tirsdag 29. september 2009

Hente seg hjem

Heter boka som Anne Gjeitanger ga ut nå i høst. Etter å ha lest opptil flere bøker som jeg måtte streve meg gjennom og ga lav karakter, ble denne en riktig belønning.
I sen-oldtiden het det seg at Pegasus`s flukt ble betraktet som et bilde på den udødelige sjelen. Og det er nettopp det Tale, billedkunstneren som vi følger i boken, strever med å finne ut av. Hvorfor er vi her?
Boken ble lånt på anbefaling i BT, og siden jeg ikke leser bakpå bøker før jeg leser dem, ble det en stor overraskelse hvilken svane boken viste seg til å bli. Ja, for i begynnelsen tenkte jeg, "å nei ikke en dårlig bok til nå", men den krøp oppover fra en 2`er til en sterk 5`er etter hvert som det gikk opp for meg, at her er en som snakker mitt språk. Boken må leses sakte, med pauser for følelser og ettertanke.
Så vidt jeg kan se fra bibliografien hennes på Wikipedia, er dette hennes fjærde bok, så jeg er glad jeg får anledning til nytt dypdykk i hennes verden.
OBS: Jeg lånte meg den nestsiste boken hennes "Begynnelse i November", og her kjenner jeg igjen karakterene fra den andre boken. Så når Anne Gjeitangers bøker skal leses bør de leses i rekkefølgen de kom ut.
Incontro
Juni, september, oktober, mai
Begynnelse i november
Hente seg hjem

Jeg synes den første boken var så god, at jeg leser dem "baklengs"...

lørdag 26. september 2009

Premiærekveld på teateret


I kveld var det full fart. Jeg har fått æren av å bli medlem av CultureClubb, og i dag var vi på Premiæren til Jan Herwitz. Dette er et stykke som har blitt satt opp med 10 års mellomrom på DNS og nå er det på `an igjen.
Medvirkende er kjente navn som Even Stormoen, Lasse Lindtner og Wenche Kvamme, og de gjorde det til en innertier.
Før teateret møttes vi jentene (Kari, Anne Mai, Hildegunn og jeg) på Cafe Opera og "varmet opp" med deilig middag og en jubelflaske. Jeg har vært så heldig å fått Solveig sin plass denne gangen, siden hun ikke kunne.

Høyeste toppen i Sund Kommune

heter Førdesveten og raver 284 moh. Vi valgte NilsOS sin veiforklaring fra Førde og den fungerte veldig bra. Parkerte ved postkassene og gikk inn på den flotte gården, hvor stien startet rett bak. Vår tur ble gjennomført i regn og tåke, men som Nils sa var stien veldig "tørr". Turen opp tok ca 45 minutter. Litt uheldig med fotograferingen av varden siden det var umulig å ha øynene åpne i yr og vind. Før vi nådde toppen hørte vi en susing/during som ble sterkere, og like før toppen steg det fram en radar fra tåken. Stien var tydelig hele veien og ingen problem å finne frem. Neste topp på turen skulle vært i Fjell men nå er vi så våt og i beit for tid, at vi kjører hjem.

Øygadens høyeste topp

heter Blomøyknuten og ligger ved Blomvåg, hele 74 meter over havet. Ikke en tur som anbefales, men for oss som skal på alle kommuners topper så hører det med. Vi parkerte ved en bussplass, krysset veien og gikk inn en innkjørsel til et par hus. På WWV.no hadde jeg lest litt veibeskrivelser uten å bli særlig klok, og jeg skjønte hvorfor. Toppen og stengene oppå den, så vi hele tiden, så det var bare å forsøke å ikke trakke for mye i folks hager. Turen opp tok 10 minutter. Til sånne turer er det mer enn godt nok med kartene fra http://www.godtur.no/

fredag 25. september 2009

Er du født med sølvskje i munnen?

Har du hørt om Ionisert kolloidalt sølv?
Er du klar over at de fleste av våre vanligste infeksjoner kan bekjempes på en enkel og meget effektiv måte?
Ionisert kolloidalt sølv er et mineraltilskudd som styrker kroppens immunforsvar, igangsetter kroppens elektromagnetiske spenningsfelt samt eliminerer alle patogene (sykdomsfremkallende) virus, bakterier og sopp. Sølv har i tusenvis av år vært kjent for sine antibakterielle egenskaper.
Frem til antibiotikum ble patentert på begynnelsen av 1930-tallet, var sølv legemiddelindustriens viktigste våpen i kampen mot sykdommer. Har de glemt dette i dag? Hvorfor? Ionisert kolloidalt sølv ble effektivt benyttet mot miltbrann og tyfus i allerede i 1880, det eliminerer alle våre resistente bakteriestammer som herjer sykehusene, og har gjennom utallige forsøk bl.a. på UCLA, blitt dokumentert effektivt mot bl.a. HIV.
Les om helt ufarlige virkningsfulle naturpreparater som Glukosamin, MSM, Stevia, Tryptofan, Serotonin, som er forbudt, og fult lovlige substanser som vi absolutt ikke har godt av, som Prosac, Aspartam og Sukralose.
Klikk på overskriften og les hele artikkelen.

tirsdag 22. september 2009

Solskinnstanker

* Aksepter kjedelige hendelser i livet ditt. Hver dag opplever du hemninger, feiltagelser, dustete adferd fra andre. Se på det som leie man betaler for å leve.
* Ha et åpent sinn. Det finnes mer muligheter til lykke enn man tror. Nyt øyeblikkene og husk dem…
* Ta deg tid til å være lykkelig. Det er viktig å stoppe opp, både fysisk og mentalt. Å ta pauser er en betingelse for lykkeopplevelsen.
* Plei dine sosiale bånd. Ikke la en dag gå, uten at du tenker på eller treffer noen du er glad i.
* Prøv å være i kontakt med naturen hver eneste dag.
* Vær takknemlig og ydmyk for det fine som hender deg. Takknemlighet gjør deg lykkelig og øker sjansen for sosiale bånd.

søndag 20. september 2009

4 nye Trimtoppen koder er i boks

Litt tøff start på dagen siden Frode og jeg var på fest(er) i går, men med tur-turboen klar kl. 0900 var det ikke annet å gjøre enn å snøre støvlene.
Vi kjørte inn til Hjortland, og gikk opp til Vikinghytten derfra. Hytten var åpen for første gang (vi går sjelden tur på byfjellene på en søndag) og vi fikk kjøpt varm sjokolade. Regnet innhentet oss på vei fra Vikinghytten til Rundemannen hvor dagens andre kode står. Heldigvis ga det seg når vi kom inn på veien ned til Brushytten. Sondre fikk slippe unna støvlene og fikk tørre tursko på seg til resten av turen.
Fløyvarden var siste stopp for i dag før vi satte utfor og havnet via litt ukjente veier i Sandviken nede ved bussen.

lørdag 19. september 2009

Høgafjellet 868 moh


Høyeste toppen i Osterøy Kommune skulle bestiges i dag. Vi startet med 50 min. kjøretur som endte på parkeringen til turlagshytten Treet. Herfra benyttet vi medbrakte sykler og syklet de 2 km. innover veien til hvor stien starter. Det er skiltet og første halvdelen av turen kan du se stien. Selv om den var bløt så gikk det lang tid før vi var våt igjennom. Når en kommer litt oppå, blir det mye berg, og stien forsvinner, men der er satt ned stenger med påmalt gul tupp, samt en del minivarder som viser vei. Vi brukte drøye to timer opp inkl. en kjapp spisepause. Været var skiftende, litt vind, litt våt tåke som forsvant etterhvert, men ikke regn. Varden på toppen var utstyrt med bok og termometer som viste 6 grader. Nå begynner sekk-bære sesongen for meg, når vi må ha med en egen sekk til ekstratøy.


torsdag 17. september 2009

Neal Donald Walsch til Bergen i morgen

Når en er aktiv leser av det alternative bladet Ildsjelen, og deltager på de årlige alternativmessene i Bergen, går det ikke an å ikke ha hørt om denne mannen. Hans bøker "Himmelske samtaler" har solgt 10 millioner eksemplarer på verdensbasis. Den første av de tre bøkene hans lå på NY Times bestselgerliste i 2,5 år.
De i alt åtte samtalebøkene med Gud er blitt oversatt til 37 språk og har inspirert til viktige forandringer i livet til alle som har lest dem. Når Neale Donald Walsch blir bedt om kort å fortelle hva Gud vil si oss mennesker, svarer han alltid: “Dere har tatt feil av meg!” Bøkene til Walsch har omdefinert Gud og er med på å endre det åndelige paradigmet, slik at nye oppfatninger om Gud og livet kan vokse frem. Han sier at det finnes bare én Gud, som er den samme for alle mennesker. Gud er kjærlighet og livet, og gudsenergien er i oss alle. Vi er alle deler av en større helhet. Denne gudsenergien er ikke dømmende, men aksepterende, vennlig og medfølende. På den måten er Walsch sitt budskap med på å frigjøre menneskene fra undertrykkelse knyttet til trosoppfatninger om Gud og livet
Han kaller seg en moderne åndelig budbringer, og kan gi de som søker litt utover seg selv, en ny innsikt.
Jeg for min del har lest litt av ham, men ble mettet for jeg syns han gjentok seg selv, men skal selvfølgelig på foredraget i morgen kveld, for å høre og se ved selvsyn en så "stor" mann.
På den norske siden til Walsch under artikler finner du masse stoff om og av ham, hvis du våger...

søndag 13. september 2009

Første turen i ny båt

Litt av en jomfruhelg dette, ny hytte og ny båt. Som en kan se av bildene var det høy puls på de voksne på denne første turen. Sondre tok det hele med stoisk ro. Været og vinden var perfekt for nybegynnere i seilbåt, og alt gikk strykende. Vi øvde oss litt på å krysse frem og tilbake over Sørfjorden, men vi var ikke lenge utpå for pulsen var høy. Vi får ta det i små doser.
Frode har vært utpå med pappa noen ganger, og bortsett fra et par turer med pappa i en tidligere seilbåt han hadde, har ikke jeg seilt etter jeg solgte den båten jeg kjøpte for konfepengene. Planer for sommerferie 2010 inkluderer en liten ukes tur i seilbåten. Kanskje vi kommer helt til Tysnes?

Første tur til hytten på Kvamskogen


Været var ikke det beste fredag da vi reiste opp, men vi skulle vaske oss inn i hytten så det var ikke så viktig. Rart å komme inn i en hytte som skal være "vår" i et år, og se alt det nestenpersonlige pø`et som sto igjen. Vi fylte opp nips i esker og tørket støv, vasket kopper, fat og bestikk og skrubbet stekepanner. Utenfor hugget Frode ned urskogen, mens jeg skrubbet et grønngrått bord nesten hvitt igjen. Sondre øste båten så det ble en tur utpå.
Ganske fornøyd med resultatet, la vi i vei på vår første lille tur som gikk rundt Longvotni. Vi var ikledd oljehyre på grunn av det våte terrenget, men det regnet ikke. Kjekt å se andre siden av vannet som vi har utsikt utover. Turen rundt i somletempo tok 1,5 time. Frode så en hare, og Tine så en stor hegre.
Lørdagskvelden spilte vi Geni og drakk rødvin.
Hytten har et soverom med 4 senger, kjøkkenkrok, stue, toalett og gang. Den har litt lav takhøyde for Frode, som kommer til å få kul i pannen en helg om ikke lenge.
Jeg tror vi kommer til å få mange fine helger her oppe, og vi har allerede merket av flere topper vi bare "må" opp på, både med og uten ski på beina.
Utsikt fra hytten, med Sondre og Frode i båten.

tirsdag 8. september 2009

Upperdog

På tross av en hektisk leseuke ble det i dag tid til kinotur med Hildegunn. Jeg har aldri helt fått dreisen på Norsk film, men denne har fått så god kritikk, og "alle" sier at jeg MÅ se den, så da så.
Sånn begynner en av anmeldelsene som var tidlig ute og ga filmen en sekser: «Upperdog» – det er en god tittel. Den refererer til en ung og velkledd, vellykket og velstående mann som behandler andre som underdogs. Han er vokst opp på Oslo Vest, og tidlig i filmen lusker han tilbake til mor og far for å få en slags asyl fra virkeligheten. Axel er snørrhoven kjønnsfasist, og nå føler han seg sveket.
Det er et av mange kryssende og overlappende temaer i Sara Johnsens film. Mozart er et annet. Mozart setter ulike stemninger til sosiale skiller og bevegelser.
Jeg likte filmen veldig godt, morsom og samtidig masse følelser.

Den store leseuken

Faren ved å aktivt bruke biblioteket og bestille bøker, er at en plutselig får beskjed om å komme å hente, ikke bare en eller to men tre bøker. Jeg har til vane å lese bøker med ventetid, så fort jeg kan, for å bidra til å minske køen for de bak meg, så nå er det bare til å sette seg ned.
Første bok ut er Linda Olsson`s "Taushetens konsekvenser". Hennes forrige bok "La meg synge deg stille sanger" var fantastisk, så denne har jeg sett frem til. Etter 50 sider er jeg allerede frelst. For et språk, jeg skjønner ikke at hun får det til. Siden jeg ikke leser bakpå bøker, hvis jeg kan unngå det vil jeg heller ikke gå inn på hva den handler om, men den anbefales sterkt!
Neste bok ut er Kjersti Annesdatter Skomsvold`s bok "Jo fortere jeg går jo mindre er jeg". Denne bestilte jeg etter en god anmeldelse i BT.
Siste bok ut blir Kate Morton`s "Den glemte hagen". Denne har jeg ventet på etter jeg avsluttet "Tilbake til Riverton" som var en kjempebok.

søndag 6. september 2009

Spania-Frankrike-Andorra

Ferie er deilig! I alle fall når været er nydelig og alt går som det skal. Vel fremme i Barcelona satt mamma og pappa og ventet på oss på hotellet. Vi tok rommene i øyesyn, og bega oss ut i gatene. Etter en sen lunch og litt vandring, plasket vi i bassenget.
Fredag gikk med i sin helhet til bussturen rundt i byen. Vi hoppet av i Gaudiparken hvor vi tok en runde, og fylte på med veske. Neste stopp var Barcelona FC sin arena, hvor Sondre og Frode tok turen inn, mens vi andre nøt solen utenfor.



Lørdag hentet vi leiebilen og kjørte til leiligheten som ligger nord for Perpignan et lite sted som heter Le Barcarès. Her var det flott! Varmt og deilig, strand og basseng og søndag koste vi oss her. Mandag kjørte vi inn til Perpignan by, men fant den stengt mer eller mindre, så vi sporet opp en Carrefur og fikk handlet inn til hele uken.
Tirsdag tok vi turen til Andorra. 4 timers kjøring hver vei så det ble litt av en tur. Bortsett fra typiske taxfree varer så var vi ikke imponert over prisene, de var de samme som i Barcelona. Ikke mye annet å se enn butikker, bortsett fra flotte skihoteller (som sto tomme)
Onsdag ble en fin dag. Først oppsøkte vi en liten landsby kalt Eus. Utrolig idyllisk og koselig.
Deretter var vi inni Villefranche-de-Conflent som var en fin levende liten by med en stor mur omkring. Virkelig flott! Til sist besøkte vi Les Grandes Canalettes en dryppsteinshule med imponerende stalagmitter (fra grunnen) og stalaktitter (fra taket). Stemningen var trolsk, og vi gikk andektig omkring.
Vi fikk oss en dag hvor vi var i en middelalderborg, men med guidetur på fransk kom vi litt til kort. Vi fant små landsbyer, og en hvor vi "vasset" i rødvin i gatene.
Lørdag var det tid for å reise hjemigjen. Vi sa ha-det til mamma og pappa som forsvant til Spania for 4 nye uker i solen med bobilen, og kjørte til Figueres en liten by over grensen til Spania hvor
Dali museet finnes. Vi kom heldigvis før køen, og fikk en fin time i museet. Jeg trodde han bare hadde laget smeltede klokker, men han var en virkelig talentfull kunstner som kunne litt av hvert. Artige innstallasjoner gjorde rundturen skikkelig gøy. Deretter la vi oss i 160 på motorveien og suste de siste 150 km tilbake til flyplassen.