Etter å ha lest en medrivende omtale av Nattseileren på bloggen Artemisias Verden, var jeg rask med å sjekke ut Bookbites for å se om boken var ledig. Det var den, og jeg var i gang med en uhyggelig kriminalroman med alt hva den dramatiske nord-norske naturen har å by på som bakteppe.
Jenny forsvinner sporløst fra Harstad sentrum etter en kveld på byen. Lillebroren hennes Jakk blir raskt anholdt og mistenkt for drap. Gutten er ute av stand til å gjøre rede for seg, og blir sendt til Åsgård psykiatriske sykehus. Jennys forsvinning forblir et mysterium.
Politiet konkluderer med at Jakk har drept søsteren sin, da han blir funnet full av blod på Kvæfjordeidet. Noe lik finner de ikke, så allerede i begynnelsen av boken glimter etaten til med dårlig politiarbeid.
Jakk blir innlagt på Åsgård psykiatriske, hvor han får utredet det som omverdenen antar er opptil flere alvorlige psykiske lidelser. Så rømmer han, og det er ved denne flukten at ballen igjen er kastet over til politiet.
Nå er det Anne-May Anger, eller Annemor som hun kalles, som tar ansvar på Politihuset i Harstad, hun er nysgjerrig og på hugget, og slår seg ikke til ro med lettvinte løsninger, sånn som mange av kollegene sine.
En annen tøff jente vi blir kjent med er Jeanette, som er sjef på fiskebåten vi skal ut med. En av mannskapet blir forhindret like før de skal legge fra kai, og "tilfeldigvis" står Jakk på kaien og søker hyre. Uten at hun vet så mye om ham, får han være med. Det er et røft miljø om bord, mannskapet har jobbet sammen lenge, de dekker over for fyll og dop, godtar hverandres litt outrerte sider og har en nedlatende og litt ondskapsfull tone mot Jakk som er ny.
Annemor begynner å grave i Jakk sin fortid, og får kontakt med en høygravid politibetjent i Tromsø som har noe å bidra med. Det er ikke tvil om at disse to kvinnene er de som driver saken frem mot avsløringene som skal til, mens etterforskere av det motsatte kjønn, helt tydelig har noe å skjule.
I Nattseileren er det kraftige spenningsmarkører i alle ledd, spesielt karakteroppbyggingen bærer preg av at veldig få er til å stole på. De klaustrofobiske scenene om bord i tråleren fikk hjertet mitt til å banke hardt, og stormen som innhentet dem fikk gulvet til å gynge i hytten hvor jeg leste.
Jeg hadde litt problemer med å skille de forskjellige tidene historien ble fortalt fra i begynnelsen, men det gikk seg til etter hvert. Hva som skjedde med Jakks søster Jenny, som dette egentlig handler om, hører vi om i små drypp gjennom hele historien, og etter en stund begynner det egentlige plottet å åpenbare seg.
Heine Bakkeid har igjen klart å skremme livskiten av meg, der jeg satt og leste i en mørk hytte på fjellet, uten noen hyttenaboer. Jeg har lest fem av Bakkeids utgivelser, og denne her er i mine øyne den beste av dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar