfatteren Jan Inge Farstad. Han kan fortelle at han nylig har blitt kontaktet av en ukjent person som påstår å vite noe sentralt om Linda Tollefsrud-drapet.

Detaljene fra mordet er bare kjent for et fåtall politifolk, Lindas pårørende – og morderen selv. Står Farstad i direkte kontakt med morderen? Eller er det snakk om en lekkasje fra politiet? 

Eller kanskje finnes det en siste mulighet. Jan Inge Farstad kan ha iscenesatt alt sammen. Er det han som er morderen? Farstad framstår som noe av en gåte. Da det kommer fram at han bodde på Elverum den vinteren Linda ble drept, blir flere enn Ulf og Agnete mistenksomme.

Ulf Sommer fremstår gjennom de tre første bøkene i denne serien som en troverdig etterforsker, og en mann det er lett å like. Hans forhold til kollegaen Agnete Ness, som nettopp har flyttet inn hos Ulf, blir ikke utbrodert i denne historien, men Amir er i hardt vær, og nye kolleger baner seg vei inn i varmen i gruppen som er satt til å løse denne krimgåten.

Denne historien er fortalt fra en synsvinkel, og selv om etterforskerne ser på gammelt stoff, så holder vi oss i den samme etterforskningsgruppen i nåtid. Bortsett fra når vi hører morderens stemme i noen få sekvenser.

Den innledende etterforskningen viser at lignende drap har skjedd i området tidligere, og dette er tråden teamet begynner å nøste i. Vi blir kjent med et lokalsamfunn, og spesielt en lege, en lærer, en zoolog, en veterinær og opp til flere psykologer/terapeuter, som er med på å lure leseren til å konkludere på hvem morderen kan være.

Selv ble jeg litt koko i hodet av at så mange var interessert i skalpering og/eller unge jenter, jeg følte meg jaget fra den ene mistenkte til den andre. Her får vi den ene ville teorien etter den andre, mye synsing og tilfeldigheter preger også dialogen, når de går gjennom saken igjen og igjen.

Vi kommer heldigvis i mål til slutt, morderen kom ikke helt ut av det blå, og flere observasjoner som var gjort underveis fikk sin forklaring. Skalpjegeren er vel den av alle krimbøker jeg har lest, som har den roligste arrestasjonen av en morder jeg har opplevd, litt forfriskende det og.

Gard Sveen skriver godt, boken er ikke ultraspennende, men har god nerve og god driv. Jeg sitter igjen med tanker rundt hva som skjer med Amir, og er spent på om vi får høre mer om Jenny Stegman i neste bok i serien. Det er ikke tvil om at jeg gleder meg til neste bok, selv om jeg hadde noen få innvendinger til denne.

Jeg anbefaler gjerne Skalpjegeren videre

Utgitt: 2026
Sider: 380
Kilde: Leseeksemplar

fredag 27. mars 2026

Himmelsk måne over verdens ytterste rand av Jòn Kalman Stefànsson

Leste du Gutten-trilogien, er jeg sikker på at du blir henrykt over at forfatteren er tilbake med en ny historisk roman av klasse. Han viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere. Jòn Kalman Stefànsson debuterte med Sommerlys og så kommer natten i 2005, jeg leste denne og falt hodestups for denne forfatteren. 

Forlaget om handlingen:
Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.

I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.

Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København. 

Men menneskenes hjerter adlyder ingen annen lov enn sin egen.


At mennesker fra Island foretrekker å gjøre ting på sin egen måte, er noe jeg har fått inntrykk av fra alle romanene jeg har lest fra dette landet. Når vi befinner oss på 1600-tallets spede begynnelse, er denne egenskapen enda mer befestet i det bestemte folkeslaget, en det kanskje er nå.

Pètur er hovedpersonen i denne brevromanen, som fortelles gjennom det han skriver, til en kvinne han elsker. Han er en godt utdannet og bereist prest på 40 år, som ikke er spesielt ydmyk overfor sine overordnede. 

Dòròthea er husholderske på prestegården, noe hun har vært gjennom flere presteskifter. Når Pètur lar henne lytte til det han har skrevet, viser det seg at hun har klisterhjerne, og blir en god sparringspartner i arbeidet hans. 

Verdens uroligheter skildres, og vi ser hvilken påvirkning dette har på Island. Innad i landet skjer det også mye, spanske hvalskip blir knust til pinneved av isfjell, store deler av mannskapet blir strandet på øya, de plyndrer og voldtar og blir erklært fredløse av sysselmannen. 

Pètur reagerer på at de blir beordret drept, for i hans øyne er det bare Herren som har overblikket, mennesket ser bare bruddstykker av det som skjer rundt seg. Ellers er historie, litteratur og språk Pèturs gebet, han skriver på latin, og leser Shakespeares verker, og gjendikter hans sonetter. Vi hører om Galileos kikkert og Keplers regnekunst i en tid hvor hunder blir populære kjæledyr for første gang.

Gjennom romanen blir vi kjent med et stort persongalleri, fiske og hvalfangst gir næring til folket, men her hører vi også om de geistlige sitt virke, maktkampen blant de som styrer og steller i landet. En tur til Thingvellir blir det også, (kjekt for meg som har vært der).

Romanen følger årstidene, den fryktede havisen som legger seg i fjorder og viker, har med seg en lammende stillhet når jungeltelegrafen blir skrudd av. Menneskene når ikke hverandre med nytt, så når våren åpner opp fjordene bringer det folk tilbake til øya, de engelske kjøpmennene, falkejegere og fangstfolk lager liv og røre. Kvinnene får solgt strikkevarene sine og leid ut hester til mennesker som har ting fore i landet.

Pètur reflekterer over mangt, for eksempel hvor skillet går mellom et rykte og en nyhet? Han reagerer sterkt på Kopernikus` tanker om at jorden ikke er verdens navle, noe som i følge Pètur bestrider Herrens ord.

Himmelsk måne over verdens ytterste rand er en innholdsrik roman som skildrer livet på Island på 1600 tallet på en troverdig måte. Jeg som nettopp har lest Seksti kilo solskinn som har sin handling 300 år senere, mener romanene bekrefter hverandre på en fin måte. 

Jòn Kalman Stefànsson har mye på hjertet i denne boken, tålmodigheten min fikk prøvd seg, for enkelte scener var litt langdryge. Det andre jeg har lest av forfatteren minnes jeg som preget av refleksjon på et menneskelig nivå, her er det det islandske samfunnet som får mest oppmerksomhet.

Det handler om vold og maktmisbruk i denne romanen, flere av situasjonene som skildres er hentet fra faktiske historiske hendelser. Befolkningen har begynt å stille spørsmål rundt filosofi, kultur, religion og ikke minst de nyheter forskningen bringer til landet. Alt dette er veldig interessant, men det er det som skjer på det menneskelige plan, med kjærlighet, begjær og tiltro til hverandre, som gjorde historien interessant.

Jeg anbefaler gjerne Stefànssons nyeste roman videre

Forlag: Press
Utgitt: 2025
Sider: 426
Oversatt av: Tone Myklebost
Kilde: Lånt på Bookbites

onsdag 25. mars 2026

17. juni av Alex Schulman

Etter å ha lest den fine omtalen på Beathes Bibliotek, bestilte jeg boken på biblioteket. Til tross for at romanen er ganske ny, så var heldigvis ikke ventetiden så lang. Da det var min tur å lese, stupte jeg forventningsfull inn i boken. Jeg ble ikke skuffet, for dette ble en skikkelig slukebok for min del. Takk for supert lesetips Beathe!

Forlaget om handlingen:
Vidar er ikke seg selv lenger. Han har blitt suspendert fra lærerjobben etter en dramatisk episode på skolen. Og i en bortglemt pappeske finner han ved en tilfeldighet telefonnummeret til familiens gamle sommerhus. Da han ringer nummeret, svarer faren, som har vært død i mange år.

Vidar har ringt til 17. juni 1986, til en dag i barndommen. Plutselig åpner det seg en falluke til fortiden. Han ringer igjen og igjen til den samme dagen og begynner å kartlegge hvert eneste skritt familien tok.

Samtidig blir Vidar mistenkt i en pågående etterforskning, og han tråkker over grensene gang på gang. Mens dagen i barndommen sakte folder seg ut, strammes nettet i nåtiden.


Alex Schulman har skrevet en helt unik oppvekstskildring. Plottet er naturligvis av en annen verden, men som leser godtok jeg det med en gang. 

Vidar Akeby er en 45 år gammel lærer. Han bor alene, far er død, mor er på sykehjem og søsteren flyttet til Norge for mange år siden, og er vanskelig å komme i kontakt med.

Den rolige ettertenksomme mannen opplever en hver lærers mareritt da han skal stoppe en slåsskamp i skolegården. Den utagerende eleven, hans foreldre og også skolens ledelse, reagerer med å fokusere på blåmerker som indikerer at Vidar har brukt for mye vold når han stoppet slåsskampen.

Dagene blir lange når han er suspendert, når han får svar på telefonoppringningen til det gamle nummeret sitt, og oppdager at han kan ringe igjen og igjen, lager han seg en fondvegg med en tidslinje. Gjennom samtalene med seg selv som barn, mor, far og søsteren lærer leseren Vidar å kjenne, som en dønn ensom gutt, som ofte er redd og føler seg misforstått.

Fantasien var redningen hans, tegningen en luftlomme i døgnet.

Motivasjonen for denne iherdige "forskningen" kommer fra nåtidshistorien, hvor han er oppriktig nysgjerrig på hva som egentlig hendte da han avbrøt slåsskampen. Det er ikke likt ham å bruke vold, slik som alle sier at han har gjort, og han vil gjerne ha slåsskjempen i tale for å få klarhet i noen detaljer.

Her kommer frustrasjonen jeg som leser følte på inn i bildet, for Vidar får tidlig besøksforbud, noe han i sin iver etter å forstå, ikke greier å overholde. Først og fremst handler denne romanen om ensomhet, et barn som har blitt preget av oppveksten sin, og som voksen fremdeles er en ettertenksom sjel. 

Der var han, gutten som bar på en dag som veide et tonn.

Alex Schulman har skrevet en nydelig roman, den er til tider hjerteskjærende men det lille krimplottet på siden, gjør at handlingen er balansert og har god nerve. Skriveteknisk er dette noe av det mest spennende jeg har lest på lenge, og språket er det bare å ta av seg hatten for. Jeg ble mer og mer imponert des lengre ut i historien jeg kom. 

17. juni må du få med deg ⚅

 

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2026
Sider: 272
Oversatt av: Andreas Eilert Østby
Kilde: Lånt på biblioteket