Frode Grytten er velkjent for de fleste, bergenseren fra Odda som stadig bidrar til nye kulturelle opplevelser her i Bergen. Hans nye roman Vinter, vinter, vinter, vår er en lesefest av de sjeldne, som innehar mye varme, men også krimelementer og humor - gled deg til denne!
Årets første snø fell over Buardalen då Olga ser mannen sin, Martin, gå frå huset, gå over tunet, i retning hovudvegen. Så forsvinn han og hunden i alt det kvite. Olga har sett mannen sin for siste gong.
Denne desemberkvelden skal kommunestyret ha julebord på Buarheim, restauranten som Olga og Martin driv i lag, under bergfall, like ved isbreen. Martin har nekta å servere politikarar som i lang tid har pressa på for å bygge hotell og gondol her.
Ordføraren og investorane vil gjerne gjøre Odda Great Again. Olga er pragmatisk og på gli. Martin er kompromisslaus og vil ikkje gi seg. Han kjem ikkje heim igjen etter den kveldsturen. Bare bikkja dukkar opp neste morgon, redd og skrøpelig. Kva har skjedd?
Martin Mahler forlot Belfast for mange år siden, og har nå levd et langt og lykkelig liv sammen med Olga Buer i Odda. De har to voksne jenter og har drevet restaurant på Buarheim i en årrekke, hvordan kunne han forsvinne på denne måten?
Olga har en mor på pleiehjem, "den odde kvinna i Odda, sprø som en vårrull". Da hun først ble presentert tenkte jeg hjelp! men det skulle vise seg at hun tilførte humor som traff meg godt. Flere av personene i Rolf Danielsen sin gjeng gjør det samme, men jeg humret mest fordi de er tåpelige i sin oppførsel og sine utsagn.
Når Olga fryktløs terger på seg de skremmende naboguttene med bilkjøringen sin, sitter latteren igjen løst hos meg, men rammen rundt historien er jo ikke noe å le av. Olga og døtrene er i en vanskelig situasjon, restauranten er stengt og det blir god tid til å minnes Martin, som ikke har dukket opp. De deler historier og minner, lytter til hverandre med respekt og kjenner på et samhold som gir dem håp for fremtiden.
Romanen kan ikke akkurat sies å være en kjærlighetserklæring til Odda, men til tross for umulige kommunepamper og heslige naboer, så finner jeg også stolthet over det lille stedet, som prøver å henge med på forandringene.
Naturen fremstår som en egen karakter, for her er mye vær og dårlig føre, de som våger seg ut på tur i fjellet får virkelig kjørt seg. Vinter, vinter, vinter, vår er en bygdeskildring ispedd krimelementer og en god dose konflikter, hemmeligheter og humor.
Historien er på en måte lavmælt og vemodig, men allikevel medrivende til tusen, med en tydelig nerve fra begynnelse til slutt.
Denne må du få med deg ⚅
Forlag: Oktober
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar