Siden debuten i 2011 med Nådens omkrets, har jeg gledet meg til hver eneste bok med Odd Singsaker som hovedperson. Litt trist at han nå er pensjonert tenkte jeg på et tidspunkt, men når han fremdeles holder koken som før, så gjør jo det ingenting. Boken ble ekstra spesiell siden jeg leste den i vår avsidesliggende fjellhytte - heldigvis er jeg ikke mørkredd.
Odd Singsaker har for lengst funnet seg til rette som pensjonist og tilbringer mye tid på den nye hytta i Oppdal. Lykken finner han i selskap med datteren Anne og hunden Snusen. Nå er det samboeren Felicia som hver morgen tar turen til Singsakers gamle arbeidsplass, Trondheim politistasjon.
Harmonien blir brutt da nabohytta til Singsaker plutselig står i flammer – noe han blir hjelpeløst vitne til. Etter brannen blir hyttas eiere, en liten familie på tre, funnet omkommet. Det meste tyder på at politiet står overfor en sak der far har drept familien sin for så å ta sitt eget liv. Singsaker er imidlertid i tvil, og gjør sine egne undersøkelser i samarbeid med den frisinnede bibliotekaren Siri Holm. Dette fører dem begge inn i en labyrint av mørke drifter, dominans, underkastelse og ren ondskap.
Bondage Dominance Sadism Masochism. Bakteppet for denne spennende kriminalhistorien er BDSM-miljøet, et fellesskap som helt sikkert ergrer seg over å bli harselert med, av uvitende mennesker i og utenfor litteraturen.
Odd Singsaker påtar seg oppgaven med å redde skinnet til sin egen arvtager, når den nye sjefen på politistasjonen i Trondheim altfor tidlig i etterforskningen av mordbrannen kommer med en plausibel konklusjon.
Dette er vel egentlig ikke motivasjonen til Singsaker, som tross alt er nærmeste nabo til det som nå er en branntomt. Et innspill fra datteren Anne gjør at han klarer å overbevise sin kone Felicia, (den som egentlig skal etterforske drapene) om at denne saken ikke er oppklart.
Snart er en pensjonert etterforsker og en bibliotekar på speed i farten. Miljøet vi får en innblikk i skal jeg ikke uttale meg om, men at det gir gode vekstvilkår for spenningskurven, det er helt sikkert.
Jørgen Brekke har en lun humor som følger teksten gjennom hele boken. I tillegg til BDSM bruker han her spenningsmarkører som mørke, snøstorm, ensomme plasser og barn, noe som alltid fungerer. Historien fortelles uten opphopning av politikammerets vanlige etterforskningssnikksnakk, så fremdriften går raskt nok til at nysgjerrigheten min hele tiden holdt seg på et høyt nivå.
Alt skal bli støv må du få med deg
selv om du ikke har lest alle bøkene i serien ⚄
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar