Ugress og asfalt av Aon Raza Naqvi

Ugress og asfalt er oppfølgeren til den kritikerroste, prisnominerte og prisvinnende boka Forbanna ungdom. Jeg leste aldri den, men hadde stor glede av å lese årets utgivelse fra Aon Raza Naqvi. Dette er en bok for ungdom, men vi gamlisser som ikke er fortrolig med ungdomskulturen, kan også ha glede av å ta seg en tur inn i dette universet - anbefales på det varmeste!

Forlaget om handlingen:
Ugress og asfalt er en rå, komisk og ekte coming-of-age-roman om fattigdom, ekskludering og den norske drømmen om at kulturen skal være for alle – helt til noen bestemmer hvem som får slippe inn.

Et kulturhus har gjenåpnet i byen. Der får ungdommene endelig et sted å være og oppdage sine talenter. Noh finner nye venner, og sammen danner de et crew av rappere, sangere og DJ-er. Men da administrasjonen finner en hasjpipe i studioet, får gutta skylda og mister tilgangen til stedet der de skulle realisere drømmene sine. 

Så Noh lager en plan for å redde crewet, drømmen og vennskapet: De kan åpne sitt eget studio på loftet til en kompis. Og for å ha råd til det kan Noh selge hasj, så lenge de andre investerer penger i oppstarten hans. 

For en utrolig hjertevarmende historie dette er! Noh er modig når han helt alene oppsøker kulturhuset som åpner i byen. Heldigvis kommer det flere ungdommer, noen er han på nikk med, og de setter seg ned sammen. 

David er den kule med røtter fra Chile, han er mye alene hjemme, så de havner ofte hos ham. Adam er fra Filipinene, og oppflasket på karaokesynging. Mustafas store familie kommer fra Pakistan, og Jonas er et adoptivbarn fra Colombia. Etter hvert fylles persongalleriet opp med karakterer som speiler guttegjengen på en fin måte.

Det er artig å bli kjent med dem, de er så forskjellige, noe vi kanskje ikke tenker på, når vi ser sånne gjenger på gaten. Etter å ha vært i en litt klein situasjon hvor alle er litt usikker på hva de skal si og gjøre, vitser Noh seg ut av det, og plutselig erfarer han at "klokken sluttet å gå langsomt".

Ingen sa noe. Stillheten var i et veiskille mellom krangel og forsoning

Romanen har mange sånne fine refleksjoner, sammen med hver enkelt karakters personlige utfordringer blir vi kjent med levende karakterer som jeg mer enn gjerne ville lese videre om. 

Når de deltar på studiokurset på Kulturhuset, merker Noh at de andre vet hva de vil gjøre. De legger en plan for gruppen, men Noh er mer usikker, han spiller ingenting, ikke synger han heller, så han tenker at han må bli noen, forme seg selv og finne sin egen stemme. 

Så skjer det som ikke skulle skje, selv om ingen innrømmer å eie hasjpipen de fant i Kulturhuset, så er det denne gjengen som blir bannlyst. Noh nekter å gi opp drømmen, han tar ansvar for crewet sitt og  gjør en avtale om å kjøpe et brukt studioutstyr fra en fyr, men først må han skaffe pengene. 

Det er dumt det han gjør når han begynner å selge hasj, men jeg heiet på ham hele veien, for måten han reflekterer rundt det han gjør, og iherdigheten han jobber med er nydelig lesning. Hadde det bare vært noe lovlig han solgte, men det er det jo ikke.

Hvem er det som havner på utsiden og tyr til kriminalitet? Er en fattig fordi penger står i veien mellom en selv og drømmene sine? Tematisk handler romanen om kultur, etnisitet, religion, fordommer og fattigdom. Forskjellen på å bære våpen og å bruke det drøftes, og mot slutten får vi noen heftige bilder av mennesker som er langt utfor på skråplanet.

Jeg skal ikke røpe noe fra slutten, men den er heftig, jeg gikk meg en lang tur etter endt lesning, og tenkte på hvor urettferdig livet behandler Noh. 

Aon Raza Naqvi skriver drivende godt, det er språklig perfekt i forhold til å bruke litt men ikke for mye slang som halla, yo og bro. Romanen har god fremdrift og pirker kraftig i den helnorske kulturen som bidrar til trangere rammer for denne typen ungdom, enn hva Preben på NHH har hatt.

Jeg anbefaler gjerne Ugress og asfalt videre til ungdom fra 12 - 100 ⚄

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2026

Sider: 278

Kilde: PDF fra forlaget

Vintergrav av Heine Bakkeid

Etter å ha fulgt spesialetterforsker Torkil Aske gjennom fem spennende bøker, syntes Heine Bakke tydeligvis at det var tid for fornying. Vintergrav som kom ut i år, er noe helt nytt.

Forlaget om handlingen:
Alle tror at Lars drepte kona si. Hun forsvant sporløst fra hytta ved fjorden en mørk kveld. Forsvinningen rystet det lille stedet i nord, der alle kjenner alle. Ett år senere venter datteren Victoria fortsatt på moren, og mellom far og datter vokser en taus og mørk avstand. Når Lars’ nye kjæreste plutselig også forsvinner, er bygda sikker i sin sak. Kripos sender sin beste etterforsker og setter alt inn på å bevise at Lars er en drapsmann. Samtidig begynner Lars å motta tekstmeldinger fra et nummer som burde vært stille for alltid. Vintergrav er en uhyggelig og mystisk krimroman om ondskap, hevn og sjalusi.

Forlag: Kagge
Utgitt: 2026
Sider: 399
Kilde: Biblioteket

Hovedpersonen vår Lars Lie er litt av en type. Han driver et reklamebyrå, og han driver godt. Alle rundt ham kan se dette, der han oser av dyre klær, hårimplantasjoner og alt annet som skal gjøre ham ung og fjong og hakket bedre enn folk flest.

Lars kjører oppom hytta og får til sin skrekk se skoene og klærne til sin kone stå utenfor. Hun har vært borte i åtte måneder, så det er ikke rart at han blir svett i luggen. I stedet for å melde funnet til politiet, graver han det ned. Dette får jo en stakkars leser til å undre seg, alle som leser krim, vet jo at dette slipper han ikke unna med.

Datteren Victoria skulker skolen, hun har svart neglelakk og hettegenser og har fått seg en kjæreste, som ifølge onkelen som er politi, ikke er noe å samle på. Hun sliter med at mor er borte, at far øyensynlig ikke sørger over henne, og til alt overmål har fått seg en ny kjæreste i svenske Anna.

Erik Lie er bror til Lars, han er en lokal politimann, som har vært sykemeldt av diffuse årsaker et helt år nå. Han har fremdeles god kontakt med kollegene på politikammeret, og ingen skrupler med å videreformidle informasjonen han innhenter derfra til broren. Dette benytter Lars seg av, og kludrer med det til etterforskningen, som kriposmannen Konrad Grigg skal utføre.

Konrad Grigg er en herlig type, og sammen med politibetjent Jørgen sirkler de inn gjerningspersonen(e). Disse to har en helt egen dynamikk, som tilfører en lun humor til historien, samtidig som de tar rotta på drittsekken Lars Lie.

Heine Bakkeid har snekret sammen en historie som drev denne leseren til vanvidd. Spesielt er vanviddet forårsaket av alle de dumme grepene Lars Lie tar, han er irrasjonell, får stadig panikk og tar helt ulogiske avgjørelser. Dette viser helt tydelig hvor stresset han er, noe som blir forsterket av telefonterroren som blir begått mot ham.

Han uroer seg tilsynelatende for datteren Victoria, og bruker henne som unnskyldning for å slippe unna andre forpliktelser, men det ligger andre ting bak bekymringene for datteren.

Vintergrav er konstruert rundt et godt plott, men en skal følge mange snirklete småveier før løsningen åpenbarer seg. Det tok litt tid før spenningskurven begynte å peke oppover, mye har skjedd før historien starter, som leseren får med seg i korte tilbakeblikk. Karakterskildringene er i overkant karikert etter min smak, sjelden har så mange mennesker med personlighet, befunnet seg mellom de samme to permene.

Vel, jeg la min elsk på Konrad Grigg og kompanjongen Jørgen og håper å høre mer om dem i en fremtidig krimhistorie, Vintergrav anbefaler jeg gjerne videre ⚃

Jenta og glassbollen av Bente Sandtorv

Bente Sandtorv debuterte i 2024 med boken Hjerteriss og i fjor kom Venterommet, en diktsamling som tar for seg følelser en har når en er i ferd med å bli voksen. Årets utgivelse er en fin historie om en jente som har et litt vanskelig følelsesliv. 

Forlaget om handlingen:
Den lille jenta vil bare være glad. Hun vet ikke hvor de triste tankene kommer fra. For å holde dem borte kaster hun dem vekk. De havner i glassbollen, rett og slett.  I glassbollen bor det en liten fisk, den er hennes aller beste venn. Når hun mater fisken med vonde tanker, hva vil skje med den? Kan begge to fortsatt le og være glad, når skyggene vokser dag for dag? De triste tankene må hun bli kvitt. Hun må rett og slett finne igjen hjertet sitt. På denne reisen skjer det mye, så absolutt, og du kan være med fra begynnelse til slutt.

Jenta og glassbollen er en historie om en modig jente. Hun er stille og tenksom, litt i overkant kanskje for hun har ting i livet, tanker eller følelser som hun baler med.

Sammen med denne fisken, som hun har med seg alle steder har hun det bra, uroen forsvinner når hun mater fisken med sine problemer, og hun kan le sammen med den. Men den stakkars fisken blir tung til sinns den også, av å bære med seg alle sorgene til jenta.

De har en alvorsprat, fisken forteller jenta at siden hun hele tiden deler sine sorger med den, så har fisken også blitt sur og lei. Da drar de ut i verdensrommet, i havet og på land for å lete etter hjertet som hun har mistet.

En alvorsprat i all vennskapelighet er alltid sunt, så jeg kan love deg at det gikk bra med jenta til sist. 

Historien er skrevet på rim i en takt som krever at en leser sakte og får tak i rytmen. Jeg leste boken flere ganger, for jeg stusset på at jenta forventet mye av fisken, som var ærlig og ga beskjed om at han ikke kunne være vennen hennes lengre.

Dette er en fin historie, som skildrer et vondt tema. Underveis i lesingen undret jeg meg over hvem denne boken er beregnet på, voksne eller barn? Med tanke på de nydelige illustrasjonene til Bente Sandtorv som preger hver side, vil jeg kalle dette en kunstbok for streken hennes er helt etter mitt hjerte. 

Tegningene og handlingen vil treffe et voksent publikum som helt sikkert kan kjenne seg igjen i erfaringene som beskrives her.

Boken er i følge ARK beregnet på barn fra 6 år, kanskje jeg tenker for komplisert med mitt voksne hode, siden jeg føler at historien kan åpne opp for negativt tankespinn hos glade barn, eller gjøre et allerede trist barn redd for å dele sorgene sine. Voksne som har med barn som sliter med tanker og følelser, vil helt sikkert ha utbytte av å lese denne fine historien.

Hvis du har lyst å se noen av illustrasjonene og en annen omtale av boken,
ta gjerne en titt på Beathes bibliotek!

Forlag: Sirkel

Utgitt: 2026

Sider: 59

Kilde: Leseeksemplar

Vinter, vinter, vinter, vår - ny bok fra Frode Grytten

Frode Grytten er velkjent for de fleste, bergenseren fra Odda som stadig bidrar til nye kulturelle opplevelser her i Bergen. Hans nye roman Vinter, vinter, vinter, vår er en lesefest av de sjeldne, som innehar mye varme, men også krimelementer og humor - gled deg til denne!

Forlaget om handlingen:
Årets første snø fell over Buardalen då Olga ser mannen sin, Martin, gå frå huset, gå over tunet, i retning hovudvegen. Så forsvinn han og hunden i alt det kvite. Olga har sett mannen sin for siste gong.

Denne desemberkvelden skal kommunestyret ha julebord på Buarheim, restauranten som Olga og Martin driv i lag, under bergfall, like ved isbreen. Martin har nekta å servere politikarar som i lang tid har pressa på for å bygge hotell og gondol her.

Ordføraren og investorane vil gjerne gjøre Odda Great Again. Olga er pragmatisk og på gli. Martin er kompromisslaus og vil ikkje gi seg. Han kjem ikkje heim igjen etter den kveldsturen. Bare bikkja dukkar opp neste morgon, redd og skrøpelig. Kva har skjedd? 

Martin Mahler forlot Belfast for mange år siden, og har nå levd et langt og lykkelig liv sammen med Olga Buer i Odda. De har to voksne jenter og har drevet restaurant på Buarheim i en årrekke, hvordan kunne han forsvinne på denne måten?

Olga har en mor på pleiehjem, "den odde kvinna i Odda, sprø som en vårrull". Da hun først ble presentert tenkte jeg hjelp! men det skulle vise seg at hun tilførte humor som traff meg godt. Flere av personene i Rolf Danielsen sin gjeng gjør det samme, men jeg humret mest fordi de er tåpelige i sin oppførsel og sine utsagn.

Når Olga fryktløs terger på seg de skremmende naboguttene med bilkjøringen sin, sitter latteren igjen løst hos meg, men rammen rundt historien er jo ikke noe å le av. Olga og døtrene er i en vanskelig situasjon, restauranten er stengt og det blir god tid til å minnes Martin, som ikke har dukket opp. De deler historier og minner, lytter til hverandre med respekt og kjenner på et samhold som gir dem håp for fremtiden.

Romanen kan ikke akkurat sies å være en kjærlighetserklæring til Odda, men til tross for umulige kommunepamper og heslige naboer, så finner jeg også stolthet over det lille stedet, som prøver å henge med på forandringene. 

Naturen fremstår som en egen karakter, for her er mye vær og dårlig føre, de som våger seg ut på tur i fjellet får virkelig kjørt seg. Vinter, vinter, vinter, vår er en bygdeskildring ispedd krimelementer og en god dose konflikter, hemmeligheter og humor. 

Historien er på en måte lavmælt og vemodig, men allikevel medrivende til tusen, med en tydelig nerve fra begynnelse til slutt. 

Denne må du få med deg ⚅

Forlag: Oktober

Utgitt:2026

Sider: 223

Kilde: PDF fra forlaget

Den siste du ser av Ørjan N. Karlsson

Ørjan N. Karlsson har skrevet mer enn 20 bøker og er utgitt i flere land. Krimserien om Jakob Weber startet med Det siste stykket hjem, og satt med det nordnorsk krim på kartet for alvor. Den siste du ser er den femte boken i denne serien som jeg anbefaler på det varmeste.

Forlaget om handlingen:
Da arbeidet med Bodø/Glimts nye stadion avdekker en skjult tyskerbunker, gjøres et funn som ryster både politiet og byen. Kvinnen i bunkersen har ikke blitt drept i affekt – hun er blitt ofret. Iscenesatt. Bevart. Glemt.

Etterforskningsleder Jakob Weber settes under massivt press. Samtidig tvinges han til å ta opp igjen uløste saker og konfrontere gamle kolleger – og mistanken om at noen i politiets egne rekker vet mer enn de sier. Etter hvert avdekkes forbindelser mellom fortid og nåtid, mellom personlige tap og systemisk svik.

Den siste du ser er en mørk, psykologisk krim om makt, besettelse og kontroll. Om mennesker som blir sett én siste gang – og hva som skjer når noen nekter å slippe taket.

Den siste du ser er et oppkomme av minnebilder fra de forrige fire historiene. Den avdøde politiinspektøren Konrad Råkstad er et av flere omdreiningspunkter som danner rammen for det som utspiller seg.

En god del av karakterene i denne boken husker jeg fra tidligere, men jeg antar at noen av personene er ny. Vi følger Noora Yum Sande, Josefine Skog, Armann Femris og Jakob Weber i arbeidet deres med å nøste opp hva som har skjedd med kvinnen de fant i bunkersen under det nye fotballstadionet til Bodø-Glimt.

To andre fortellerstemmer er også til stede, Sanna von Bondsdorf, som uten å gjøre noe vesen av seg nærmer seg etterforskningsgruppen, for å finne ut hvorfor Jakob Weber holder informasjon skjult for sine kolleger i politiet. Den eneste fortellerstemmen som ikke er navngitt ved hvert kapittel, er den som skal vise seg å være en utro tjener i Bodøpolitiet.

Noora bærer på et traume fra saken på Røst, Armann opplever senvirkninger etter skyteepisoden på Kjerringøy, og Josefine var involvert i kritiske hendelser i Storvika. Ved å nevne dette blir leseren vennlig minnet på tidligere hendelser, som fremdeles preger hovedpersonene.

Ørjan N. Karlsson skriver drivende godt, alt henger sammen med alt, spenningskurven er ikke veldig høy, men noen kraftige topper smeller til underveis. Mot slutten etterforsker Bodø-gjengen hele fem åsteder, men Jakob Weber som er unik i sin lederstil, ved å være både analytisk og intuitiv, ror det hele i land på en troverdigmåte. 

Jeg gleder meg til mer krim fra dette universet,

og anbefaler gjerne Den siste du ser videre ⚄

Serien i rekkefølge: 

Det siste stykket hjem 

Natten reiser alene

Stille som snø

Det levende mørket

Den siste du ser

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2026

Sider: 365

Kilde: Leseeksemplar 

Gutt - en ny roman fra Eivind Sudmann

Eivind Sudmann er en forfatter jeg har fulgt en god stund. Gutt er den femte romanen jeg leser av ham, og igjen gir han meg frysebyger innimellom, for det er så bra. Det er en kort bok dette, så jeg grep muligheten for en leseopplevelse uten avbrytelser - anbefales! 

Forlaget om handlingen:
Mikael vet at han ikke skulle vært her. Mikael vet at han ikke er det kvinner ser etter. Mikael vet at skjønnhet og rang ikke er en menneskelig oppfinnelse, men at det ganske enkelt er slik verden sorterer liv. 

Mikael vet at nesten ingen mennesker etterlater seg varige spor. Mikael vet at storslagne handlinger forvandler helt alminnelige notater til manifester. Mikael vet at han har en lysende fremtid bak seg. Mikael vet at barnet i ham nesten er borte.

Gutt er en eksplosiv og gripende roman om å være ung og utenfor verden, om å forstå alt og ingenting på samme tid, og kjenne et mørke inni seg som vokser og vokser.

Far kaller gutten et lykketreff, det høres fint ut men han tolker farens utsagn som "tilfeldighet", og da er det ikke like greit. Han har bare noen måneder igjen av videregående, men når hans eneste venn Mona brått slutter, blir sjarmøretappen tung å gå.

Han har hatt en kjæreste, så han vet at han kan, men han er overbevist om at siden han ikke er høyreist, er han heller ikke den typen attraktive gutt som jentene er ute etter. Dette høres trist ut, og det er en ensom ung mann vi blir kjent med i denne romanen. På spørsmål om det er noe han ser frem til, er svaret ingenting.

"Mind the gap" som det ljomer i undergrunnen i London, får en sterk betydning i denne romanen. Det samme gjelder strofen "alle er forskjellig, men inni er vi like" - for noe tull! Fysisk, selvfølgelig, men ak hvor forskjellige vi mennesker er, det er både godt og vont å tenke på.

Han vet at samfunnet er rigget

på en måte som gir menn visse fordeler.

Han vet at samfunnet er rigget

på en måte som gir visse menn fordeler.

Det føles umulig å formidle stemningen fra denne romanen, følelsesmessig kjenner jeg meg igjen i mange av refleksjonene hovedpersonen gjør seg, selv om handlingene og livene våre er svært forskjellig. 

Eivind Sudmann har en mild og respektfull måte å skildre Mikaels indre liv på. Hans blikk på omverdenen er preget av en personlighet hvor han beskytter seg selv, ved å være kritisk til det alle andre gjør og sier. At han selv tar noen avgjørelser som er litt på kanten, tar han ikke så tungt, men det han gjør får det til å gå et gys gjennom kroppen min.

Gutt er en velskrevet roman som tar samfunnet helt på kornet. En god dose sentimentalitet la seg som en stein i magen på meg da jeg leste, dette som ble en engasjerende men rystende leseopplevelse.

Jeg anbefaler gjerne Eivind Sudmanns roman Gutt videre ⚄

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2026

Sider: 98

Kilde: Leseeksemplar

Undo (me) av Joakim Fink Graasvold

Joakim Fink Graasvold debuterte i sommer som forfatter, med denne tankevekkende og ytterst underfundige romanen. Til daglig er han skuespiller, sertifisert scenekamputøver og har utstrakt regierfaring fra video/film, lydspill og radioteater samt teater og spel. Forfatterdebuten hans er sterk, og jeg håper inderlig at det kommer flere bøker fra denne kanten.

Forlaget om handlingen:
Enoch Everett Berg er programmerer, og har alltid forstått verden gjennom programkode. Sosiale koder har han aldri helt fikset. Da samboeren hans forlater ham, er alt han sitter igjen med en jobb han forakter og et spillprosjekt han ikke lenger kan fullføre.

Etter et møte med en eksentrisk spillutvikler på en konferanse våkner Enoch med brukket bein, fragmentert hukommelse og en sitrongul minnepinne i lomma. Det han finner på minnepinnen, skal forandre alt.

Undo(Me) er en mørkt vittig og foruroligende roman om kjærlighetssorg, identitet og fri vilje - om hva det koster å få en ny sjanse, og hva et menneske egentlig er når fortiden kan skrives om.

Undo(me) starter med en innholdsfortegnelse, som jeg etter hvert skjønte er en kronologisk skisse av handlingen i romanen. I hvert av de 19 kapitlene forklares et ord eller mekanisme fra en programmerers verden, og dette gjøres på en sånn måte at fiksjonen aldri føles som sakprosa.

Tenk å få evnen til å endre sin egen virkelighet med tankene! Enoch får muligheten til å forbedre nåtiden ved å rette opp feilgrep i fortiden, ved rett og slett angre på det han en gang gjorde eller sa. Hvem har ikke ønsket seg en sånn mulighet en gang eller to i livet?

Enoch kommer fra en familie med litt trøblete relasjoner, dette er den myke siden av romanen, som på en fin måte speiler den datatekniske sjargongen og denne delen av handlingen. Han har en ekskjæreste som nettopp har stukket og Tina, en kollega han er på bølgelengde med, ellers er mennesker vanskelig å forholde seg til, synes han.

Vi hører om Thomas Young sitt Double Slit-eksperiment fra 1801, og om Alan Turing sin test som hadde til hensikt å måle i hvilken grad et dataprogram kan sies å være intelligent. Jeg lærer betydningen av ord som multilinearitet, race condition, glitcher og bugs, og mye av handlingen undersøker hvordan en kan spore opp feil i koder som ligger til grunn for dataspill, blant annet.

Du trenger ikke være spillnerd eller kodeknekker for å ha gleden av denne romanen, jeg er ingen av delene, og fant boken både spennende og interessant. 

Måten Joakim Fink Graasvold skriver på, gjør at lesingen gikk lett, handlingen er ryddig og logisk bygget opp, og inneholder alle de kjente elementene for at en spenningsroman skal treffe meg hjemme.

Jeg håper på mer og anbefaler gjerne Undo (me) videre ⚄

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2026

Sider: 254

Kilde: Biblioteket