Leste du En dag skal du dø og Messe for en morder, så er jeg sikker på at du ivrer etter å komme i gang med den tredje boken i serien Sommer og Ness. Gard Sveen lar ikke leserne sine sitte uberørt å lese, noen ekle scener bør du belage deg på, men Skalpjegeren kan fint leses også av sarte sjeler.
En vinterkveld i 2013 ble sykepleierstudenten Linda Tollefsrud drept på Elverum. Kripos-etterforsker Ulf Sommer ledet jakten på morderen, men det svært brutale drapet forble uløst. Det finnes alltid én sak en politietterforsker aldri glemmer, og for Ulf ble den saken Linda-drapet.
Ti år senere ringer telefonen hjemme hos Ulf. Oppringeren viser seg å være den populære, men omstridte krimforfatteren Jan Inge Farstad. Han kan fortelle at han nylig har blitt kontaktet av en ukjent person som påstår å vite noe sentralt om Linda Tollefsrud-drapet.
Detaljene fra mordet er bare kjent for et fåtall politifolk, Lindas pårørende – og morderen selv. Står Farstad i direkte kontakt med morderen? Eller er det snakk om en lekkasje fra politiet?
Eller kanskje finnes det en siste mulighet. Jan Inge Farstad kan ha iscenesatt alt sammen. Er det han som er morderen? Farstad framstår som noe av en gåte. Da det kommer fram at han bodde på Elverum den vinteren Linda ble drept, blir flere enn Ulf og Agnete mistenksomme.
Ulf Sommer fremstår gjennom de tre første bøkene i denne serien som en troverdig etterforsker, og en mann det er lett å like. Hans forhold til kollegaen Agnete Ness, som nettopp har flyttet inn hos Ulf, blir ikke utbrodert i denne historien, men Amir er i hardt vær, og nye kolleger baner seg vei inn i varmen i gruppen som er satt til å løse denne krimgåten.
Denne historien er fortalt fra en synsvinkel, og selv om etterforskerne ser på gammelt stoff, så holder vi oss i den samme etterforskningsgruppen i nåtid. Bortsett fra når vi hører morderens stemme i noen få sekvenser.
Den innledende etterforskningen viser at lignende drap har skjedd i området tidligere, og dette er tråden teamet begynner å nøste i. Vi blir kjent med et lokalsamfunn, og spesielt en lege, en lærer, en zoolog, en veterinær og opp til flere psykologer/terapeuter, som er med på å lure leseren til å konkludere på hvem morderen kan være.
Selv ble jeg litt koko i hodet av at så mange var interessert i skalpering og/eller unge jenter, jeg følte meg jaget fra den ene mistenkte til den andre. Her får vi den ene ville teorien etter den andre, mye synsing og tilfeldigheter preger også dialogen, når de går gjennom saken igjen og igjen.
Vi kommer heldigvis i mål til slutt, morderen kom ikke helt ut av det blå, og flere observasjoner som var gjort underveis fikk sin forklaring. Skalpjegeren er vel den av alle krimbøker jeg har lest, som har den roligste arrestasjonen av en morder jeg har opplevd, litt forfriskende det og.
Gard Sveen skriver godt, boken er ikke ultraspennende, men har god nerve og god driv. Jeg sitter igjen med tanker rundt hva som skjer med Amir, og er spent på om vi får høre mer om Jenny Stegman i neste bok i serien. Det er ikke tvil om at jeg gleder meg til neste bok, selv om jeg hadde noen få innvendinger til denne.
Jeg anbefaler gjerne Skalpjegeren videre ⚃
Forlag: Cappelen Damm
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar