Og fjellene ga gjenlyd er en roman med mange historier i seg. De er flettet sammen så det blir en helhet. Før vi når slutten har 60 år passert, vi blitt kjent med mange mennesker og opplevd mange forskjellige steder.
Vi starter på landsbygda utenfor Kabul, og er senere også i Kabul, og i små brokker blir vi kjent med karakterene i boken. Andre del er et brev som Herr Marcos mottar, og som er forfattet av Nabi når han har blitt en gammel mann. Dette leser vi før vi vet hvem Herr Marcos er, men mot slutten kommer også han inn i historien.
Handlingen starter med Nabi som i 1947 blir ansatt som "alt mulig mann" av Suleiman Wahdati og hans nye kone Nila. Han forelsker seg fort i Nila, og gleder seg over at vennskapet deres ser ut til å utvikle seg. Nilas store sorg er at hun ikke kan få barn. Nabis bror, som er fattig og bor på landsbygda, har blitt enkemann, og med to barn er det en umulig oppgave for ham å brødfø familien.
Pari, hans lille jente på 4 år, blir derfor solgt til Nila og mannen, og vokser opp som deres datter.
Når Wahdati får slag forlater hans kone ham, og tar med seg datteren deres til Paris, mens Nabi ikke har hjerte til å forlate den syke mannen.
I 1968, da Nabi har vært ansatt hos Suleiman i 21 år, får han vite hvorfor han ansatte akkurat ham, og samtidig røper Suleiman den store hemmeligheten sin. Han ber Nabi som har fylt 40 år, dra og finne seg en kone før det er for sent, men Nabi velger å bli værende.
Så kom krigen. I 2000 midt i Talibans herjinger dør Suleiman, og etter 50 års tjeneste arver Nabi ham.
Brevet til Herr Marcos er ferdig lest og historien fortsetter. Vi er i 2003, og her blir vi kjent med fetterne Timur og Idris. De har levd i eksil i California i 20 år, men er nå tilbake i Afghanistan. Nå får vi også vite hvordan Marcos passer inn i historien, og fortellingen snører sammen trådene sine på en elegant måte.
Smakebit:
Han er tørr i munnen. Han er redd han kommer til å kaste opp og ydmyke seg, bekrefte Amras inntrykk av ham, av dem begge - de velstående, storøyde eksilafghanerne - som er kommet tilbake for å stå og måpe over blodbadet nå da busemennene har dratt.
Dette er en nydelig fortelling, helt i stil med de andre romanene hans. Jeg synes det er vanskelig å gjengi handlingen, for den er bygget opp på en ganske springende måte. Handlingen strekker seg over 60 år, og begynner på nytt mange ganger, men det hele flettes fint sammen til en helhet som ikke bare gir mening, men er utrolig ettertenksom og vakker.
Romanen blir aldri kjedelig, den har fin driv og er vanskelig å legge fra seg.
Khaled Hosseini befinner seg blant eliten når det gjelder denne typen litteratur.
Denne boken kan du glede deg til!
Uten å stusse gir jeg den terningkast 6!
