lørdag 31. juli 2010

Olsskavlen 1576 moh

Olsskavlen er høyeste toppen i Voss og Granvin kommuner, og hit tok vi turen i dag. Vi tok den gørrrrrre kjøreturen fra Bergen til Reime før vi var riktig våken og kunne skjønne hva vi holdt på med.
Turen starter fra en liten parkering på Voll (litt forbi Reime) hvor det kostet den nette sum av kr. 10,- å stå parkert om dagen.
Først krysset vi jernbanelinjen på egnet sted rett nedfor parkeringen, for så å forsere elven på dertil egent bro. Første timen gikk på koselig skogssti opp til noen setere. Stien er dyp og vegetasjonen "ruler" så hvis det er vått i gaset ta på regnbukse. Ved hyttene ta til høyre med en gang (ikke se etter sti), og du vil se broen som tar deg tørrskodd over elven. På andre siden finner du et sauetråkk opp til en saltstein, som er grei å følge, men ved saltsteinen er det slutt på sånn luksus som sti å gå på.
Da er det bare til å legge i vei ut i lyngen, og opp steinuren. Siden turen opp bare er 6 km. og det er 1000 høydemeter som skal klatres, så sier det seg selv at det er rimelig bratt. Fjellet er helt unikt, med masse forskjellige arter, mye løsmasse å skli i, og temmelig glatt i begynnelsen. Det er ikke noe merking, men et par småvarder kan sees. Vi hadde tåke i øvre del og så ikke så mye, før den første store varden. Varden som var vårt mål ligger noen hundre meter lenger innpå, og her finner en bok å skrive seg inn i.
Vi brukte 3 timer og 20 minutter opp inkl. en liten spisepause. Med returen hadde vi 6 turtimer i beina, og mine knær nekter plent å gå på tur på minst fjorten dager.
Frode nyter utsikten på vei ned

fredag 30. juli 2010

By-ferie i en uke

Da var siste ferieuken over for min del. Frode har vært i jobb denne uken og vi andre har holdt oss i nærheten. Siden været har vært kaldt og grått i Bergen har det i tillegg til noen småturer, blitt kino og basseng på oss. I dag besøkte Sondre og jeg Stemmemyren for første gang. Her var det nesten ikke folk, og musklene mine kom med et unisont ahhhhhhhhhhhhhhhh...... da jeg tok de første takene i det temmelig varme vannet. 4,5 timers tur med Hildegunn i går fra by`n over Varegga og ned på Rolland kjentes godt i kroppen i dag, så litt svømming var virkelig tingen. Sondre har blitt en sann delfin i vannet, det på tross av at vi ikke har gått på babysvømming og siden jeg ikke er fan av klorvann, så har det ikke blitt mye svømmetrening på ham. Sondre mente at det var perfekt vær for fiske nå, så dagen avsluttes med stang i Lonevannet for deres del, mens jeg har lest ferdig boken min og skal ta en piruett i huset.
Mandag begynner jeg i splitta ny jobb. Min egen barnehage, min egen avdeling med mine egne barn, dette skal bli kjempegøy, jeg gleder meg :)
Frode med dagens fangst, 1 minigjedde

onsdag 28. juli 2010

Alamar - sommerens godfilm

I dag var det meldt regn og Sondre og jeg bestemte oss for å tilbringe ettermiddagen på kino. Vi valgte oss en "voksenfilm" som viste seg å være utrolig bra. Den heter Alamar og er en kryssning mellom dokumentar og drama. Den er laget tilsynelatende uten manus og regi og skuespillerene opptrer under sine egne navn.
Natan (5) har italiensk mor og mexicansk far. Foreldrenes forhold er slutt og Natan har flyttet til Italia med moren. Denne sommeren skal han bli med på ferie til farens fiskerlandsby. Her lever de i pakt med naturen, drar ut på fiske og opplever en magisk verden, når de utforsker livet under vann. Vi blir med på en reise inn i barndommens rike der tiden opphører og harmonien med naturen er total. Farens familie er av maya-slekt og lever av og på sjøen, ved et av verdens største korallrev. Filmen viser med stor varme forholdet mellom far og sønn - nærheten til naturen og livet på sjøen. Her er vi langt fra den norske virkelighet - det finnes ingen redningsvester; og rundt dem svømmer alligatorer.
Denne filmen kan anbefales på det sterkeste. Godt å få perspektiv på hvordan vi lever, med tempoet vårt og alle tingene vi "må" ha rundt oss.
Litt eiendommelig start fikk vi på opplevelsen da damen som tok i mot billetten da vi skulle gå inn til filmen, så først på Sondre så på meg og sa at dette muligens ikke er en film for barn. Litt seint å si det når vi er på vei inn, og hva tenker de? Bare for det ikke er tegnefilm med snakkende dyr så skulle det ikke passe for barn? Jeg vil påstå filmen passet veldig godt for barn, da det var masse flotte naturbilder, masse handling som vi ser gjennom øynene til Natan, og lite prat. Sondre storkoste seg og hadde ikke problemer med å følge med i handlingen.

søndag 25. juli 2010

Flott tur på Hardangervidda

Turen går til Hårteigen 1690 moh. som er høyeste toppen i Ullensvang Kommune.
Vi kjørte fra Bergen i regn og parkerte i Øvre Eidfjord på ettermiddagen. Da hadde regnet gitt seg og vi fikk en fin tur inn til Vivelid Turisthytte på 1 time og 10 minutter. Her ble vi godt mottatt av vertskapet. De laget deilig hjemmelaget middag til oss og vi hadde hytten for oss selv den natten.
Etter frokost la vi i vei mot Torehytta. Turen gikk i flott terreng, det var varmt nok til å gå i shorts og t-sjorte og vi koste oss. Vading gikk lett når vi har crocks i sekken, og vinden gjorde at myggen ikke var så plagsom.

Torehytta hadde hyttevakt og godt var det for han tok seg av alle tyskerene som tok seg til rette. På kvelden var Hårteigen opplyst av de siste solstrålene som ga en trolsk stemning.
Så kom dagen hvor vi skal klatre opp skaret og bestige Hårteigen. Det er en times vandring bort til oppstigningen, og her satt vi fra oss sekkene. Vi var alene i skaret så vi slapp å passe på å ikke sparke stein på andre. Oppstigningen starter med steinras, og går over i løsmasse mot slutten. Nesten på toppen må en klamre seg til noen tau og litt wire for å komme helt opp. Sondre forserte tauene, men wiren var festet høyt oppe, så her meldte han pass. Frode og jeg satt med Sondre og gikk opp hvers en gang. Varden ligger 10 min. innpå platået, men er lett å finne. Vi var heldig og hadde flott klarvær, og kunne se Folgefonnen på ene siden og Hardangerjøkulen på andre siden.
Returen ble lang da vi bestemte oss for å gå helt til bilen. Først passerte vi Hadlaskar hvor vi egentlig skulle overnattet. Her kjøpte vi ferske rundstykker og smurte oss en ny runde med myggspray.Videre gikk turen på kjempeflott sti forbi Hedlo Turisthytte hvor jeg fikk låne doen, (vannklosett!) og Frode fikk seg en Cola. Vi voksne kjente det godt i kroppen når det var noen timer igjen, men heldigvis hadde vi Sondre med oss, han bar oss frem på sitt gode humør og enorme glede av å gå i fjellet.
Etter 11,5 timer var vi i bilen, ca. 32 kilometer hadde vi gått denne dagen, og vi var bra slitne. Vi hadde flaksen på vår side og kjørte rett på fergen, og etter et lite is stopp på Voss, var vi hjemme før midnatt.

torsdag 22. juli 2010

Tur til Hårteigen 1690 moh.

Hårteigen er høyeste topp i Ullensvang Kommune, og dit må jo vi. Det er ikke bare bare for det er ikke hvert år skaret opp er isfritt og det er mulig for menigmann å ta seg fram. Vi har snakket med de på Vivelid Turisthytte og hun tenkte som oss, at siden det har vært lite snø, så er skaret muligens isfritt. Vi gjør et forsøk. Vi kjører til Eidfjord og går inn til Vivelid i kveld. Så tar vi den lange turen innover vidda mot Hadlaskar i morgen. Om vi overnatter der eller på Torehytta får vi se på formen og været.

onsdag 21. juli 2010

For et høstlig Bergen vi kom tilbake til

Etter en lang ferie på veien, tok Fjordline oss fra Hirtshals, og plutselig var vi tilbake i Bergen. Det føltes nesten som om noen nappet vekk ferien og plasserte oss midt i høsten. Her er det regn, tåke og 15 grader. Mellom øktene på vaskerommet ikledde jeg meg fult regntøy og "tok runden".
Det satt langt inne, men i dag meldte jeg meg inn i Sprek247. Dette er et nytt senter som skal åpne bare 2 minutter fra huset vårt. Det er ubemannet og åpent hele døgnet, så det er et spennende nytt konsept. Ikke det at jeg har behov for å trene om natten, men tilgjengelighet og pris var det som skulle til for å slå til.

mandag 19. juli 2010

Siste ferieinnspurt for i år

Mandag kjørte vi fra Tønder og Møgel Tønder etter å ha sett på diker og sluser. Vi spiste lunch i Kolding, og var innom Danmarks høyeste topp, før vi kastet anker i Billund Kro. Her fikk vi et flott stort rom, men som vendte ut mot puben under, så selv om rommet var røykfritt fra vår side, ble det jo ikke det, med en gang vi åpnet vinduene.
Tirsdag var det tid for Legoland. Vi var her for 3-4 år siden, men Sondre har vokst litt siden det, og det var mye gøyere for ham denne gangen. Vi må ha kost oss for vi presterte å bli i parken i 8,5 time. Det var tydelig at det er flest skandinaver her, og de har begynt på ferie alle som en, for her var det køer. Noen "rides" droppet vi pga. køen, men gutta boys fikk no snurret seg nok. Det lukter sur frityr over hele parken, og vi var litt skeptisk til om vi skulle få oss noe skikkelig mat, men heldigvis hadde de en buffè som var akseptabel.
I morgen takker vi for oss på Billund Kro og kjører til Hirtshals for å ta båten hjem til Bergen.


Besøk på Danmarks høyeste topp 171 moh

Det er ikke høye toppen Danmark kan skryte av, men det var en fin kjøretur gjennom dansk landskap for å komme dit. Siden GPS`en ser ut til å guide oss på den veien som er i rett linje på kartet og ikke på de beste veiene, så får vi sett mye fint når hun bestemmer. På toppen som heter Ejer Bavnehøj (og ikke Himmelbjerget) er det et tårn en kan gå opp i, litt park og en kiosk. Her faktisk også utsikt, noe det ikke var på Himmelbjerget sist jeg var der.

lørdag 17. juli 2010

Badeland og familiepark


Hytten vår lå inni landet, og når det er varmt blir dette fort et problem. Etter å ha kjørt langt i går ville vi ikke kjøre mye bil, men bade ville vi. Vi pakket snippesken og kjørte til nermeste badeland. Her koste vi oss i 4 timer, før soleksem skremte oss tilbake til aircondition i bilen. Parken het Splasj, og var enorm. Med tilhørende lekeplass med leker for oss i voksenstørrelse. Her var padlebåter, og selvfølgelig kafeer og sånt.

Torsdag var det Efterling sin tur å få besøk av oss. Denne familieparken ble oss anbefalt av en kollega av Frode som har en mann fra Nederland. Vi ble skremt av parkeringsplassen og køen utenfor, men da vi var vel kommet innenfor forsvant liksom alle folkene. Parken var enorm, med masse gøy å gjøre for store og små. Der var ikke mindre enn 5 berg-og-dal-baner, og masse annet gøy å bedrive tiden med. Og tiden gikk fort, for selv om vi kom 20 minutter etter de åpnet, og følte vi gikk systematisk gjennom parken (uten å forhaste oss) så stengte de før vi hadde kommet gjennom hele. Ny rekord ble det i alle fall for oss med 8 timer i park uten å bli lei. Parken var nydelig fin og rein og ikke påtrengende komersiell i det hele tatt.


Fredag tok vi turen til Breda igjen. Denne gang til åpne butikker og uten regnskyll. Vi tøflet rundt en stund og satte oss på en fortauskafe og spiste lunch. Breda er en kjempekoselig småby med masse fine butikker og restauranter og gå å titte på.

Lørdag var det slutt på vår uke i iglo, og vi pakket i bilen og satte nesen nordover igjen. Første natten hadde vi ikke bestilt overnatting, og vi hadde tenkt å kjøre 4-5 timer for så å finne noe i Tyskland. Planene ble endret, Sondre satt som en sol baki, og de 4 timene ble til 9 før vi ankret opp i Tønder helt syd i Danmark. Denne byen hadde vi fått anbefalt av mamma og pappa, og de hadde helt rett, det er en veldig koselig by. Litt synd at vi ankom på kveldingen og at alt er stengt om søndagen, så vi får ikke sett byen med liv og røre. Vi tok oss en tur rundt å så på alle de fine bygningen, før vi fant oss en koselig restaurant og stappet oss med god mat & drikke.

Beneluxtopptur

Vi kommunetoppsankere kan ikke feriere i Benelux uten å samle noen nasjonstopper, så tirsdag bestemte vi oss for å ta turen sørover og besøke høyeste toppen i Nederland, Belgia og Luxemburg. Siden vi bodde litt sør for Breda, nesten på grensen til Belgia, startet vår Beneluxtopptur med motorvei til Vaals via Mastricht. Fra denne retningen ser en skilt mot ”Drielandenpunkt” ved første rundkjøring når en har kjørt inn i Vaals. Kjør forbi første parkeringsplass og fortsett helt opp. Her er det parkering, og et flott område med restauranter og merkesteiner. Høyeste punkt i Nederland ligger her, og har fått sin bauta. Det markeres også at de tre landene Nederland, Belgia og Tyskland møtes.
Høyeste toppen i Nederland 323 moh.
Etter inntak av deilig apfelstrudel fortsatte vi turen sørover mot høyeste toppen i Belgia. Fra Vaals tar en inn på N68 og N675. Vi rotet litt gjennom Eupen, men GPS`en fikk oss på rett vei igjen. Ta av på vei mot Robertville og du vil se tårnet som heter ”Signale de Bretange” og ligger 694 moh. Her er en liten markering og et mini turistkontor og en restaurant, men vi var de eneste besøkende.


Høyeste toppen i Belgia 694 moh
Det tok oss 55 minutter mellom de to første toppene, og ytterligere 50 minutter til den siste toppen. GPS`en sier det er 49 km. til siste toppen som ligger i Huldange. Vi måtte kjøre på vei merket ”route degradè” og gjennom St. Vith rotet vi oss vekk igjen. Da vi kom til Huldange var det lett å se tårnet, og en kjører helt til tops. Her var det en liten markering, med tårn og skilt og en parkeringen ved siden av.
Høyeste topp i Luxembourg
Etter å ha forsynt oss av matpakkene på benken ved tårnet, bestemte vi oss for å kjøre sør til hovedstaden og ta middagen her. Dette var en travel storby, men lå flott til i terrenget, med utsikt ned til parker og bebyggelse nedenfor. Det ble en drøy tur for oss på motorveien hjem igjen til Breda, men det gikk greit.

En uke i Nederland

Fredag kjørte vi hele landet på tvers (på det bredeste) fra Hengelo til Den Haag. Her besøkte vi museet hvor ”Pike med perleøredobb” henger, hilste på henne og tittet på de andre kunstverkene av Vermeer og andre kunstnere fra 16-og 1700 tallet. Vi spiste og drakk godt og handlet til og med litt i denne veldig koselige byen. Vi bestemte oss for å kjøre ut mot kysten, for å finne et hotell der for natten. Vi lot Karta føre oss ut av Den Haag, og forbauselsen var stor da hun sa ”og kjør inn på ferge”. Uten at vi hadde sett noe til vannet som skulle forseres, førte hun oss rett på fergen. Fergen var klar til å legge fra land og overfarten tok bare 5 minutter. Ute ved kysten leitet vi faktisk litt før vi fant noe sted stort nok til at de hadde hotell, men da vi kom til Renesse fant vi et som hadde ledig rom. Basseng hadde de også så da var gleden stor hos Sondre.
Lørdag hadde vi god tid siden vi skulle være på campen kl. 15:00. Vi tok det med ro og brukte bassenget en gang til. Mens vi ventet på å få sjekket inn på campen, handlet vi masse deilig mat og hadde pic-nic i skyggen av noen trær ved siden av bilen.

Hytten vi fikk seinere på dagen var morsom. Den er laget av glassfiber, så når en sitter inne føles det som når en ligger nedi en båt. Stor stue, kjøkkenkrok, to soverom og bad er alt en trenger på ferie. Også aircondition da, ukens beste investering. Hyttene ligger spredt utover et enormt område med god plass mellom hver. Alle hyttene er like men ulike, siden de forskjellige eierne har satt sitt preg på sin hytte. Første kvelden vår ble avsluttet av et voldsomt regnvær, med lyn og torden. Det holdt på i flere timer, og det var gøy å se på i det sirkelrunde vinduet midt i taket vårt.
Søndag morgen var alt friskt og rent, men utrolig varmt og trykkende siden luftfuktigheten var høy. Vi bestemte oss for å søke vind og bølger ute ved kysten og kjørte de 110 kilometerne ut til Domburg. Dette er Nederlands vestligste punkt og vi fikk kald nordsjø, vind og masse sol. Det føltes ikke varmt i det hele tatt, så selv om vi smurte oss med faktor 15 ble vi svidd på utsatte steder. Domburg var en koselig liten badeby, med masse fine butikker og restauranter. Vi fant ingen med engelsk meny, men en hadde vegetarretter, så da slo vi til der. På tur hjem var det krasj på motorveien som sinket oss litt, men siden Frode kjører meget avslappet i 140 kom vi oss raskt tilbake til campen. Siden denne dagen ikke var over før VM finalen var spilt, ble det en kjapp dusj på oss alle før vi kjørte inn til sentrum og fant en pub med lystige orange mennesker. Vi så første omgang her, og kjørte hjem i pausen.
Mandag bestemte vi oss for å kjøre inn til Breda og sjekke ut tilbudet der. Vi fant parkering klokken 10 og forventet at byen var klar for oss. Det vi fant var en sovende by, i bakrus etter vm-finalen, hvor de fleste sov og noen var i full gang med å gjøre byen rein igjen etter en kjempefest. Dette viste seg å bli vårt minste problem denne morgenen. Etter et besøk i byens flotte kirke, gikk det ikke lang tid før alle sluser åpent seg og hjalp til med å vaske plasser og torg. Vi søkte ly i en utendørs sofa under en markise og bestilte oss noe å drikke. Regnet ga seg men byturen vår ble kraftig amputert sidentradisjonen her er at ingenting åpner før kl. 13:00 om mandagen. Resten av dagen ble fylt med badminton og en runde på en kjempeflott innendørs minigolfbane.

torsdag 8. juli 2010

På tur i Europa

I dag hadde vi frokost i Danmark, lunch i Tyskland og middag i Nederland. Planer er til for å endres, og i dag bestemte vi å kjøre gjennom hele Tyskland uten de to stoppene som vi hadde planlagt. Det blir alltid sånn når vi ikke har booket natten, da kjører vi i vei og kommer mye lenger enn planlagt.
Hotellet på Gol var flott, og vi fikk deilig middag. I Oslo besøkte vi Slottet og Operaen før vi spiste sushi og kjørte utover til Frodes venner. Der var vi i to dager, og fikk excellent forpleining. Sondre er på bar i Oslo og leser aviser.
Operaen i Oslo
Neste stopp Sverige, og vi stoppet i Gøteborg og spiste lunch før vi fant veien til Ørestrand. Her leiet vi sykler og syklet på tur en hel dag (ca. 25 km). Stedet så nydelig til nede ved sjøen, med flott horisont å drømme seg vekk i, og herlig "fitness frokost".
På tur med sykler uten gear
Onsdag tok vi båten til Danmark, den tok 20 minutter, så det ble express handling i taxfreen. Stedet ved diket som jeg hadde bestilt, var en perle. Frode fikk rulleskiblikk, og forsvant på tur etter middagen som ble servert i hagen. Huset var en tradisjonelt dansk hus med stråtak, med en nydelig hage, og det var bare en familie til som gjester.
Den gamle Digegard
Torsdag tok vi båten fra Rørby over til Tyskland og suste avgårde på motorveien. Vi har hatt mye morro av "Karta" GPS`en vi har med på tur, for hun vet ikke om nye veier, og må stadig rekalkulere. Før vi klarte å stoppe havnet vi i innenfor grensen til Nederland på et sted som heter Hengelo. Det er 32 grader ute men skyer på himmelen, så vi får kanskje torden til kvelden.

fredag 2. juli 2010

Knallstart på ferien

Jeg ble vekket av en ivrig pode klokken 07:05 og før det var gått en time la vi i vei opp til Veten. Det var varmt ute så det var vidunderlig å gå på tur. Vi var ikke forbauset over å være første mann som skrev seg inn i toppboken denne dagen, og vi traff heller ingen andre turfolk.
Mamma og pappa var også utpå tur, og da jeg var ferdig i dusjen svingte de innom oss med siste rest av turutstyret. Sondre og jeg baker horn og maismuffins til kjøreturen, og fixer huset til Frode kommer hjem. Siden Susanne kommer hjem fra Hove i morgen, trenger vi ikke å stenge så veldig av, men litt ordentlig må det jo se ut etter oss. Bilen er allerede fylt opp med ting og tang så nå legger vi i vei. God sommer alle sammen!!!