Etter å ha blitt begeistret for Bernard Minier gjennom å lese hans krimserie fra Pyreneene, ble jeg selvfølgelig med, da han flyttet handlingen sin til Madrid, og ga oss en helt ny krimhelt i Lucia Guerro. Første bok i serien heter Lucia, jeg hadde noen innvendinger til den, men etter å ha slukt seriens andre bok i helgen, kan jeg love deg at De utslettede er mye mer stram i formen.
I Galicia blir flere unge kvinner fra arbeiderklassen bortført på vei til jobb, tidlig om morgenen eller sent på kvelden. Først fem dager senere blir de funnet, drept, men ikke misbrukt.
Etterforsker Lucia Guerro er så vidt i gang med å saken da hun blir beordret til Madrid, der Marta Millán, en profilert forretningskvinne er funnet død, hengende fra en lysekrone i et av Madrids dyreste nabolag.
Like etter blir arving Nicolás Gallardo funnet ihelslått i et smug. En bit av leveren hans er fjernet, og man oppdager at Millans lik mangler en bit av hjernen.
Det eneste sporene finnes på det mørkeste mørke nettet, og der nede er sikten både uklar og skremmende. Og etter hvert begynner Lucia å mistenke at noen trekker i tråder som er festet i både henne og ofrene, og at alt som har skjedd kun har beredt grunnen for den store eksplosjonen.
Når 1. betjent Lucia Guerro først har tatt ansvar for en kriminalsak, så er det ikke lett for henne å gi slipp på denne, og gå rett over på en annen sak, bare fordi toppsjefene krever det. Prestisjesaken krever mye av henne og den nye makkeren hennes, som hun i begynnelsen verken stoler på eller liker.
Privatlivet til Lucia er heller ikke noe som går på skinner, mor ligger i koma, og søsteren har hun et anstrengt forhold til. Hun savner broren som tok sitt eget liv i ungdommen, og har dårlig samvittighet for sønnen som i perioder ikke får se sin mor så mye som hun kunne ønske.
Det er ikke mye tid Bernard Minier bruker på å skisse opp de personlige rammene rundt hovedpersonen vår, noe jeg kan like. På samme måte vier han lite plass til diskusjoner på politikammeret, og unngår å gå ned på detaljnivå når det gjelder etterforskingen.
Dette gjør at tempo er høyt i denne krimmen, og siden flere av åstedene vi besøker er direkte ekle ble det nesten litt for få pustepauser underveis.
Lucia er en som nekter å holde seg til regelboken, hvis det brenner under henne. Hun tolker den nye makkeren sin som stikk motsatt av henne, men hennes syn på ham skal komme til å endre seg i løpet av historien. Den type endring skjer med flere relasjoner underveis, en type utvikling jeg liker godt i bøkene jeg leser.
De utslettede er en velskrevet krim med høyt tempo. Maktdemonstrasjoner kommer på løpende bånd fra flere hold, men Lucia Guerro er en dame med is i magen. Bernard Minier har et hjerte for arbeiderklassen, samtidig som han bruker de rikeste av de rike, og ikke minst de som sitter med makten i landet, til å skape nok kontraster til at dette blir troverdig.
Boken er glimrende oversatt av Christina Revold og hun står også for en fin innlesing av lydbokversjonen jeg hadde på øret, på min lange søndagstur på Ulriken. Jeg gleder meg virkelig til neste bok i denne serien.
Jeg anbefaler gjerne De utslettede videre ⚄
